Gruvene på Middagshvile
Gruveanlegget på Middagskollen
Knappe 600 meter fra nord for Nordgruvetjern ligger en liten kolle. Om du er i området, så vil du legge merke til at sollyset treffer kollen sånn cirka rundt middagstider. Nettopp derfor fikk kollen navnet Middagskollen.[1] Flere norske koller går i dag under samme navn. På nedsiden av selve kollen ligger to dype dagbrudd. Disse fikk navnet Middagshvile.[2] Under disse igjen finnes enda et dagbrudd kalt Latedals gruver og ned i åssiden ligger Ottostollen.
Feltet er betydelig, men bærer preg av over 100 år uten store, menneskelige inngrep. Furuene har vokst seg store og tykke og vrakhaugene er overgrodde med mose. Naturen har delvis tatt stedet tilbake. Det kan hende dette er i ferd med å endre seg.
De senere år er Middagskollen igjen kommet i fokus. Området inngår ikke i Stiftelsen Modums Blaafarveværks sin eiendom og er slik sett mer tilgjengelig for undersøkelser. Undersøkelser for å avdekke om feltet fortsatt har drivbare koboltforekomster. De senere tiårs økning i batteriindustrien har ført til en økende etterspørsel etter kobolt. Samtidig har noen av de største koboltprodusentene, spesielt Kongo og Russland, ført til vansker i forsyningslinjene. Åpning for undervannsleting er også kontroversielt.
Firmaet KUNIKO har bedrevet prøveboring på Middagshvile i 2022 og 2023.[3] Arbeidet har avdekket koboltmineraliseringer som potensielt kan være drivverdige.[4] Kan det være at Middagshvile igjen kan komme i drift? Denne gangen for å lage råstoff til den vestlige verdens batterier?
Om dette skjer vil tiden vise. Mitt mål med denne artikkelen er ikke å spekulere i dette, men å beskrive gruvefeltet på Middagshvile sin fascinerende historie.
Funnet på Middagskollen
Finneren av koboltforekomstene i Modum, Ole Knudsen Witloch, var sannsynligvis også finneren av koboltforekomstene på Middagskollen.[5] Witlochs historie er godt dokumentert i tidligere publiseringer, men for å kort oppsummere, så hadde Witloch arbeidet ved Sølvverket i Kongsberg på 1750-tallet.[6] Karrieren var preget av degradering, ulovlig fravær og privat leting etter verdifulle metallforekomster i nærområdene. Hans «miserable yrkeskarriere» kulminerte da han ble fengslet 5 desember 1759, mistenkt for sølvtyveri.[7]
Witloch ble sluppet fri tre år senere, men han ble dømt. Dommen dreide seg ikke om tyverimistanken, men snarere mistanken i seg selv. Bare fordi han var mistenkt i saken, så ble han oppsagt og forvist fra de sørøstre deler av Norge. Ni år etter, i 1772, dukket han opp igjen på Kongsberg med kobolt fra Modum. Alt ble da tilgitt og Witloch ble ansatt som skjerper, altså malmleter, i prøveprosjektet på Skuterud.
Allerede i prøvedriftens første år ble koboltforekomsten på Middagskollen oppdaget. Gjennom sommermånedene ble det avdekket «en Stuff Quartz med indsprengt glantz Cobolt» ca. ¼ mil nord for det opprinnelige funnstedet.[8] Den egentlige avstanden er noe kortere, men at det dreier seg om Middagskollen er det liten tvil om. Området kunne imidlertid ikke undersøkes grundigere ettersom høsten satte inn, men det ble utvunnet nok til at de første koboltfargeprøver som ble fremstilt i laboratoriet på Kongsberg, ble fremstilt fra koboltmalm fra det som i dag er Nordgruvene og Middagskollen.[9]
Etter at Det Kongelige Modumske Blaafarveværk ble stiftet 1. april 1776 var driften også kommet i gang på Middagskollen og Middagshvile. Det var imidlertid problemer med å holde gruvefeltet i kontinuerlig drift. Avstanden til de andre gruvefeltene og mangel av driftsbygninger gjorde drift vanskelig. I en driftsrapport for 12 bergmåned 1779 kommer dette til uttrykk. Verkets ledelse hadde ikke funnet det riktig å oppføre en smie på gruvefeltet, grunnet høye kostnader, noe som gjorde driften på Middagskollen dyrere enn de andre skjerpene. Derfor ble driften lagt ned resten av nevnte vinter.[10]
Driften ble kun drevet sporadisk på 1780-tallet, men det ble opplyst om at malmkvaliteten som ble utvunnet var god.[11]
Stordrift på 1800-tallet
Ut over 1800-tallet fortsatte driften på Middagskollen, men gruvefeltet fikk aldri hovedfokus. Først da arbeidsstokken var på sitt største ble det prioritert av verkets ledelse å starte opp igjen de gamle områdene. I den 12 bergmåned 1838 blir det rapportert drift på Latdals gruvefelt.[12] Som beskrevet over, så ligger dette gruveområdet kort avstand øst fra Middagshvile. Gruvene ble drevet som dagbrudd.
