Nymoen skole

I dag er dette et åpent, men ubetjent museum der du kan få vite mer om skolehistorien på Blaafarveværket. Kulturstien Nymoen Rundt er skiltet innom Nymoen Skole.

Visste du at Modum Sparebank ble konstituert i Nymoen skole sine lokaler? I arkivet finner vi et dokument signert 15. februar 1841 der Blaafarveværkets ledelse gir tillatelse til å benytte skolens lokaler. Her er dokumentet i sin helhet:

«Blaafarveværket har intet imod, at Sparebankens Direction indtil videre indrömmes Dispsition over Nyemoens Skolelocale hver 2.den Lönningsdags Eftermiddag fra Kl. 3 af, saa at i samme Indskud og Udlaan af Sparebanken kan foregaae.

Ogsaa vil Værket drage Omsorg for Localets Opvarmelse og Oplysning, samt Reengjörelse för og efter Afbenyttelsen, forelöbigen 2 Gange, hvorefter vi skulle opgive og fordre erstattet de dermed forbundne Udlæg, og dernæst forvente betimelig Underretning, om Directionen hermed finder sig tjent. Hvilket i anledning Hr. Pastor Bechs Skrivelse af Dato herved meddeles.

Fossum d. 15.de Februar 1841. ærbödigst pp Modum’s Blaafarve Værk Gv. Benecke»

Nymoen skole frem til 1898 – Da verksskolen ble tatt igjen av det offentlige

Både Nymoen og Skuterudflaten ble drevet videre av Blaafarveværket. Etter konkursen i 1849 kom først Britiske eiere, Goodhall & Reeves, og så Saksiske eiere, Der Private Sachsiche Blaufarbenwerk-Verein. Så lenge verket var i drift, så var det lovpålagt å holde skole.

Under utbedringen av den offentlige skole i Norge, på 1860-tallet, jevnet forskjellen mellom verksskolene og de øvrige skolene i Modum. Samtidig som den offentlige skolen utbedret sine tilbud, så ønsket Blaafarveværkets saksiske eiere at Modum kommune skulle ta over driften av verksskolene. Dette ønsket ikke kommunen, og verket fortsatte skoledriften frem til starten av 1900-tallet.[8]

Skoletilbudet ved Nymoen skole var, pr. 1863, som følger: De var 19 uker og 4 dager lovpålagt skole, samt 25 uker med frivillig skole dette året. Undervisningsuken var 30 timer, med fri lørdager.[9] Undervisningen bestod av bibelhistorie, katekisme, bibelforklaringer, lesing, regning (deriblant desimalbrøk), Norges historie, jordbeskrivelse som omhandlet Skandinavias geografi og norsk.[10] Skolelærer Lars Olsen hadde 90 elever fordelt på den øverste og nederste klasse.[11]

Ti år senere, i 1873, var skoletilbudet forminsket. For den øverste klassen var det kun tilbudt 54 dager obligatorisk, og 54 dager frivillig skole.[12] Sammenlagt hadde de 31 eleven 215 dager med lovlig fravær, og 70 dager ulovlig fravær.[13] Eleven Peder Hansen Nymoen hadde mest fravær. Gjennom året hadde han kun deltatt på 28 ½ dag av den lovpålagte skolen, samt 14 dager av den frivillige. Nymoen var ansatt ved verket og ble konfirmert dette året, noe som kan forklare det høye fraværet.[14] Paulina Andersdatter var flinkest i klassen, og hadde vært til stede alle dager, henholdsvis 54 dager lovpålagt og 54 dager frivillig.[15]

Verkslærer Brekke

At skoletilbudet ble noe formet av læreren virker rimelig å anta. Hans Jensen Brekke tok over stillingen som verkslærer ved Nymoen i 1872. For skoleåret 1886 ser vi at undervisningen omfattet mye av det samme som i 1863, men var sterkt utvidet innen faget musikk. Elevene skulle blant annet kunne «Kom mai du skjønne milde» og «Ja vi elsker».[16] Det å synge på Nymoen var ikke nytt med Brekke. Hans forløper, Olsen, opprettet et blandet kor på Nymoen i 1862.[17] Brekke var dessuten sønn av lærer ved Skuterudflaten skole, Hans Brekke, som også var kirkesanger.[18]

Det siste skoleåret vi skal se på i dag er 1898, det året der bergverksdriften ble nedlagt. Brekke hadde 53 elever som kun hadde 15 uker obligatorisk skole, samt 3 ukers frivillig skole.[19] Bibelundervisningen var blitt mindre, samt at verdslige fag var utvidet ytterligere med naturfag i tillegg til de tidligere nevnte.[20] De siste månedene av året kunne det høres fra skolebygningen et broket kor som sang «Mellom bakker og berg».[21] Barnesang skulle fortsatt høres enda noen tiår til.

Slik sett ser vi at det gikk fremover i verden selv om Blaafarveværkets bergverksdrift ble avsluttet. Treforedlingsverket ble videreført inn i det 20 århundre, fortsatt under navnet Blaafarveværket. Nymoen skole ble også drevet frem til 1920-årene. Skolelærer Brekke døde i 1906.

Les mer om «skoletilbudet på Blaafarveværket i siste halvdel av 1800-tallet» her.