Opprettelsen av Modum Sparebank
Et historisk bakteppe
Den 14. januar 1837 ble formannskapslovene innført i Norge.[1] Lovene gav norske distrikter kommunalt selvstyre, noe som betydde at kommunens innbyggere stemte frem et kommunestyre. Det vil si; det fåtallet i kommunen som hadde stemmerett. Kun menn med en viss økonomi hadde stemmerett.[2] Slik sett skal man kanskje være litt forsiktig i å hevde at dette var en demokratisk seier, men det åpnet opp for nye muligheter i norske distrikter. En av disse muligheten var opprettelser av lokale sparebanker.
Det skal sies at det ikke bare var formannskapslovene som gjorde lokale sparebanker mulig. Impulser fra utlandet ser ut til å ha presset seg frem flere år før formannskapslovene, men da primært i de norske byene.
Ideen bak sparebanken var annerledes enn en vanlig bank. Sparebanken skulle ikke drives av profitt, men et mer filantropisk mål om å fremme sparing blant fattige.[3] Sparsommelighet var en dyd, og dessuten kunne det være at færre fattige falt stater og kommuner til byrde om de klarte å spare seg opp noen midler selv. Grunnfondet til sparebanken ble bygget opp av frivillige bidrag fra byens bedrehavende.
Norges første, Christiania Sparebank, ble opprettet allerede i 1822. Formålet var å «fremme Sædlighed, Flid og Orden i de lavere Folkeklasser».[4] Det ble også sagt tydelig at den som søkte kommunens fattigkasse uten å ha «i bedre Dage» spart i sparebanken, måtte ikke «komme i Klasse med den» som hyppig hadde gjort innskudd i sparebanken.[5]
Sparebankene spredte seg fra byene til de norske distriktene. Der ble den gamle skikken med kornmagasiner avviklet. Magasinene, eller kornbanker, var et sted lokale bønder kunne gjøre innskudd med korn, få renter i korn og få kornlån i uår.[6] Ved omlegging til sparebanker ble kornbeholdningen solgt for å bidra til bankens grunnfond. Dette skjedde også i Modum.
Da sparebanken kom til bygda
I 1838 fremmet den lokale stormannen Niels Wigersund forslag om å stifte en sparebank i Modum.[7] Grunnfondet skulle bestå av salg av kornmagasinet og frivillige bidrag.[8] Deretter fulgte en tid med undersøkelser og forberedelser. Først sommeren 1840 ble det slått opp i avisen Den Constitutionelle:
Paa Modum circulerer i denne Tid en Inbydelse til at Oprette en Sparebank i Bygden. Den blev fremlagt i et Repræsentantmøde og nød allerede strax saadant Fremme, at man kan vente Modums Sparebank grunlagt til Høsten, en Sag af særdeles Vigtighed for dette District, hvor en betydelig Mængde contante Penge er i Circulation.[9]
De betydelige mengdene med kontanter som sirkulerte i Modum var tett knyttet til Blaafarveværkets drift. Med en arbeidsstokk på over 1000 mann var Blaafarveværket Norges største bergverksbedrift i denne perioden. Dessuten var også Hassel jernverk og Snarum Koboltverk i drift i kommunen, noe som betydde at store summer ble satt i sirkulasjon på lønningsdagene.[10]
Det var ikke snakk om småpenger. Bare på Blaafarveværket ble det beregnet at ca. 10.000 spesidaler trengtes månedlig bare til arbeidslønninger.[11] Året 1840 ble det satt så mye som 158.000 spesidaler i sirkulasjon ved verket,[12] det tilsvarer 58.835.244,38 kroner i dag.[13]
Grunnet de voldsomme summene som sirkulerte i Modum, så var sparebankens opprettelse kjærkomment, også fra verkets side. I forkant av opprettelsen skrev verkets direktør, Gustav Benecke, at sparebankens direksjon kunne disponere Nymoen skole som banklokale hver andre lønningslørdag etter kl. 15.00.[14] Verket stod for belysning, rengjøring og oppvarming de to første gangene, men ønsket erstatning for utgiftene deretter.[15] Det kommer imidlertid frem av kildene at verket fortsatte å gi banken gratis lokale.[16]
Det var absolutt i verkets interesse at deres arbeidere sparte i banken. Dette kommer frem av et brev fra Bencke i mai 1841 der han beklager seg over at ikke flere arbeidere benyttet seg av tilbudet. Han skrev:
Under den Interesse hvormed Værket fölger Sparebankens heldstiftende Virksomhed have vi beklageligen lagt Mærke til, at et saare ringe Antal af Arbeidere, Kjörselbönder og Andre, der staae i Forbindelse med Værket, hidtil have gjort Indskud i Modums Sparebank.[17]
Gustav Benecke
Det ble trukket frem av Benecke at det var to mulige grunner til dette. For det første hadde ikke banken ikke hadde reklamert godt nok for sitt tilbud. For det andre var det lite hensiktsmessig å ha banklokaler i Vikersund ettersom arbeidsfolkene måtte reise langt for å sette inn penger.[18]
Banken var kun åpen annenhver lørdag og vekslet med å ha lokale i Vikersund og i Nymoen skole. Det var dermed kun mulig å sette inn penger hver annen måned for verksarbeiderne. Benecke insinuerte nok at det ville være bedre om sparebanken kun ble holdt i lokalene på Nymoen, men slik ble det ikke.