Det dukker opp flere kjente personer på Latdal den måneden. Hans Christiansen var oppført som stiger, altså arbeidsleder på feltet.[13] Han skulle senere bestyre Blaafarveværkets fattigkasse. Simen Røtter stod oppført som smed. Det var Røtter som var opphavsmann til historien om «blåmannen», gjenferdet som advarte gruvearbeidere i forkant av ulykker.[14]
Totalt var det beskjedne 28 mann i arbeid den bergmåneden vinteren 1838, men det skulle snart vokse. 1 bergmåned 1842 var belegget utvidet til 120 mann, da på Middagshvile gruvefelt.[15] Arbeidsrapporten gir et interessant bilde på arbeidet som fant sted. Det ble sprengt ut 418,3 meter med borehull, Andreas Larsen fraktet stenkull fra Drammen til feltet,[16] Andreas A. Wasfaret og Truls O. Enderud ble bøtelagt for «Ulydighed» og hele 14 mann ble bøtelagt for «bortkomede Redskaber».[17]
Da bergmester Karl Friedrich Böbert skrev sin sluttrapport i 1840 kunne han stolt påpeke at arbeidsstokkens økning til ca. 1000 mann hadde tillatt utvidelsen av gruveanlegget til å omfatte Latdals og Middagshvile gruver.[18] 12 mai 1840 ble det bedt om at grunneieren på Middagshvile, Ole Saastad, skulle informeres om at gruveanleggene på hans eiendom skulle «paabegynde en större Drift» og 100 mann skulle overføres dit.[19] Middagshvile lå i Saastad mark, en eiendom Blaafarveværket ikke eide. Det betydde at grunneieren måtte få en form for erstatning for inngrepene på hans eiendom.[20]
Det var oppført en rekke driftsbygninger på feltet gjennom årene. I 1847 ble det forsikret en smie, to kullhus, et våningshus og et kjøkken.[21] Husene bar imidlertid preg av å være noe mer provisoriske enn på de øvrige gruvefeltene. Et eksempel var at fire av fem bygninger hadde bordtak, mens de fleste andre bygninger på de øvrige gruvefeltene hadde tak med takstein. Det hadde tidligere også stått et stort scheidehus på Middagshvile, men dette ble flyttet til Nordgruvene noen år før. Den store grunnmuren ligger tilbake den dag i dag.
Nedleggelsen
Selv om Middagshvile aldri hadde hatt et så stort arbeidsbelegg som det hadde i 1842, så ble hele feltet nedlagt tidlig i 1843. 4 bergmåned 1843 var siste gang hammerslagene klang i Saastad mark.[22] Da de 22 mennene som arbeidet der var ferdige den måneden ble området forlatt inntil videre.
I bergmester Amund Lammers beskrivelse av Blaafarveværket i april 1849 begrunnet han nedleggelsen av Middagshvile slik: «Driften af disse blev indstilt i April Maaned 1843, da man fandt, at Malmen ikke var saa god, at nogen Drift der med Fordel kunde finde Sted».[23]
Det eneste som dukker opp av aktivitet ved Middagshvile etter nedleggelsen av feltet 1843, er en tegning av en stoll, Ottostollen, fra kart datert 1867.[24] Stollens beliggenhet er markert på kart i 1861,[25] men ikke tegnet inn, noe som tyder på at den ble konstruert i årene etter. Dessverre er ikke arbeidet nevnt i driftsrapportene for 1861-67.[26]
Kontroversene på Middagskollen
Helt til slutt i denne beskrivelsen skal et spennende aspekt ved Middagskollen trekkes frem, som jeg til nå ikke har berørt. Allerede i 1822 begynte bønder og lokale stormenn å lete etter koboltforekomster utenfor Blaafarveværkets eiendom. Ettersom unionen med Danmark hadde falt og verket var blitt privatisert, så ble det antatt at hvem som helst kunne kreve rettigheter til nye koboltfunn.
