Blaafarveværket og kommunepolitikk
Det har nettopp vært kommunevalg og i lys av dette, så ønsker denne teksten å se nærmere på hvordan arbeiderne på Blaafarveværket forholdt seg til lokalvalg. Nærmere bestemt det betente lokalvalget høsten 1893. Om du ikke har forkunnskaper om dette valget, så anbefaler jeg deg å lese en tidligere artikkel i denne serien «Valgfusk og fake news» fra 2020.
Hvor mange hadde stemmerett på Blaafarveværket? Hvordan fungerte stemmeavgivningen? Hvor stod arbeiderne politisk? Hvem vant valget? Og ble det diskutert politikk på arbeidsplassen?
For å svare på dette må vi skru klokken 130 år tilbake i tid. Bli med.
Stemmerett anno 1893
Det var noen kriterier for å være stemmeberettiget i Norge på 1890-tallet. Kriterier som i dag virker nokså uhørte. For det første måtte du være mann. Kvinner fikk ikke full stemmerett i Norge før i 1913.[1] Mannen måtte også ha fylt 25 år, samt bodd 5 år i Norge, på landet eiet eller leiet, over en periode på over 5 år, matrikulert jord, og ha en skattbar inntekt på over 500 kroner i året.[2] Det er viktig å merke at loven var forskjellig fra by til land, så nevnte bestemmelser gjaldt for Modum som del av distriktene utenfor byer og ladesteder.
Dette var ordningene for å være stemmeberettiget, altså kvalifisere for å få stemmerett, men det er viktig å merke seg at for å faktisk kunne stemme, så måtte mere til. De som var stemmeberettiget måtte nemlig avlegge en såkalt konstitusjonsed, det vil si at man måtte sverge en ed på grunnloven og skrives inn i et valgmanntall.[3] Dette kunne by på problemer, spesielt for de som måtte reise langt for å avlegge ed.
Nå som de grunnleggende reglene er gjennomgått kan vi se på hvordan det var på Blaafarveværket i forkant av kommunevalget i 1893.
Arbeidsfri og togtur til Drammen
Ut ifra skattelistene som ble publisert februar 1893, kan vi gjøre et anslag over hvem som, kun sett ut ifra inntekt, var stemmeberettiget av de ansatte på Blaafarveværket. Denne viser 36 mann som tjente over minstekravet på 500 kr, og alle hadde skattet til kommunen.[4] Jeg ser her bort ifra verkets nye direktør, Benjamin Joseph Gottschalk, som ikke hadde bodd lenge nok i Norge for å avlegge stemme.
Det er viktig å legge vekt på at av disse 36, så var det ikke alle som kan ansees som arbeidere. Verkslege Dedichen, lærerne Brekke (Nymoen) og Lyse (Skuterud), materialforvalter Præsterud og bergforvalter Christopher Budde Otterbech er medregnet.
I alt arbeidet det 60 mann på Blaafarveværket i 1893.[5] Av disse var altså 31 (vi utelater leger, lærere, materialforvalter og bergforvalter her) stemmeberettigede ut ifra deres inntekt. Ettersom det også lå andre faktorer i bunn for å være berettiget til å stemme, deriblant det å være selveier eller å ha leiet matrikulert jord i 5 år, samt være over 25, så er det trolig færre enn 31 som var berettiget til å stemme. Ifølge gruvearbeider Olaus Andersen Hugget var det ca. 15 arbeider på Blaafarveværket som hadde stemmerett i 1893.[6]
De av verkets arbeidere som kun var stemmeberettigede måtte dra til Drammen i forkant av valget for å avlegge sin konstitusjonsed og tegne seg inn i manntallet. Først da ville de være tillatt å avgi sin stemme. Det å reise til Drammen bød på flere problemer for en fattig arbeider. For det første måtte man få fri fra jobben og dernest måtte man betale for togbillett tur-retur Drammen.
