Den forulempede verkslegen

Stiftelsen Modums Blaafarveværk har nylig kjøpt Doktorgården på Nymoen. I lys av dette skal vi ta for oss en viktig hendelse i eiendommens historie.

Doktorgården stod ferdig i 1828 og ble bygget for den nyansatte verkslegen, Ludvig Holberg Arentz. Den gamle doktorboligen, Gata, som lå rett ved siden av, ble overtatt av verkets kontoransatte.

Det virker som om verkslege Arentz fant seg godt til rette og ble godt likt av ansatte og eiere. Dessverre døde Arentz i 1836 etter noe tids sykeleie. Hans erstatter skulle vise seg å ikke passe inn i verksamfunnet slik Arentz tilsynelatende hadde gjort.

I dagens glimt fra arkivet skal vi se hva som kunne skje når feil person ble ansatt i en viktig stilling.

Dr. Jens Christopher Henrik Skjelderup

Jens Christopher Henrik Skjelderup ble født i København i 1806.[1] Han var sønn av den etter hvert så kjente Michael Skjelderup, som i 1814 tiltrådde som professor i anatomi ved Universitetet i Christiania.[2] Hans far gav ut flere lærebøker og ble sagt å være en fremragende foreleser, det til tross at han slet med stamming og psykiske problemer. Den dag i dag kan de som utmerker seg innen medisinsk forskning bli tildelt Professor Skjelderups Gullmedalje av Universitetet i Oslo.[3]

Sønnen Jens tok sin medisinske eksamen i 1833. Etter endt utdannelse ble han ansatt som korpslege i marinen. I den korte beskrivelsen av hans liv og virke, i verket «Norges Læger 1800-1908. Bind 2», står det at Skjelderup sluttet som korpslege i 1836 og at han ikke foretok seg noe før han ble ansatt som distriktslege i Nedenes i 1840.[4]

Det rare er at Dr. Skjelderup, eller «Corpslæge», som han ofte ble tiltalt som, var ansatt som verkslege på Blaafarveværket i tiden 1837 til 1839. Det å være ansatt ved det som da var Norges største bergverk skulle man tro var prestisjefullt. Så prestisjefullt at det burde nevnes i listen over hans arbeidskarriere.

Spørsmålet blir dermed: hvorfor er Skjelderups tid på Blaafarveværket ikke nevnt? Denne artikkelen skal ta for seg nettopp dette.

Ansettelsen av korpslege Skjelderup

Det ser ut til at korpslege Skjelderup fikk stillingen som verkslege på Blaafarveværket våren 1836. Det ble meldt i avisen at han sa opp sin stilling i marinen i mai dette året.[5] Han må ha reist ganske umiddelbart til Blaafarveværket for allerede den 5 bergmåned 1836 var det Skjelderup som signerte sykelistene.[6]

Som verkslege fikk Skjelderup og hans kone gratis bolig i Doktorgården på Nymoen. De disponerte også en stor eiendom med jorder og frukttrær. Det er ikke funnet noen kontrakt mellom verket og Skjelderup, ei heller noen utlysning av stillingen. Årslønnen til forløperen, dr. Arentz, ble stipulert til 542 spesidaler 1. bergmåned 1836.[7] Til sammenligning tjente verkslærerne et sted mellom 143 og 335 spesidaler, og en smelteverksansatt 100 spesidaler.[8]

Skjelderups plikter var mange. Han hadde mange potensielle pasienter. Blaafarveværkets innbyggertall lå rundt Skjelderups siste måneder i tjeneste, på 2000 personer. Han hadde også ansvar for arbeiderne og deres familier ved Hassel Jernverk. Dette fordi Blaafarveværkets eiere kjøpte Hassel i 1835. Skjelderup måtte være tilgjengelig natt og dag, samt at han måtte bestille inn alle medisiner fra nærliggende apoteker.

