200-års jubileum på Nyfossum 2022
I 2022 er det 250 år siden Ole Witloch oppdaget koboltforekomstene ved Skuterud i Modum. Oppdagelsen i 1772 dannet grunnlaget for 122 år med blåfargeverksdrift i Modum.
Det er imidlertid også et annet, viktig jubileum som skal markeres i 2022: det er nemlig 200 år siden verkets storhetstid begynte.
Starten på 1800-tallet var en vanskelig tid for Blaafarveværket. Hungersnød og blokade førte til store lidelser i Norge. Blaafarveværket var intet unntak. Arbeiderfamiliene led av matmangel, mens all blåfargen som ble stående usolgt på lager. Verkets stilling ble ytterligere komplisert da det ble pantsatt av til en svensk kjøpmann, Peter Wilhelm Berg, av Fredrik VI. Når unionsoppløsningen kom var det stor usikkerhet knyttet til hvem som faktisk hadde eierskap til Blaafarveværket og dets lagerbeholdning.
Eierspørsmålet gikk helt til høyesterett. Innimellom rettsakene ble Norges første finansminister, Grev Wedel Jarlsberg, stilt for riksrett grunnet ureglementert salg av statlig eid koboltpigment, arsenikk og kobber. Ting var med andre ord komplisert.
Høyesterett gav den svenske kjøpmannen rett til å selge Blaafarveværket. Den endelige auksjonen ble holdt tidlig på året 1822. Kjøperne var ingen hvem som helst. En svært rik tysk finansmann, og mannen bak Norges første statslån, Wilhelm Christian Benecke, ble hovedeier. Sammen som deleier var en annen tysker, Benjamin Wegner.
Den usikre tiden var med dette over. Under Benecke og Wegners lederskap gikk Blaafarveværket inn i en gullalder. Gjennom 18 år med kyndig drift vokste verket til å bli Norges største bergverk, med over 1000 ansatte i 1840. Internasjonalt vokste Blaafarveværket til å bli en av de ledende produsentene av blått pigment.
Du spør deg kanskje hva Nyfossum har med Blaafarveværkets gullalder å gjøre? Svaret er at Nyfossums arkitekt og første eier, den tyske kjemikeren Friedrich Roscher, var en av personene som gjorde nevnte gullalder mulig.
Roscher kom til Modum i 1822. Han ble headhuntet til stillingen som «hyttemester», altså kjemisk sjef på Blaafarveværket. Noe av det viktigste Roscher gjorde var å innføre en ny smeltemetode. Den såkalte «konsentrasjonssmeltemetoden». Metoden gikk ut på å utvinne koboltmetal fra malm som tidligere hadde blitt ansett som avfall, ettersom koboltinnholdet var for lavt. Metallet ble deretter oksidert i en røsteovn. Koboltinnholdet ble slik konsentrert, og den fattige malmen kunne anvendes til å produsere farge av høy kvalitet. Slik klarte Roscher å skape en mer bærekraftig bergverksdrift der mer av uttaket kunne benyttes. Resten er, som kjent, historie.