Bankens ledelse og drift de første årene
I forkant av bankens oppstart ble følgende personer valgt inn i styre av banken: presten A. Bech ble valgt til formann etter at førstevalget, sogneprest Tandberg bad om å få slippe, viseformann ble Blaafarveværkets bokholder Nicolai Bech, John Darjes ble kasserer, de resterende som ble valgt til direktører var Auen Gregersen, Niels Wigersund, Niels Kjølstad og bergmester Amund Lammers.[19] Den 27 februar 1841 sparket det i gang i Nymoen skole. De første innskuddene kom samme dag.[20]
Minst to direktører måtte være til stede i banklokalet. Dette fordi direktørene måtte være enige hvis det ble forespurt om lån. Det kunne lånes fra 5 spesidaler og oppover til 9 % rente.[21] De som var til stede på Nymoen var Bech og Gregersen.
Ikke bare var verkets ansatte godt representert i bankens styre. Flere hadde donert penger til grunnfondet, deriblant deleier Benjamin Wegner.[22]
Blaafarveværket hadde store summer i sin beholdning. Ved noen anledninger kommer det frem at verket tilbød seg å låne penger til banken. I 1841 tilbød Benecke seg å låne banken kontanter «forsaavidt de dog ikke er under 50 Spdlr» til 5 % rente.[23] I 1845, i en periode der banken hadde vansker med å få lånt ut penger. Verket tilbød seg da å være låntager «for de beløp som banken ikke fikk låne ut på vanlig måte».[24]
Innskuddene fra Blaafarveværkets arbeidere steg også i årene som fulgte. I 1842-3 hadde Blaafarveværkets personale satt inn 1855 spesidaler og 23 skilling.[25] Dette av totalt 5415 spesidaler og 15,5 skilling.[26]
Slik sett var Blaafarveværket viktig for sparebanken. Hva skjedde da verksdriften opplevde nedgangstider?
Meget at kjæmpe mod – kriseåret 1848
Mot slutten av 1840-tallet gikk koboltindustrien inn i krise. Syntetiske blå pigmenter kom på verdensmarkedet og britiske koboltpigmentprodusenter dempet britisk etterspørsel. 1848 var preget av masseoppsigelser og betydelige inntektstap for Blaafarveværket. Konkurrenten Snarum Koboltverk gikk konkurs dette året, mens Blaafarveværket haltet inn i 1849.
Sparebanken ble også preget av dette. Ved direksjonsmøte den 29. juni 1849 ble det foregående år beskrevet slik:
At Direktionens ved dette Møde afgivne detallerede Aarsberetning erfaredes, at denne Sparebank har i det nævnte Aaret 1848, der blev besvaret af Direktionen og desidered af Forstanderskabet. Af Direktionens ved dette Møde afgivne detaillerede Aarsberetning erfares, at denne Sparebank hat i det nævnte Aar havet meget at kjæmpe mod, hvilket for en stor Deel var en uungaaelig Følge af den bekjendte Indskrænkning i Driften og mislige Betaling ved Blaafarveværket.[27]
Kommunens største bedrift påvirket selvfølgelig kommunens sparebank. Etter at Blaafarveværket ble overlevert til skifteretten den 13. januar 1849 sank verkets signifikans i bygden. Det reflekteres også hos sparebanken. Færre verksarbeidere satte inn penger. Banklokalene på Krona i Vikersund hadde problemer med å ferdigstille sitt arbeid på bankdagen, mens banklokalene på Nymoen skole hadde knapt med innskudd. Fra 1857 var det slutt med å låne lokale på Nymoen skole.[28] Året før, i 1856, ble det kun gjort 9 innskudd av verksbetjenter. Beløpet var kun 238 spesidaler og 11 skilling.[29]
Mot slutten av århundre og forbi
Blaafarveværket fortsatte videre frem mot 1890-årene. Det gikk med vekslende hell og med utenlandske eiere. Verkets sentrale plass i sparebankens oppstart og virke var slik over. Sparebanken fortsatte inn i det 20. århundre, mens Blaafarveværket ble nedlagt i 1898.