Privat letevirksomhet ble igangsatt, men de nye eierne av Blaafarveværket satte seg på bakbeina. Wegner og Benecke mente at de hadde kjøpt verket med de samme rettigheter og forpliktelser som forrige eier hadde hatt. Av disse rettigheter var en eksklusiv enerett på alle fremtidige koboltfunn i Modum. Slike monarkiske privilegier var vanskelige å kreve i et nylig semiselvstendig Norge.
Hans Omsted, mannen som startet opp det som skulle bli Snarum Koboltverk, var ikke nådig i sine krav. I en høyesterettssak fra 1834 krevde Omsted rett til muting på Middagskollen, Latdal, Middagshvile skjerp, Olasby, alle skjerp i Snarum anneks, ja til og med Nordgruvene nr. 2, som da lå godt innenfor Blaafarveværkets gruverevir på Skuterud.[27] Han krevde også rett til å gjennomgå de gamle avfallshaugene rundt disse feltene.[28]
Ifølge høyesterett gav Omsted rett i sine krav. De gav også Blaafarveværkets tidligere deleier, Konsul Rhode, og bergmester Hans Strøm, en reprimande for deres rolle i å ødelegge for Omsteds tidlige arbeid.[29]
Blaafarveværket hadde vært raskt ute med å kreve rett, eller muting, på Latdal[30] og Middagshvile[31] i 1823. Ingen av disse var da i arbeid, men dette var kun fordi, ifølge verkets ledelse, at de ikke hadde nok arbeidere.[32]
Frem til høyesterettsdommen var tonen mellom de to verkene mildt sagt anspent. I august 1826 møtte en arbeidsleder og tre arbeidere fra Snarum Koboltverk opp på Blaafarveværkets gruvefelt. De hadde med seg gruveutstyr og et gevær.[33] Gruppen opplyste Blaafarveværkets hyttemester, Christian Poulsen, at de var sendt av Omsted for å gå igjennom en del av Blaafarveværkets gruver. Poulsen bortviste dem «saa godt som med Magt».[34]
Det hadde blitt gjort undersøkelser på Middagskollen i 1827 for å undersøke drivverdigheten til stedet.[35] Arbeidet ble gjort på vegne av Omsteds samarbeidspartner, Gulbrand Henriksen, av professor Jens Esmark.[36] På Esmarks anvisninger ble det gjort flere sprengningsforsøk på Middagskollen.
Af Foranførte vil erfares, at der i en Længde af henved 150 Lagter findes god Kobold=Erts i Saastad=Marken, saa at der er det mest grundede Bjergmandshaab om, at her er en meget stor Rigdom af Kobold=Erts, som i Godhed ikke vil give den, som brydes paa Skuterud, noget efter, og Udsigt til en varig og stadig Grubedrift paa Kobold.[37]
Drivverdigheten på Middagskollen var det ingen ting å si på, snarer var nok problemet at området i seg selv lå langt unna både Snarum Koboltverk og Blaafarveværkets sine hovedanlegg. Frakt og fremkommelighet var nok problemer som stadig viste seg. Dermed var det først Blaafarveværket, i en tid da de hadde overskudd på arbeidskraft, som virkelig kunne legge skjerpene i drift.
Muting på Latdal ble begjæret i 1838 av Blaafarveværkets advokat, Stang. I begjæringen kom det frem at Blaafarveværket ikke lenger hadde noe eksklusivt privilegium på stedet, men ønsket retten til å drive der for kommende år. Det virker ikke som om Snarum bedrev noe virksomhet på Latdal i denne perioden, så derfor ble Blaafarveværkets begjæring innvilget.[38] Slik sett ble det Blaafarveværket som tok over feltet selv om Snarum fikk driftsrett i 1834.