I hans første måned i tjeneste behandlet Dr. Skjelderup 90 pasienter, derav 55 ble friskmeldt og 1 døde.[9] Det skulle bare være en forsmak på hva Skjelderup måtte hanskes med som verkslege. I sin årsrapport for 1837 kunne Skjelderup melde om utbrudd av flere sykdommer vi i dag er mindre bekjent med: Reumatisk nervøs feber, nervefeber, betennelsesfeber, ormesyke, vatersott, hoste, månesyke, modersyke og diarefeber.[10] I tillegg hadde to arbeidere omkommet i arbeidsulykker, og «fnatt», eller skabb som det nå kalles, var utbredt blant de «laveste Classer».[11]

I rapporten kommer det frem at Skjelderup benyttet en rekke medisiner som tidligere leger også benyttet, samt at han hadde evne til å foreta seg mindre operasjoner. Blant annet amputerte Skjelderup fingeren til gruvearbeider Knud Ellefssønn i september 1836.[12] Også murmesterens sønn ble operert i 1838 for å avhjelpe dennes vannbrokk.[13]

Det er grunn til å tro at Blaafarveværkets ledelse var fornøyd med ansettelsen. Skjelderups far var, som sagt, en anerkjent professor, og Skjelderup selv hadde erfaring som lege til tross for sin unge alder. Men som vi skal se tok det ikke lang tid før Skjelderup kom på kanten med sine sjefer, ja til og med sine pasienter.

Noget, som hverken før eller efter hans Tid har været Tilfælde

At det noen ganger kunne gå hard for seg mellom pasient og lege kommer frem av et brev Skjelderup sendte til ledelsen 8 november 1838. Skjelderup klagde over oppførselen til en pasient, Jahn Nilsen, som hadde fått koldbrann i beinstumpen sin.[14] Nilsen hadde fått beskjed om at han måtte bli på lasarettetstuen på Nymoen en stund for å komme til hektene igjen. Dette hadde Nilsen vært så uenig i at han «under de Groveste Eder og Skjældsord at Intet skulde holde ham her længere end til Løverdag».[15] Skjelderup kommenterte også at det ikke måtte tillates andre enn legen selv å gi pasienter tillatelse til å forlate lasarettet. Han bad om at ikke «Værket treffer foranstaltninger» uten legens godkjenning.[16]

Det sees også at Skjelderup ikke nødvendigvis alltid var like ydmyk i sine krav. Han krevde, ganske direkte i tonen, at det måtte gjøres forbedringer på legeboligen høsten 1838. Gulvplankene i begge stuene var halvråtne, og gårdstrappen likeså. Dessuten trengtes det et strøk maling.

Jeg Skulde ærbødigst Yttre den Formaning, at begge disse Reperationer, da Aaret allerede er saa langt fremrykket, kan foretages Foreløpigen i Høst, og at tørre Materialer beordres [Skjelderup påpekte at gulvplankene som var kjørt frem til eiendommen hadde sopp på seg og dermed ikke var brukelig][17] 

På 1800-tallet var det vanlig at arbeidstakere hadde en svært underdanig måte å kommunisere med sin arbeidsgiver. Derfor er det mulig at Skjelderups mer direkte tone kan ha blitt oppfattet som fornærmende av verkets ledelse.

Korrespondansen mellom verket og legen var sparsom, så det kan ikke spores noen store konfrontasjoner gjennom våren 1839, men 1 juni 1839 ble det tydelig at verket hadde tatt en avgjørelse da det kom til Skjelderups fremtid på Blaafarveværket.

Verkets direktør Gustav Benecke uttrykket seg noe vagt, men refererte i et skriv til Skjelderup om en «mundlige Samtale imellem Dem og Underskrivende».[18] Denne muntlige samtalen var nok da Skjelderup ble bedt om å fratre. Benecke hadde avtalt med deleier av Blaafarveværket, Benjamin Wegner, at Skjelderup skulle få en sluttpakke på 100 spesidaler.[19] Ifølge direktør Benecke ble ikke Skjelderup sparket, men han ble snarere bedt om å si opp. Det ble, igjen ifølge Benecke, til og med lovet Skjelderup en «favorabel Bevidnelse».[20] I det hele hevdet Benecke at verkets ledelse gjorde alt det kunde for å opptre «Lemfældighed og Skaansel for ham, og Hensyn til hans hæderværdige Familie».[21]

Det var nok heller ingen hemmelighet at Skjelderups etterfølger allerede var klar til å overta hans stilling. Dr. Thaulow, badelege i Sandefjord, skulle komme til Modum samme høst. Dette gikk ikke upåaktet hen hos den avskjedigede Skjelderup.

