Koboltgruven på Aaserud
Modum er full av koboltgruver. Både Blaafarveværket og Snarum Koboltverk drev intensiv drift fra Muggerud i sør til Heggebekk i nordvest. Det som kanskje kan virke mindre intuitivt var Blaafarveværkets kortlevde gruvedrift på Konnerud i Drammen. Nærmere bestemt dreide det seg om en nedlagt jerngruve kalt Aaserud.
En Physisk-Oeconomisk Beskrivelse
I samme Strækning […] er en Jern Grube, kaldt Dorothea-Grube, længe siden forladt, og ligeledes Aaserud eller Nikkerud Gruben, der tilforn har været dreven af Hassel-Jernværks Eier, men siden forladt for Cobaltens Skyld, som man den Tid ikke kiendte. Jeg har selv besøgt denne Grube, som ikke er dyb, og fundet dens Vegge gandske røde af Cobalt […] Siden Cobalt Værket paa Modum kom i Gang, begyndte een, ved Navn Hofnagel, her at arbeide paa Cobalt, for at føre den raae ud, hvilket Cobalt Værkets Forstandere ansaae stridigt imod Værkets Privilegier, og belagde denne Grube med en Snees Arbeidere. Siden har man fundet endnu fleere Anviisninger til Cobalt i denne Egn[1]
Hans Strøm, 1784
Slik ble gruvene på Aaserud beskrevet i 1784 av presten Hans Strøm. Som vi snart skal se, så stemmer ikke alt, men sitatet er intet mindre interessant.
Aaserud gruver ligger noen titalls meter sør for plassen Nikkerud på Konnerud i Drammen. Om du besøker plassen i dag, så vil du finne dagbrudd av ganske stor størrelse. De bærer preg av lang tids drift.
Som Strøm skrev i 1784, så hadde Aaserud blitt satt i drift etter at det ble oppdaget drivverdige jernforekomster. Dette skjedde på 1690-tallet.[2] I tiden etter ble gruven drevet av Eidsfoss jernverk. Det er ikke umulig at Strøm hadde rett i at gruven ble nedlagt grunnet «forurensende» koboltforekomster.
I Strøms beskrivelse referer han til en «Hofnagel». Denne personen var Peter Hoffnagel, en industrigründer som blant annet startet Herrebøe Fajansefabrikk i Halden i 1759. Hoffnagel opparbeidet seg antageligvis mye kunnskap om produksjon av fajanse, deriblant hvordan fajanse skulle dekoreres. Dekoreres med kobolt.
Kunnskapen om kobolt førte Hoffnagel til Kongsberg i 1774.[3] Der var overbergamtet i gang med prøvedrift på koboltfunnet i Modum. En del kobolt hadde blitt utvunnet gjennom driften i sommerhalvåret 1773. Det viktige neste steg var å undersøke koboltmalmens kvalitet. Ifølge Bjørn Ivar Berg virker det som om Hoffnagel reiste til Kongsberg på eget initiativ for å tilby sine tjenester. Han ble altså ikke bedt om å komme, men det ble Hoffnagel som gjorde de første prøvesmeltingene av kobolten fra Modum. Hoffnagel produserte 37 koboltprøver i laboratoriet på Kongsberg.[4] For sitt arbeid fikk Hoffnagel utbetalt 50 riksdaler fra bergkassen vinteren 1775.[5] En anselig sum, men betalingen var ikke av de største. Læreren på Blaafarveværkets første skoler hadde 100 riksdaler utbetalt i året.
Hoffnagels «koboltfunn» på Konnerud
Hoffnagels mål med sitt engasjement på Kongsberg var å bli engasjert i ledelsen av Koboltdriften. Han tilbød sin tjeneste på nytt etter at hans innledende engasjement var over, men det var liten interesse fra overbergamtet for å ansette han.[6] Det virker som om forholdet mellom Hoffnagel og overbergamtet ble noe anstrengt grunnet Hoffnagels purringer og trusler om at, om han ikke fikk noen stilling, så ville han reise til Sachsen for å søke arbeid ved deres blåfargeverk isteden.
Da Blaafarveværket ble stiftet i 1776 fikk ikke Hoffnagel noen plass i verkets ledelse. Verkets første fargemester, Johan Wolfgang Trautevetter, ble ulovlig rekruttert i Sachsen, noe som utelukket Hoffnagel.
I årene som fulgte levde Hoffnagel en omflakkende tilværelse der han bedrev skjerping, altså lette etter verdifulle mineraler i Sør-Norge. Dette skulle imidlertid igjen føre til konflikt med overbergamtet. Ifølge Strøm «oppdaget» Hoffnagel nemlig drivverdige koboltforekomster ved Aaseruds nedlagte jerngruver i datidens Eiker. Strøm hevdet videre at Hoffnagel ble nektet å sette koboltfunnene i drift fordi dette stride imot Blaafarveværkets privilegier.[7] Stemmer dette?