§ 12 i Blaafarveværkets reglement fra 1895 slo fast at: «Permission kan gives for en Dag af Opsynsmændene, for længre Tid kun af Bestyrerne».[7] Hvor enkelt det var å få fri ser ut til å ha vært avhengig av hvilken avdeling arbeideren tilhørte. Bergforvalter Otterbech uttalte at han gladelig tillot permisjoner
Det var enhver af Bergværksarbejderne tilladt at være borte, naar man vilde. [Otterbech] saa helst, at alle var borte, efterdi Ejerne af Værket tabte Penge for hvert Slag, der gjordes i klippen. Det er Pukværkets Folk, der meldes Forfald for; thi dette maa gaa Dag og Nat om Sommeren, saalenge der er Vand.[8]
Dermed var det forholdsvis greit å få fri, vel og merke ubetalt fri. For en fattig arbeider, med noe tilsvarende 38 kroner utbetalt i måneden, så var lønnstrekk for en dag eller to, samt utgiften til togbillett ikke alltid mulig. Det var nok viktigere for mange å få nok inntekt til seg selv og familien, enn å stemme i lokalvalget.
I 1893 var det imidlertid 12 arbeidere som bad seg fri og tok reisen til Drammen for å avgi ed og tegne seg inn i manntall.
Høyre eller Venstre?
Lokalvalget i Modum i 1893 var dominert av partiene Høyre og Venstre. Det kan synes intuitivt at arbeiderne på Blaafarveværket kan ha hellet mot å stemme Venstre. Partiet arbeidet blant annet for å utvide stemmeretten i Norge, noe som ville gi flere arbeidsfolk stemmerett. Dette hadde vært et sentralt krav fra Thranittbevegelsen som hadde hatt en viss oppslutning blant Blaafarveværkets arbeidere rundt midten av århundret.
Det er imidlertid verdt å merke seg at de som arbeidet på Blaafarveværket var avhengig av inntekt fra en privat bedrift. En bedrift der ledelsen stadig motarbeidet statlig innblanding og høye skatter. Mange av arbeiderne tilhørte også et relativt lukket verkssamfunn som helt frem til verkets innstilling, ble styrt gjennom et såkalt paternalistisk system. I slike systemer fungerte eiere, direktører og forvaltere som farsfigurer for sine ansatte. Slik sett utviklet det seg maktforhold som kan minne om forholdet mellom far og sønn, der lederen krevde lydig underdanighet. Arbeiderne ble tuktet med bøter, trusler og tilbakeholdelse av goder om de ikke lystret. For lydighet og arbeidsinnsats fikk arbeiderne motytelser som husly, lønn, pensjoner, helsetjeneste og utdanning for deres barn m.m. Det er hevdet at slike paternalistiske samfunn har fostret konservative politiske holdninger blant arbeiderne.[9]
Det er heller ingen tvil om at majoriteten av Blaafarveværkets ledere var Høyrevelgere. Carl Hermann Voigt, som var verkets direktør frem til 1890, var en svoren Høyremann. Han var med å stifte Modums Konservative Forening og var voldsomt imot statlig innblanding i bergverksnæringen. Bergforvalter Otterbech, som styrte Blaafarveværkets gruve- og pukkverksdrift fra 1873-1898, stilte som representant for Høyre i lokalvalget i 1893.
Et spørsmål som kan være verdt å stille er om Blaafarveværkets arbeidere ble forsøkt påvirket av verkets ledelse? Ble det diskutert mye politikk i sakkerhus og pukkverk? Dette var et sentralt spørsmål i etterkant av valget i 93. Arbeiderne som tok toget til Drammen fikk nemlig låne penger til reisen fra treforedlingsmogulen Otto Mørch, også en Høyremann. Fra Otterbech fikk reisefølge to flasker bokkøl.
Ettersom både Otterbech og Mørch ble stemt inn i kommunestyret, så ble det i Venstreavisen Buskerud Amtstidene stilt et stort spørsmålstegn rundt valget og arbeidernes stemmefrihet. Hvordan kunne det ha seg at Høyre hadde gjort et så godt valg? Vel hadde vist en del Venstrefolk unnlatt å stemme, men det ble også understreket at «Høires skjændige Agitasjon», ledet an av Mørch og Otterbech, hadde bestikket velgere mot betaling og alkohol.[10] Saken gikk så langt at avisens redaktør ble saksøkt for sine påstander.