I sin forargelse sendte Skjelderup et krav til dr. Thaulow om kompensasjon på 120 spesidaler for Skjelderups betydelige arbeid og investeringer på Doktorgårdens jordeiendom. Det var dyrket mer korn (vinterrug), mer høy til dyrefor og dessuten var det plantet frukttrær.[22]

Dr. Thaulow avviste Skjelderups krav om 120 spd, men vedgikk å gi 20 spd i kompensasjon for frukttrærne og utbedring av hagen, og 30 for gjødsel, korn og dyrefor dyrket på jordstykke. Skjelderup godtok det første, men avslo de 30 spd.[23] Dette vet vi fordi saken havnet i forliksrådet i Modum.[24]

Det ble ingen løsning i forliksrådet. Dermed var neste steg å ta saken for retten. Det var det nok ingen av partene som ønsket. Blaafarveværkets direktør begynte å åpne opp om problemene som hadde preget Skjelderups tid på verket:

Vel vide vi at det ikke er nogen let Sag, at godtgjøre en Læges Uefterrettelighed og mislige Forhold for Retten, men ikke ønskelig vil det falde os, at bevise den store Misnøie, den almindelige Mistillid og Motbydelighed for Arbeider og Officiant mod Hr. Skjelderups Lægetilsyn.[25]

Benecke gikk videre og forklarte at ledelsen hadde følt seg «moralsk forpligtede» å gi etter for presset de opplevde fra sine ansatte, om å «at forelægge hr. Skjelderup, at søge Entledigelse fra sin Post».[26] Direktøren avsluttet med å skrive at følgende:

Synes det noksaa bekjendte Omstændighed at bekræfte, at fremmede Læger, allene under hr. Skjelderups Virken hersteds, fandt Motiv nok, at aabne […] en Praxis i de nærliggende Omgivelser; Noget, som hverken før eller efter hans Tid har været Tilfælde, som vi herved tillade os at efterføre.[27]

Det siste utsagnet er spesielt inkriminerende ettersom det insinuerer at Blaafarveværkets ansatte søkte privatlegers hjelp mot betaling istedenfor å gå til Skjelderup, noe som var gratis.

Det siste sporet vi har av Skjelderup på Blaafarveværket er hans sykeliste datert 17 juni 1839. Han skrev ikke under på dokumentet, men håndskriften avslører han.[28] Deretter forsvant Skjelderup fra Modum. Det siste vi vet om saken er at Blaafarveværket betalte sin advokat, L. Henschien, en sum på 57 spd. Og 72 skilling den 22 mai 1840 for hans bistand i saken.[29] Skjelderup ble ikke nevnt i Blaafarveværkets arkiv etter den tid.

Postmesteren i Fredrikshald

Etter sin tid i Modum søkte Skjelderup seg videre som distriktslege i Vestre Nedenes. Deretter ble han postmester i Skien og i Fredrikshald (Halden) der han endte sin karriere.[30] I 1872 søkte Skjelderup pensjon av staten. Han var da svekket av revmatisme og «nervøs Svækkelse», noe som hindret han fra å utføre sitt arbeid. Han stod oppført med en pensjon av 500 spd. Årlig, men Stortingets pensjonskomite vurderte nok, tatt i betraktning hans betydelige formue, at han var enkemann og at han ikke hadde noen barn, at han ikke fikk mer enn 400 bevilget.[31]

I komiteens avgjørelse kommer det frem at «[Skjelderup] har som Læge erholdt anbefalende Vidnesbyrd, lige som han i Postvæsenets Tjeneste har vist seg som en Samvittighetdsfuld og hæderlig Embedsmand».[32] Komiteen nevner ikke hans tid på Blaafarveværket, noe som kanskje ikke var så dumt.