Først av alt må vi ta en titt på Blaafarveværkets reglement fra 3. april 1776. Det var dette reglementet som ble Danmark-Norges gjeldende lov om koboltproduksjon i tiden frem mot unionsoppløsningen. I dette stod det at det nystiftede Kongelige Blaafarveværk hadde enerett på alle koboltforekomster, både kjente og ukjente, på det samme geologiske feltet som verket var stiftet rundt i Modum.[8] Om det i fremtiden ble oppdaget drivverdige koboltforekomster utenfor Modum, så var det ikke tillatt å anlegge private blåfargeverk, men private kunne kun starte gruvedrift på kobolt. All utvunnet koboltmalm måtte imidlertid selges til foredling ved Blaafarveværket i Modum.[9] Det var strengt forbudt å selge ubehandlet koboltmalm til andre aktører. Da ville den mistenkte bli straffeforfulgt i henhold til loven om sølvtyveri fra 1736.[10]
Slik sett kunne Hoffnagel søke om å starte koboltgruvedrift på Aaserud, så lenge han solgte uttaket til Blaafarveværket i Modum. Dessverre for Hoffnagel, så var det ikke kontroverser rundt privilegier som førte til at han ble nektet å starte gruvedrift.
Den 11 august 1780 ble en søknad sent av Hoffnagel der han søkte om å kunne starte gruvedrift ved Aaserud.[11] Senere på høsten fikk Hoffnagel svar, og svaret var som følger: «give Ham den advarsel i mod brydning paa denne Andvisning».[12] Hvorfor fikk ikke Hoffnagel lov?
Skjerping på Aaserud i 1777
Hoffnagel var ikke den første som fattet interesse for koboltanvisningen på Aaserud. Allerede høsten 1777 ble Blaafarveværkets første Gesvhorne, Paul Andersen, beordret av berghauptmann Jørgen Hiort til denne plassen. Anvisningen hadde blitt anmeldt til berhauptmannen etter at det var oppdaget kobolt i avfallshaugene rundt Aaserud, men det står ikke hvem som gav disse opplysningene.[13]
Andersen reiste til Aaserud samtidig som han besøkte møllesteinsbrudde i Solbergåsen. Sammen med han var blant annet skjerperen Christopher Blaarud, samme person som ble med Ole Witloch til Skuterud høsten 1772.[14] Disse undersøkte gruvefeltet ved Aaserud og tok med seg malmprøver til laboratoriet i Kongsberg. Koboltprøvene hadde «et smukt Farve Væsen», men det ble allikevel konkludert med at det ikke var mulig å sette i gang noen gruvedrift på Aaserud.[15] De gamle jernskjerpene måtte dreneres og ryddes for løse steinmasser før noen gruvedrift kunne starte. Det ble bestemt at ingen ressurser kunne avses til koboltdrift på Aaserud.
I 1777 måtte alle tilgjengelige ressurser anvendes i Modum. Selve Blaafarveværket fantes bare på papiret, de viktige eiendommene Haugfoss og Skuterud var fortsatt privateid og gruveanlegget på Skuterud var fortsatt ikke godt utbygget. Aaserud kunne først tas i drift når driften i Modum var etablert.
Blaafarveværket sikret seg imidlertid rettigheten til koboltanvisningen og da Hoffnagel søkte om tillatelse til å drive gruvedrift på koboltanvisningen på Aaserud mot at han leverte uttaket til Blaafarveværket, så fikk han streng beskjed om at dette ikke kom på tale.[16] All kobolt på Aaserud tilhørte Blaafarveværket.
Den faktiske koboltgruvedriften på Aaserud
Da Hoffnagel ble satt på sidelinjen og verksdriften i Modum, tilsynelatende, var kommet på fote, så satte Blaafarveværkets ledelse i gang drift på Aaserud i 1781. Driften ble satt i gang i august, da gruvene ble lenset for vann og renset. Ut over høsten ble en synk satt i drift. Koboltmineraliseringen befant seg i et ca. 50 cm tykt «bånd»[17] som strakk seg fra øst til vest.[18] Det totale mannskapet på Aaserud var 1 oppseer, 1 smed, 37 dagarbeidere og 2 drenger.[19]
Verkets egne regnskaper viser at gruvedriften ble videreført ut 10 bergmåned 1781 da med et tillegg i mannskapet på 4 borhauere, altså boremannskap.[20] Det var utvunnet 2,5 centner[21] av typen nr. 2 malm, 4 centner nr. 3 og 22 pund[22] ordiner malm.[23] Slik sett var det utvunnet langt mindre koboltmalm fra Aaserud enn fra skjerpene i Modum.[24]
Rapportene for 1782 er ikke undersøkt, men det opplyses ikke om noe utført arbeid på Aaserud i 1783.[25] Den siste opplysningen vi kjenner er en opplysning om beholdningen på lageret på Aaserud. I januar 1784 befant det seg 18,5 pund ordiner malm der. Lagerbeholdningen hadde vært konstant gjennom det foregående året.[26]
Etterord:
Aaserud gruver ble aldri en sentral del av Blaafarveværkets drift, men dets historie viser hvor utstrakt Blaafarveværkets drift var på et så tidlig tidspunkt. Da den ressurskrevende driften på Aaserud satte i gang, så var det enda ingen drift på Blaafarveværket. Den ukyndige meddirektør Waitz hadde ledet et svært feilslått anleggsarbeid, der store deler av verket var feilkonstruert. Først rundt 1785 var verksdriften kommet på fote, og da var driften på Aaserud over.