I dag er det et godt og viktig forhold mellom Stiftelsen Modums Blaafarveværk og Modum Sparebank som i dag heter Sparebank 1 Sørøst-Norge, samt Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Modum. Blaafarveværket har flere ganger fått midler til å realisere restaurering og nye severdigheter. Prosjektet “Vannveiene på Skuterudåsen” er et godt eksempel.
Blaafarveværket er takknemlig og glad for at det 183 år lange forhold fortsatt blomstrer!
[1] Store norske leksikon (2005-2007): formannskapslovene i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024 fra https://snl.no/formannskapslovene (Lest: 14.02.2024)
[2] www.norgeshistorie.no: Hommerstad, Marthe. «Hvem fikk stemmerett i 1814». Norgeshistorie – Fra steinalder til i dag. Fortalt av fagfolk. Universitetet i Oslo, 2015.
Lenke: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1337-hvem-fikk-stemmerett-i-1814.html (Lest: 14.02.2024)
[3] Meinich, Per: sparebank i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024 fra https://snl.no/sparebank
[4] www.bokhylla.no: Christiania Intelligentssedler, torsdag 11. april 1822
Lenke: https://www.nb.no/items/e160ef0edac336afd84d61b7168f04a1?page=0&searchText=sparebank (Lest: 14.02.2024)
[5] Ibid.
[6] Drolsum, Nils, Linnerud, Kristian og Lund, Thure. Banken og bygda: Modum sparebank 150 år: 1841-1991 (Modum. Modum Sparebank, 1991) s. 10
[7] Drolsum, Linnerud og Lund, op.cit. s. 11
[8] Ibid.
[9] www.bokhylla.no: Den Constitutionnelle, tirsdag 28. juli 1840
Lenke: https://www.nb.no/items/2d2cd16bfeee509b540f076d5b8aa74f?page=1&searchText=%22Modums%20Sparebank%22 (Lest: 14.02.2024)
[10] www.bokhylla.no: Morgenbladet, tirsdag 22. februar 1842
Lenke: https://www.nb.no/items/d96d344e6d4cbce51a5e6d695431627a?page=1&searchText=%22Modums%20sparebank%22 (Lest: 14.02.2024)
[11] Hagen, Ingerid. Blåfargen fra Modum. Storhetstiden. Blaafarveværket 1822-1848 (Modum: Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 2022). s. 274-5
[12] www.SSB.no: Beretning Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand i Aarene 1836 – 1840 (Christiania: Guldberg & Dzwonkowski, 1843) s. 32
Lenke: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_24b_1836-40.pdf (Lest: 14.02.2023)
[13] www.norgesbank.no: priskalkulator
Lenke: https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ (Lest: 14.02.2024)
[14] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0078/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1840-1841, s. 581
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822610581 (Lest: 14.02.2024)
[15] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0078/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1840-1841, s. 581
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822610581 (Lest: 14.02.2024)
[16] Tank, Roar. Modums historie 2 (Modum. Modums Sparebank, 1977) s. 14
[17] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0078/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1840-1841, s. 872
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822610872 (Lest: 14.02.2024)
[18] Ibid.
[19] Tank, op.cit. s. 10 og 11
[20] Ibid. s. 11
[21] Ibid.
[22] Tank, op.cit. s. 10
[23] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0078/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1840-1841, s. 871
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822610871 (Lest: 14.02.2024)
[24] Tank, op.cit. s. 21
[25] Ibid. s. 16
[26] Ibid.
[27]www.bokhylla.no: Drammens Adresse, tirsdag 3. juli 1849. Lenke: https://www.nb.no/items/bc328d700de6abf051808534f56a51d6?page=0&searchText=%22Modums%20Sparebank%22 (Lest: 15.02.2024)
[28] Tank, op.cit. s. 30
[29] Ibid. s. 31
Foto: Buskerud Fylkesfoto arkiv.