Morsdag spesial

Beltespenne, hermelinskrave, kyse

Til alle mødre

I dag skal vi hedre Blaafarveværkets mødre. De har lenge stått i skyggen av sine menn, men i dag skal vi ta for oss den viktige rollen mødrene spilte i det gamle verksamfunnet.

I 1845 var den gjennomsnittlige størrelsen på barnekullet til gifte par 3,3 barn pr. par.[1] Her er det verdt å merke seg at de gifte kvinnene gjennomsnittlig[2] intervall mellom svangerskap var 2,2 år helt frem til de kom i overgangsalderen.[3] Selv om det ble mange fødsler, så betydde det ikke nødvendigvis at barnekullene ble store. Dødfødsler var vanlig, og barnedødeligheten var, sammenlignet med i dag, svært høy. På Nymoen og Fossum, var barnedødeligheten (fra 0-5 år) på 15,5 %. På Skuterud var den langt høyere med 38,3 %. Til sammenligning var den gjennomsnittlige barnedødeligheten i Norge på samme tid 19,8 %.[4]

Kvinnene giftet seg gjennomsnittlig i deres 24 år.[5] Det vanligste var at kvinnen ofte var eldre enn sin mann, noe som ofte hadde praktiske årsaker. Det lønte seg for verksarbeiderne å gifte seg med kvinner som var erfarende i hjemmearbeid. Det var slik at da mannen var borte halve døgnet på arbeid, så måtte kvinnen rydde, vaske, lage mat, stelle barn og husdyr, tilvirke klær og stelle åkerlappen. Slik sett var det ekstra viktig at kvinnen var erfaren ettersom hun fikk en stor arbeidsbyrde som hun måtte bære relativt alene.

Da barna ble født kan vi anta at det var moren som stod for det meste av oppdragelse og stell. Dette varte helt til barna ble rundt 7 år, da de begynte på skolen. Det var vanlig at moren forberedte barna på skolestart ved å lære dem noe lesing.

Statistikk og forskning er en ting. Den gir oss det store bilde, men kanskje ikke så mye følelsen av hvordan det var. Derfor er det valgt ut to beretninger til slutt, der vi får en mer personlig skildring av hvordan mødrene ble oppfattet av sine barn.

Fra doktorgården til Nymoen

Henriette og Frits Thaulow vokste opp i doktorgården på Nymoen. Begge etterlot seg memoarer. Henriette skrev følgende om sin mor:

Ud af mine barndomsminder tages lös stiger en figur frem, klart vakkert og evigt. Det er bildet af mor […] Vort hjem var til det yderste tarveligt. Paa grund af fars mange spekulationer og deraf fölgende reiser, som foruden hans doctorgjerning i det svære distrikt optog al hans tid; og fordi mor styrede sit store hus selv, læste med os börn og desuden i sin fritid? ogsaa dyrkede sin lille lyst at skrive, saa levede vi ensomt og stille.[6]

Henriette Thaulow

Hennes bror, Frits, skrev følgende om sin mor:

Min Fader var ved sin Stilling som Læge aldeles afskaaret fra at varetage sine Börns Opdragelse, og denne paahvilede derfor helt og holdent min Moder, men paa min Moders dybe, fölelsesfulde Gemyt fik desværre Sösterens Theoremer en afgjort Magt. Min Moder var det kjærligste og blideste Menneske, som tænkes kan. Ligeoverfor sine Börn og deres Velværd kan jeg ikke tænke mig nogen Opofrelse eller noget Martyrium, som hun ikke slulde kunnet underkaste sig, og den Maade, hvorpaa hun, den unge uerfarne Husmoder, ved Siden af et betydeligt Husvæsen gjennem flere Aar fandt Tid til ogsaa at være sine Börns daglige Lærerinde, er beundringsværdig.[7]

Frits Thaulow

Det skal også sies at Thaulowbarna sine beskrivelser av sine foreldre avdekker et komplekst forhold til sine foreldre.  

Livet var nok hardere for familiene til verksarbeiderne. I Gamle Modum (1991) kommer det frem hvordan livet fortonet seg for Peder Andersen Nordsiden (f. 1811) og hans sønn Andreas Pedersen (f. 1834). Artikkelen tar utgangspunkt i Pedersens egne beretninger om sitt liv. Mødrenes viktige rolle kommer også frem i Pedersens beskrivelser.

Spesielt beskrivelsen av lille Peder som i en alder av 11 år måtte ta den lange veien til gruvene (ca. 1 mil fra plassen Nordsiden) mitt på natten for å rekke frem til arbeidsdagens start kl. 05.00. Dårlig vær og føre kunne gjøre veien vanskelig for 11-åringen, som også var liten av vekst. Derfor var det nok godt å ha en omsorgsfull mor som passet på:  

Bedstemoder fulgte ham da ofte i Sne og Slud og bar Nisten for den til Livets Alvor og Kamp saa tidlig viede Søn.[8]

Vi på Blaafarveværket ønsker med dette en riktig god morsdag til alle mødre!

Bilde: Av Painted by Peter Petersen, photograher unknown. – Portrait of Nicoline Thaulow, née Vibe, (1807-1885), by Peter Petersen 1833, The Norweguian Portrait Archive., CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=104725660


[1] Sæther, Per: »Modum Blaafarveverk». Utg. Universitetet i Oslo, Inst.for folkelivsgransking. 1979. s. 64

[2] Dette basert på et tilfeldig utvalg av 10 familier fra Fossum i perioden 1820-40-tallet

[3] Sæther, op.cit. s. 66

[4] Ibid. s. 67-68

[5] Ibid. s. 69-70

[6] Henriette Thaulows memoarer

Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved:

Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter ved Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen

Modum, 2. januar 2015. s. 42

[7] Frits Thaulows memoarer

Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved:

Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter ved Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen

Modum, 2. januar 2015. s. 16

[8] Hundstadbråten, Kai: «Fra Blaafarveværket for 150 år siden». Gamle Modum. Utg. Historielaget. 1991. s. 12