Doktorgården på Nymoen
Utgangspunktet for Blaafarveværkets UNESCO utstilling er den nyinnkjøpte Doktorgården på Nymoen. Huset ble bygget mellom 1827-28.
EN DEL AV HELHETEN
Bygningen skulle huse den nyansatte verkslegen, Ludvig Holberg Arentz, og hans familie. Fra Arentz tid ble huset benyttet av verkets ansatte leger helt frem til 1890-tallet.
Blaafarveværket var forpliktet ved lov å ansette en lege eller kirurg. Det måtte alle bergverk som opererte i Norge. Denne skulle ta hånd om arbeiderne. Bergverk var farlige arbeidsplasser. Skader var dagligdagse hendelser. Dessuten levde store familier trangt i små samfunn. God grobunn for epidemiske sykdommer.
Legen kunne ha mange pasienter. Verkslege Heinrich Arnold Thaulow hadde i 1842 ansvaret for 3000 mennesker. Operasjoner ble foretatt, primært amputasjoner. Sykdommer ble behandlet med urter, salver, årelating, klyster og brekkpulver. Ved epidemiske utbrudd ble karanteneordninger satt inn.
Alle fast ansatte hadde rett på inntil 2 måneder halv lønn ved sykdom, og full lønn på inntil 2 måneder ved skade. Ved uførhet eller alderdomssvakhet kunne arbeiderne søke om fattigstøtte fra verkets egen fattigkasse. Skriftlige sykesedler og attester fra legen var avgjørende for at arbeideren skulle få tilgang til disse sosiale godene. Doktorgården her på Nymoen blir slik en manifestasjon av sosialhistorien til Blaafarveværket på Modum.
Thaulow-Dedichen
EN FAMILIE SOM SATTE SPOR
Det foregikk en bevisst satsning på en god helsetjeneste på Blaafarveværket. Da dr. Heinrich Arnold Thaulow ble tilbud legestillingen i 1839, hadde han aller de gjort seg bemerket ved å introdusere den europeiske badekulturen ved å anlegge kurbadet Sandefjord bad (i 1837).
Det hørte til stillingen som verkslege å ivareta legebehov for den enkelte ansatte og deres pårørende, men også utarbeide helsebringende systemer for verkssamfunnet.
Legen var apoteker, og laget de nødvendige preparatene for medisinsk behandling. Dr. Thaulows bror Harald Thaulow drev Løveapoteket i Christiania. Thaulow-familien representerte et kulturelt sentrum i den unge nasjonen Norge. Doktorens tremenninger var Henrik Wergeland og Camilla Collett, selv var han onkel til maleren Frits Thaulow.
I 1860 ble Hans Gabriel Sundt Dedichen ansatt som assistentlege ved Blaafarveværket. I 1862 inngikk han ekteskap med en av dr. Thaulows døtre, Henriette. Etter hvert ble dr. Thaulow engasjert i Modum Bad, som han grunnla i 1857. Dr. Dedichen overtok hans stilling som verkslege på Blaafarveværket i 1862 og flyttet inn i Doktorgården.
Blant Dedichens ni barn finner vi flere som utmerket seg både lokalt og nasjonalt på forskjellige måter. Henrik Dedichen reformerte behandlingen av psykiske lidelser og hadde fremtidsrettede vurderinger av blant annet synet på homofili. Kjemikeren Georg Maria Dedichen var produktutvikler på Freia og blant annet ansvarlig for Firkløver og Monolit. Hagbart Dedichen grunnla Modums første elektrisitetsverk og kristianialegen Lucien Dedichen grunnla Modum tuberkulosehjem.
Gjennom dr. Dedichens sønner ble det også knyttet nære bånd til Kristiania-bohemen. Gjennom det såkalte Friluftsakademiet som Frits Thaulow iscenesatte på Modum høsten 1883 ble realismen lansert i norsk kunst. Møtestedet for de unge kunstnerne, deriblant Edvard Munch, Kalle Løchen, Jørgen Sørensen og Gustav Wentzel var legeboligen. Moderne ideer ble flittig diskutert over bordet. Både Johan Fredrik Thaulow og Henriette Dedichen nedtegnet omfangsrike skildringer fra sine liv. Disse er i dag unike kilder til forståelsen av livet på Modum på 1800-tallet.