Tvisten over hvem som hadde rett hvor vedvarte frem til 1840. Da kom Snarum og Blaafarveværkets ledelse til en enighet angående hvor grensen mellom dem skulle gå:
Det kom till en förlikning genom att en linje drogs från öst mot väst, där Modumföretaget inte skulle bedriva gruvdrift norr om linjen och Snarumföretaget inte söder om densamma.[39]
Ifølge enigheten hadde Blaafarveværket rett til å drive fra Muggerud i sør helt til gruvene i Saastadmarka i nord. Nord for dette tilhørte Snarum Koboltverk.[40]
Etterord:
Slik endte historien om gruvedriften på Middagskollen. Eller gjør den det? For å sitere professor Esmark igjen «Udsigt til en varig og stadig Grubedrift paa Kobold»[41] på Middagskollen var god i 1827, og kanskje er den det i 2024? Firmaet Stellantis, som arbeider innen elektrifisering av kjøretøy og utvikling innen programvareteknologi, investerte 5 millioner euro i KUNIKO sommeren 2023.[42] For denne investeringen fikk Stellantis rett på 35% av KUNIKOs fremtidige årlige produksjon av nikkel- og koboltsulfat.[43]
En slik avtale indikerer, sammen med KUNIKOs egne rapporter, at prøvevirksomheten på Middagskollen er lovende. Krigen i Ukraina, etiske problemer med deler av gruvedriften i Kongo og en global klimakrise kan kanskje bidra til at det blir fortgang i norske bergverksprosjekter. En bærekraftig, kortreist og etisk produksjon av kobolt vil være gunstig både for Norge og den vestlige verden.
Norge er en eksportør av kobolt, da spesielt til USA.
Norway is the number one exporter of cobalt to the United States and is an integral part of the European supply chain.[44]
Hvordan det blir I fremtiden er usikkert. Kanskje vil det utvikles batterier som ikke trenger kobolt for å fungere? Kanskje blir det utviklet en annen energikilde? Kanskje blir det storstilt gruvedrift i Modum? Eller, kanskje skjer det noe helt annet. Uansett, Middagskollen vil ligge der, med eller uten gruvedrift.
[1] https://www.nb.no/items/437cf0474641a5ddc9db497edf091bc8?page=93&searchText=middagskollen%20 (Lest 12.02.2024)
[2] Dette er selvfølgelig bare en spekulasjon, men mulig navnet kan ha blitt foreslått fordi lyset treffer stedet rundt den tiden da folk sov middag?
[3] www.kuniko.eu: Annual Report year ended 31 December 2022. s. 7
Lenke: https://kuniko.eu/wp-content/uploads/2023/03/2533383.pdf (Lest 23.02.2024) og www.theassay.com: Laurence, Eleanor. Kuniko Limited Reveals Robust Cobalt Mineralization at Middaghvile.
Lenke: https://www.theassay.com/news/kuniko-limited-reveals-robust-cobalt-mineralization-at-middagshvile/ (Lest: 23.02.2024)
[4] Ibid.
[5] www.bokhylla.no: Berg, Bjørn Ivar. Koboltfunnet på Modum i 1772, Ole Witloch og den første prøvedriften (Kongsberg: Bergverksmuseet, 2021) s. 31
Lenke: https://www.nb.no/items/add8a5c85d6b7bf18a12056035cdcb0e?page=31&searchText=Middagskollen (Lest: 23.02.2024)
[6] Ibid. s. 20-23
[7] Ibid. s. 15
[8] Ibid. s. 31
[9] Ibid. s. 36
[10] RA/PA-0157/F/Fe/L0055: Driftsrapport for 12 bergmåned 1779
[11] RA/PA-0157/F/Fe/L0055: Driftsrapporter 1777-1787
[12] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0264/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1838, s. 268
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810670268 (Lest: 23.02.2024)
[13] Ibid.
[14] www.bokhylla.no: Samuelsen, Jakob Andr. og Hundstadbråten, Kai. Gamle moinger og andre følk : tradisjon frå Modom (Modum. Lokalhistorisk forlag, 1991) s. 182-183
Lenke: https://www.nb.no/items/1b4c2d5f210cdb267fcc9cf2ff5d0505?page=185&searchText=R%C3%B8tter (Lest: 23.02.2024)
[15] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0268/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1842, s. 5
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810690005 (Lest: 23.02.2024)
[16] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0268/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1842, s. 6
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810690006 (Lest 23.02.2024)
[17] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0268/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1842, s. 9
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810690009 (Lest: 23.02.2024)
[18] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157: Karl Fr. Böbert Hovedberetninger 1827-1840 s. 93
Mikrofilmet, transkribert og databehandlet på Blaafarveværkets dokumentasjonssenter
[19] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0089/0001: — / Kopibok, ført av Bøbert, 1837-1840, s. 231
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822681353 (Lest: 23.02.2023)
[20] Ibid.
