Alle snakker om skogen, og mer til!

Skogen er evig aktuell, men måten vi snakker om den endrer seg gjennom historien. I kunsten skildres den også på forskjellig vis. Derfor er det spennende å kunne vise norske kunstneres forsøk på å avbilde skogen i et stort tidsrom, fra de romantiske skildringene på 1800-tallet og langt frem i vår tid. I spennet fra J. C. Dahl og Thomas Fearnley til Jakob Weidemann og Frans Widerberg vises sentrale verker fra en rekke av landets største kunstnere i denne utstillingen som har fått navnet «Alle snakker om skogen».

Blaafarveværkets nærhet til skogen gir muligheter for å vise både kunstnere og motiver med lokal tilknytning. Gustav Wentzels «kveldsstemning» fra 1883 er et godt eksempel på det da det er malt på Haugfoss som elev på Frits Thaulows friluftsakademi.

Læremester Thaulow er også representert på utstillingen med tre malerier. Men kunstneren med den største lokale tilknytningen er Theodor Kittelsen. Med Kittelsenmuseet på Koboltgruvene, der en av Norges største samlinger av eventyrkunstnerens originaler befinner seg, er Kittelsen den vi kjenner best. Da er det nesten så det er skrevet i stjernene at et scoop av de sjeldne i skulle inntreffe når planleggingen av utstillingen var i gang.

Tirilil Tove på Værket

Som Blaafarveværket og utstillingens kurator Sverre Følstad skriver i utstillingskatalogen:

Auksjonshuset Grev Wedels Plass Auksjoner tilbød den 8. juni 2023 Theodor Kittelsens billedserie Tirilil Tove. Til sammen 12 bilder, som var bestilt av Kittelsen i 1900 og siden var holdt samlet innenfor samme familie. Forhåndsinteressen for serien var betydelig. Etter en frisk budrunde med flere deltakere fikk en privat kjøper tilslaget. Dagen etter ble serien langtidsdeponert i Blaafarveværkets samling. Noe langt mer enn et klapp på skulderen, eller et spark i baken, for å sette sammen en utstilling med tema skogen, kan knapt tenkes.

Sverre Følstad

Serien ble malt året etter at Kittelsen flyttet inn i Lauvlia i Sigdal. Utgangspunktet var at kunstsamler Olaf Schau hadde sendt en bestilling på «et par bilder», som Signe Endresen skriver i utstillingskatalogen. 1.000,- var forhåndsbetalingen for prosjektet som endte med 12 tegninger utført med blyant, penn, fargestift og akvarell på papir. Tittelen er hentet fra sagnet «Tirrelil Tove og Tyvenborg» som ble samlet av Andreas Faye på Ringerike og utgitt første gang i 1833. Senere benyttet Johan Sebastian Welhaven disse sagnene som inspirasjon til sin diktning. Kittelsen refererer til både Faye og Welhaven i bildene.

Rekkefølge er et poeng når man skal vise en serie. Kittelsen selv nummererte Tirilil Tove. Selv om den opp gjennom historien er vist i flere forskjellige rekkefølger kan du på Blaafarveværket se den i Kittelsens originale rekke. Et eget rom er dedikert og slik at Kittelsens skildringer av dyr, stemning og mennesket i skogen kan betraktes for seg selv.

Det er til sammen 26 kunstnere representert i utstillingen. Navn som Balke, Baade, Welhaven Heiberg, Hertevig, Sørensen og Cappelen er i tillegg til de ovennevnte navn som klinger godt i norsk kunst.

Titteskapelser – dioramaer i Kittelsengalleriet

Hva er et diorama? Det kan nok mange spørre seg selv når man hører det for første gang. Store Norske leksikon forteller oss at det er «et illusjonistisk tredimensjonalt helhetsbilde oppnådd ved hjelp av dekorasjoner og gjenstander».

Når Ingvild Eiring inntar Kittelsenmuseet med sine dioramaer er det mus som spiller hovedrollen. I størrelsen 1:12 har hun laget små tablåer som viser ulike scener fra kulturhistorien gjennom århundrer. Håndverket og detaljrikdommen er imponerende når man ser musene spille menneskelige karakterer med den største selvfølgelighet.

Gnisten til denne utstillingen kan man si ble tent på Instagram. Da Eiring viste frem sitt diorama «Lost forever Time and Space» fra 2023, som viser en sovende vaktmann foran verker skapt av en av Eirings store forbilder, Theodor Kittelsen, var kurator Sverre Følstad solgt.

Selv beskriver Ingvild Eiring sitt forhold til Kittelsen slik:

Theodor Kittelsen is an artist who is close to my heart. The scene I have created is a tribute to his art. Five well-known motifs have been chosen and I have painted miniature replicas in oil. The frames are made of wood and metal. The guard assigned to guard the treasures is a mouse molded in polymer clay, burned and painted. The clothes are made of black wool and white cotton. As a viewer, you can see him quietly dozing off, into a dream-like state that the paintings put him in. With the diorama, I wanted to express the adventurous influence that I myself experience from Kittelsen's drawings and paintings. The environment is inspired by the Adventure Room at the National Museum.

Ingvild Eiring

I tillegg presenteres et helt nytt diorama i denne utstillingen der scenen er lagt til Koboltgruvene. Har man vært på gruvetur i Koboltgruvene kan man kjenne seg igjen. Og gruvearbeiderne spilles selvfølgelig av mus.

KELIM på Nyfossum

Tømmerlåven på Nyfossum har lang tradisjon med utstillinger av kunsthåndverk. All verdens fargeprakt kommer til syne i teppene som vises i Tømmerlåven på Nyfossum i 2024.

Betegnelsen Kelim beskriver selve vevteknikken. Kelimvev er vanlig I Nord-Afrika, Tyrkia, Iran, Afghanistan, Usbekistan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Aserbajdsjan, Georgia, Armenia, Dagestan, Tsjetsjenia, med flere. I Norge og i resten av verden er disse teknikkene også utbredt. Denne enkle, grunnleggende vevteknikken har eksistert i tusener av år. I Persia, nå Iran, vet vi at mange landsbyer vevde tepper med sine egne, stedstypiske ornamenter som ble deres særmerker allerede for 1000 år siden, og de har eksistert opp til vår tid. Kelimvev er kunsthåndverket som opprinnelig hørte hjemme blant nomader og landsbyfolk, mindre i byene, og er levende i vår tid. Utstillingen vil vise et rikt utvalg av antikke varianter utført med håndspunnet og plantefarget ull, alle i meget god stand.

Lars Nygård er mannen som lager utstillingen. Hans erfaring med orientalske tepper strekker seg flere tiår tilbake. Nygård sin erfaring med Blaafarveværket gjør også det da han var med og laget utstilling på Nyfossum allerede på 80-tallet.

Med disse tre utstillingene skal alle kunne reise hjem etter en dag på Blaafarveværket og ha sett noe de likte, lot seg begeistre og fascinere av.