Litt om kvinnelige malere i utstillingen Nationalmuseum på Blaafarveværket

Det første bildet man møter i utstillingen er et selvportrett av Elisabeth Keyser, utført i 1880. En selvbevisst og ambisiøs ung kunstner, som i løpet av sitt 47 år gamle liv opplevde en stor kunstnerisk fremgang som ble rikelig merittert, både i form av prestisjetunge portrettoppdrag og årviss deltakelse i den franske salongen. Blant hennes venner fantes Ingeborg Westfelt-Eggertz, som i likhet med Keyser drev undervisning for andre kvinnelige kunstnere.

I Frankrike fantes et eget pensjonat forbeholdt kvinnelige kunstnere, beliggende i Rue Nòtre Dame de Cham n:r 77. Med en ukebetaling på 40 franc var kost og losji dekket, og det uformelle malerfellesskapet må ha vært givende. Sommerstid ble ofte brukt til reiser, slik vi ser i Westfelts maleri fra Meudon, som ble gitt til venninnen Keyser.

Grèz-sur-Loing var et annet sted der mange kunstnere var samlet om sommeren. Blant kunstnere som oppholdt seg i korte eller lengre perioder i Grèz finnes blant annet Julia Beck, Karin Bergöö, Karl Nordström, August Strindberg, Richard Bergh, Nils Kreuger, Carl Larsson og Christian Skredsvig. Det fantes to pensjonater å velge blant: Laurent eller Chevillon. Sistnevnte ble etter hvert en permanent bolig for Emma Löwstädt-Chadwick og hennes amerikanske mann, kunstneren Francis Brook Chadwick.

I utstillingen på Blaafarveværket vises tre verker av Hanna Pauli, deriblant det tidlige hovedverket Bayersk bondflicka. Utgifter til modellen delte hun med sin studiekamerat Selima Tersmeden, som også malte denne unge og hemmelighetsfulle piken.

Et kunstnerisk fellesskap mellom kvinnelige kunstnere ses også i de to små bildene av Elisabeth Warling. Hun ble husket som en kvinne som fordypet seg i kunsten, og viste liten interesse for å hevde sin posisjon innenfor et trangt kunstliv. Ved hennes død konkluderte tidsskriftet Idun slik: «Konsten var henne alltid kär och dess utöfvande en lycka, men sedan skulle ju konstverken protegeras ute i världen, och den konsten förstod hon ej».

Ikke alle de kvinnelige kunstnerne fikk anledning til å kombinere ekteskap og kunstnergjerning. Hildegard Thorell mente at det først var etter å ha inngått ekteskap hun virkelig kunne fordype seg i kunsten. Hun studerte hos danske Bertha Wegmann i flere år: «Du skall aldrig kunna se en manlig artist som har mer käck penselföring, mera kraft, eller vackrare uppfattning af naturen, än hvad Bertha förstår att inlägga i hvad hon målar», skrev Hildegard Thorell selv. Respekten må ha vært gjensidig. I denne utstillingen vises et lite portrett Wegmann malte av sin elev ca. 1880. Visstnok ble det malt på halvannen dag!

I utstillingen møter du også en av de ytterst få maleriene utført av Sofie Werenskiold, nemlig et sommermotiv fra Lille Kirkeholmen Dampsag på Tåtøy. Også ektemannen Erik Werenskiold malte et liknende motiv denne sommeren. Bildet ble skjenket Nationalmuseum av Kong Oscar II i 1905.

Anna Boberg er en kunstner som er kjent for et norsk publikum gjennom sine skildringer fra Lofoten på 1900-tallet. I utstillingen vises et tidlig verk fra hennes hånd, nemlig en akvarell utført på Skuggen i Djurgården. Anna Boberg var født inn i og levde i et kreativt miljø, som en naturlig del av svensk kulturlivs sentrum. Selv om hun aldri gjennomgikk noen formell kunstutdannelse så virker hennes talent å ha vært overbevisende nok til at hun mottok både dekorasjonsoppdrag og utviklet modeller for kunsthåndverk og mønstre for tekstil i sin samtid.

Til forskjell fra Boberg som ikke fulgte noen regulær undervisning, var Emma Toll var blant de første kvinnelige kunstnere som fikk sin utdannelse fra Konstakademien, etter at særskilte kvinneklasser ble opprettet i 1864. Toll fulgte akademiets undervisning i seks år. Bestemmende impulser fra fransk kunst fikk hun under sitt femårige opphold i Paris 1878–83. Utstillingens vinterlige landskapsmaleri har et spennende fugleperspektiv over byen. I bakkant av maleriet ser vi Riddarholmskyrkan, mens Stockholms sentralstasjon såvidt kommer til syne til høyre i bildet.

Selv om Emma Toll var en relativt kjent billedkunstner i sin samtid, så ble hun ikke representert i Nationalmuseum før 2010, da dette verket ble kjøpt.

I utstillingen er Ester Almqvist bare representert med ett verk, nemlig Hängbjörken, malt i 1900. De spennende mønstre som skapes i lysspillet gjennom bjørkeløvet vitner om en sterk livskraft, som innenfor kunsten var et typisk brudd med den lumre nyromantikken som preget 1890-årene og vitnet om en fornyet glede og fremtidstro ved begynnelsen av et nytt århundre.

Med et så bredt utvalg kunstnere som denne utstillingen byr på, vil det for de fleste besøkere være både gjensyn og nyoppdagelser. I katalogen skriver Nationalmuseums utstillingssjef Per Hedström: «… Men utställningen innehåller också en rad målningar som förvärvats av museet under senare år, och verk av konstnärer som varit förbisedda i historieskrivningen … Kanske kommer den här utställningen att bidra till att även de verken med tiden kommer att ses som klassiker.»

Sverre Følstad,
kurator, kunsthistoriker (MA), autorisert konservator NMF

Kilder:
Utstillingskatalogen Nationalmuseum i Stockholm på Blaafarveværket, med tekstbidrag av Per Hedström, Hilde Sandvik, Carl-Johan Olsson og Sverre Følstad.