[21] Modum lensmannskontor, SAKO/A-524/Y/Yc/Ycc/L0001: Branntakstprotokoll Modum nordre, 1846-1871
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50001429300050 (Lest: 23.02.2024)
[22] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0269/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1843, s. 180
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810690974 (Lest: 23.02.2024)
[23] www.bokhylla.no: Morgenbladet, mandag 9. april 1849 «Angaaende Modums Blaafarveværk»
Lenke: https://www.nb.no/items/cac0a73457a827ef254fc0af7e276c7f?page=1&searchText=kobolt (Lest: 23.02.2024)
[24] Hentet fra Blaafarveværkets interne kartarkiv: 330/B/Seiger-Riss. August 1867. Pechstein. 3 meter lang MBV-original. Transkribert av Jens Treider
[25] Hentet fra Blaafarveværkets interne kartarkiv: 330/A/1861- 10 kopier – ruller. Originalen ikke identifisert. Ellers lignende 330 B-C
[26] A-11299 Østlandske bergdistriktdiv. pakkesaker nr. 1tidsrom 1853, 1860-1896årsberetninger – Årsberetninger for Modums Blaafarveværk 1861-67
[27] www.bokhylla.no: Den Norske Rigstidende, søndag 25. mai 1834 «Höiesterets=Domme»
Lenke: https://www.nb.no/items/94e7831f914b924a42579a91dad1bb21?page=3&searchText=%22kobolt%22 (Lest: 26.02.2024)
[28] Ibid.
[29] Ibid.
[30] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gc/L0160/0011: — / Papiere in Betreff der Streitigkeiten mit Herrn A.G. Kaselach in Berlin, 1786-1848, s. 383
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822670898 (Lest: 26.02.2024)
[31] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gc/L0160/0011: — / Papiere in Betreff der Streitigkeiten mit Herrn A.G. Kaselach in Berlin, 1786-1848, s. 385
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822670900 (Lest: 26.02.2024)
[32] Ibid.
[33] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0082/0001: — / Kopibok, ført ved gruvekontoret, 1826-1830, s. 3
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822660680 (Lest: 27.02.2024)
[34] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0082/0001: — / Kopibok, ført ved gruvekontoret, 1826-1830, s. 4
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822660681 (Lest: 27.02.2024)
[35] www.bokhyll.no: Norsk Handels Tidende, onsdag 11. juli 1827 «Kobold Anviisninger paa Modum»
Lenke: https://www.nb.no/items/e6529dc79f2751e11654288580e8a438?page=3&searchText=kobold (Lest 26.02.2024)
[36] Berg, Bjørn Ivar: Jens Esmark i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. februar 2024 fra https://nbl.snl.no/Jens_Esmark
[37] www.bokhyll.no: Norsk Handels Tidende, onsdag 11. juli 1827 «Kobold Anviisninger paa Modum»
Lenke: https://www.nb.no/items/e6529dc79f2751e11654288580e8a438?page=3&searchText=kobold (Lest 27.02.2024)
[38] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gc/L0160/0011: — / Papiere in Betreff der Streitigkeiten mit Herrn A.G. Kaselach in Berlin, 1786-1848, s. 447
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822670962 (Lest: 27.02.2024)
[39] Müller, H. Reisebemerkungen über Norwegische Bergwerk 1843. Manuskript, 1843, Technische Iniversität Clausthal. Bibliothek. [Translated by Rainer Hielle «Reseanteckningar om norska gruvor inhämtade år 1843 av H. Müller»] s. 5
[40] Ibid.
[41] www.bokhyll.no: Norsk Handels Tidende, onsdag 11. juli 1827 «Kobold Anviisninger paa Modum»
Lenke: https://www.nb.no/items/e6529dc79f2751e11654288580e8a438?page=3&searchText=kobold (Lest 27.02.2024)
[42] www.stellantis.com: “Stellantis Signs Offtake Terms and Invests in Kuniko for Supply of Norwegian, Low Carbon Nickel and Cobalt Sulphate”
Lenke: https://www.stellantis.com/en/news/press-releases/2023/june/stellantis-signs-offtake-terms-and-invests-in-kuniko-for-supply-of-norwegian-low-carbon-nickel-and-cobalt-sulphate (Lest: 27.02.2024)
[43] Ibid.
[44] www.state.gov: «Joint statement of the United States and Norway on the High-Level Energy and Climate Forum»
Lenke: https://www.state.gov/joint-statement-from-the-united-states-and-norway-on-the-high-level-energy-and-climate-forum/ (Lest: 27.02.2024)