Gruvene på Aaserud ble imidlertid ikke nedlagte etter koboltdriften. De ble gjenopptatt som jerngruver og ble drevet til langt ut på siste halvdel av 1800-tallet.
Historien om Aaserud illustrer også enden på Hoffnagels stridigheter med den dansk-norske bergverksadministrasjonen. Stakkars Hoffnagel ble avspist med en streng beskjed om å holde seg unna Aaserud. Han døde på Konnerud kort tid etter i 1781.
Det er all grunn til å tro at det var en bitter mann som trakk sine siste åndedrag på Konnerud. Bitterheten kommer til uttrykk allerede da Hoffnagel sendte nok en purring på sine utallige jobbsøknader til Blaafarveværket. Den sier mye.
Herre Gud, hvor tungt har det ikke været i al denne Tiid at se mange Hundrede mindre vel fortjente avangeret til viktige Embeder, da dog aldrig nogen skal kunde sige andet, end ieg Natt og Dag sent og tiidligt har med megen Møje og Bekostning idelig andvendt den hele Tiid til Riigernes og Publice Nytte og Tieneste har fortjent Belønning at Vente[27]
[1] www.bokhylla.no: Strøm, Hans. Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus-Stift i Norge; tilligemed et geographisk Kort over samme, af Hans Strøm (København: Trykt paa Gyldendals Forlag hos A. F. Stein, 1784) s. 58
Lenke: https://www.nb.no/items/f353156e7deb4d084da91662ab395475?page=79 (Lest 22.11.2023)
[2] www.byleksikon.drmk.no: Borgen, Per Otto. «Åserud gruver».
Lenke: https://byleksikon.drmk.no/aserud-gruver/ (Lest 23.11.2023)
[3] Berg, Bjørn Ivar. Koboltfunnet på Modum i 1772, Ole Witloch og den første prøvedriften (Kongsberg: Norsk bergverksmuseum, 2021) s. 34-37
[4] Berg, op.cit. s. 35
[5] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, RA/EA-3115/M/Mf/Mfa/L0001: Resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.1), 1774-1777
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907610064 (Lest 22.11.2023)
[6] Berg, op.cit. s. 36-37
[7] Strøm, op.cit.
[8] Lindeman, Thorvald. Modums blaafarveverk: et bidrag til dets historie (Modum: Blaafarveværket, 1993) s. 9
[9] Ibid. § 6 s. 10
[10] Lindeman, op.cit.
[11] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fa/L0001 – Autoriseret Protocol til Ventilationer og Beslutninger at inføre ved Kobolt Værkets Betienters anbefalede Samlinger og Møder som eragtes fornødne til Værkets Indretning og Drift. Ført av Schramm, Waitz, Storm, P. Andersen 1778-1781, s. 208
[12] Ibid.
[13] Rentekammeret – RA/EA-3222/R/Rc/Rcf/L0045 – Modums Blaafarveværks regnskaper Beregninger over udgifterne 1773-1777, s. 119
[14] Berg, op.cit. s. 10
[15] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fa/L0001 – Autoriseret Protocol til Ventilationer og Beslutninger at inføre ved Kobolt Værkets Betienters anbefalede Samlinger og Møder som eragtes fornødne til Værkets Indretning og Drift. Ført av Schramm, Waitz, Storm, P. Andersen 1778-1781, s. 207
[16] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fa/L0001 – Autoriseret Protocol til Ventilationer og Beslutninger at inføre ved Kobolt Værkets Betienters anbefalede Samlinger og Møder som eragtes fornødne til Værkets Indretning og Drift. Ført av Schramm, Waitz, Storm, P. Andersen 1778-1781, s. 207
[17] ¼ lakter der 1 lakter i lengdemål tilsvarer 2,01 m
[18] Bradt, David Eberhard. Kort beskrivelse over det Kongelige Modumske blaafarveverk i Buskeruds amt 1781 (Trondheim: NTH-trykk, 1966) s. 25-26
[19] Ibid. s. 26
[20] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fe/L0055 – 0005 Gruve- og pukkverksrapporter 1781, rapport for 10 bergmåned
[21] 1 centner = 49,8 kg
[22] 1 pund = 498 gram
[23] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fe/L0055 – 0005 Gruve- og pukkverksrapporter 1781, rapport for 10 bergmåned
[24] Ved Nordgruvene var lageret i samme måned 1 centner nr. 1, 10,70 centner nr. 2, 22,60 centner nr. 3 og 4224 pund ordiner malm.
[25] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fe/L0055 – 0007 Gruve- og pukkverksrapporter 1783
[26] Modums Blaafarveværk – RA/PA-0157/F/Fe/L0055 – 0008 Gruve- og pukkverksrapporter 1784
[27] Sollied, P.R.. Peter Hoffnagel 1721-1781 (1929) s. 111