---

[1] Kobro, I. Norges Læger 1800-1908. Tredje Udgave af F. C. Kiær: Norges Læger i det Nittende Aarhundrede (1800-1886). 2. Bind. (Albert Cammermeyers Forlag: Kristiania, 1915) s. 375 https://www.nb.no/items/1f026c5a7710f61e21223a937eab6ab7?page=381&searchText=Skjelderup (Lest: 18.03.2024)

[2] Larsen, Øivind: Michael Skjelderup i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. mars 2024 fra https://nbl.snl.no/Michael_Skjelderup

[3] Ibid.

[4] Op.cit. https://www.nb.no/items/1f026c5a7710f61e21223a937eab6ab7?page=381&searchText=Skjelderup

[5] www.bokhylla.no: Morgenbladet, mandag 16. mai 1836

Lenke: https://www.nb.no/items/1bb09595763f331d9ed745273524cc52?page=1&searchText=Skjelderup (Lest: 15.03.2024)

[6] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gh/L0377/0001: — / Sykelister.  Liste over de ved MBV i Slutningen af ….. værende Syge. Ført månedsvis, 1823-1836, s. 255

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817690255 (Lest: 15.03.2024)

[7] https://www.nb.no/items/5a9ae2270ea92fc5c5acfe6f4b5b1c31?page=55&searchText=Blaafarvev%C3%A6rket s. 55

[8] Ibid.

[9] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gh/L0377/0001: — / Sykelister.  Liste over de ved MBV i Slutningen af ….. værende Syge. Ført månedsvis, 1823-1836, s. 259

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817690259 (Lest: 15.03.2024)

[10] RA/S-1044/F/L0063: Justisdepartementet, Medisinalkontoret M, Medisinalberetninger ordnet amtvis/Buskerud Amt/Medisinalberetning for Modums Blaafarveværk 1837

[11] Ibid.

[12] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gh/L0380/0002: — / Diverse dokument ang. pigen Ellen Marie Olsdatters Indleggelse paa Rigshospitalet, 1825-1849, s. 239

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817690933 (Lest: 15.03.2024)

[13] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gh/L0378/0001: — / Sykelister. Liste over de ved MBV i Slutningen af ….. værende Syge. Ført månedsvis, 1836-1840, s. 115

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817690380 (Lest: 15.03.2024)

[14] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0122/0001: — / Innkomne brev G, S – Z, 1838-1839, s. 333

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120824650333 (Lest: 15.03.2024)

[15] Ibid.

[16] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0122/0001: — / Innkomne brev G, S – Z, 1838-1839, s. 336

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120824650336 (Lest: 15.03.2024)

[17] Ibid.

[18] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0076/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1838-1839, s. 194

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821670194 (Lest 15.03.2024)

[19] Ibid.

[20] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0076/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1838-1839, s. 610

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821670610 (Lest: 18.03.2024)

[21] Ibid.

[22] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0076/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1838-1839, s. 611

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821670611 (Lest 18.03.2024)

[23] Ibid.

[24] Ibid.

[25] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0077/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1839-1840, s. 112

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821670824 (Lest 18.03.2024)

[26] Ibid.

[27] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0077/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1839-1840, s. 114

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821670826 (Lest 18.03.2024)

[28] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gh/L0378/0001: — / Sykelister. Liste over de ved MBV i Slutningen af ….. værende Syge. Ført månedsvis, 1836-1840, s. 179

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817690444 (Lest 15.03.2024)

[29] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0077/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1839-1840, s. 608

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821671320 ()18.03.2024

[30] Kobro, op.cit. s. 375

[31] Kongeriget Norges en og tyvende ordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1872. Sjette del. (Jens Christian Sundersens Bogtrykkeri. Christiania, 1872) s. 16

Lenke: https://www.nb.no/items/92ff961dae95b9eae3ab0616b8a31a36?page=27&searchText=%22Jens%20Christopher%20Henrik%20Skjelderup%22 (Lest: 18.03.2024)

[32] Ibid.