I rettsaken som fulgte ble noen av Blaafarveværkets arbeidere avhørt. I avhørene hevdet arbeiderne at politikk ikke ble diskutert på arbeidsplassen. Følgende sitat her hentet fra uttalelsene til gruvearbeider og Venstremann Peder A. Skuterudflaten
Vidnet havde været ved Blaafarveværket over 20 Aar, men aldrig mærket, at Otterbeck søgte at lægge nogetslags Pres paa nogen Arbeider med Hensyn til dennes Stemmegivning, ligesom han aldrig havde mærket nogen Forskjel i Behandlingen af Høire og Venstremænd.[11]
Det er klart man må ta hensyn til at en gruvearbeider som stod i retten antageligvis kan ha hatt noen kvaler med å uttrykke seg fritt ettersom han måtte forholde seg til sin arbeidsgiver i tiden etterpå. Når det er sagt, så la ikke Skuterudflaten skjul på at han stemte Venstre, noe han gjorde uavhengig av hvem som lånte han penger til å reise til Drammen for å gjøre stemmegivning mulig.
Det er også eksempler på gruvearbeidere som stemte Høyre i dette valget. Det ser ut til at arbeiderne var mer eller mindre opptatt av politikk. Malmtriller Andreas O. Ødenæs hadde stemt Venstre tidligere, men hadde stemt Høyre i 93. På spørsmål om han kunne ha stemt Venstre på nytt om noen hadde forsøkt å snakke han til det, så svarte Ødenæs at «det nok muligens kunde Hænde».[12] Vi finner også gruvearbeider Henrik Stabel, som var Høyremann på sin hals. Han forsøkte å få arbeidere til å abonnere på den konservative avisen Buskerud Blad og han ble spurt om å stille som valgmann for Høyre (noe han ikke ønsket).
Dermed kan vi se at Blaafarveværket som arbeidsplass både rommet Høyre- og Venstremenn. Slik sett blir det vanskelig å hevde at et paternalistisk system gjorde arbeiderne mer konservative, eller at trange kår og fattigdom førte til det motsatte. Som vanlig ligger svaret et sted i midten.
Konklusjon:
Av det vi har sett, og ved undersøkelser av det begrensede kildeutvalget, så kommer det frem at arbeiderne på Blaafarveværket stemte både Høyre og Venstre ved kommunevalget i 1893. I hvilken grad livsvilkårene påvirket deres politiske syn den ene eller den andre veien er vanskelig å si.
Det som kan sies uten tvil er at arbeiderne hadde en lang, dyr og vanskelig vei til stemmeurnen. Det ble ikke lagt til rette for at fattige arbeidere skulle få benytte sin stemmerett. For ikke å snakke om kvinnene som måtte sitte hjemme. Heldigvis er det bedre for oss som lever i dag.
[1] Lønnå, Elisabeth: stemmerett for kvinner i Norge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge
[2] Stortinget.no. Indst. O. VI. (1885.) Indstilling fra Protokolkomiteen angaaende Regjeringsprotokollernes Gjennemgaaelse.
Lenke: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1885&paid=6&wid=a&psid=DIVL1745&pgid=a_1391 (lest 20.09.2023)
[3] Norgeshistorie.no, Hommerstad, Marthe, Hvem fikk stemmerett i 1814?
Lenke: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1337-hvem-fikk-stemmerett-i-1814.html (lest 20.09.2023)
[4] Buskerud Blad, 25.02.1893
[5] SSB.no, Tabeller vedkommende Norges Bergværksdrift i Aarene 1891, 1892 og 1893
Lenke: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_231.pdf (lest 20.09.2023)
[6] Af Forhøret ved Lagmandsretten i Sagen Mørch m. fl. contra Retvedt samt Dommen og nogle Bemærkninger angaaende Sagen (Drammen. Harald Lyche & Cos Bogtrykkeri, 1894) s. 9
Lenke: https://www.nb.no/items/61a4af2c16d0b5c134abb860b247fe54?page=29&searchText=stue (lest 20.09.2023)
[7] Arbeids-Reglement for Modums Blaafarveværk (Blaafrveværkets dokumentasjonssenter)
[9] Moen, Eli, Rift om Brødet? Arbeiderne ved Modum Blåfargeverk 1822-1848 (Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Oslo. 1984) s. 88
[10] Buskerud Amtstidene, 24.10.1893
[11] Op.cit. Af Forhør…, s. 5
[12] Ibid. s. 8