{"id":2128,"date":"2023-02-03T11:39:04","date_gmt":"2023-02-03T10:39:04","guid":{"rendered":"https:\/\/blaa.no\/?post_type=historier&p=2128"},"modified":"2023-02-03T11:39:08","modified_gmt":"2023-02-03T10:39:08","slug":"smeden-i-smia","status":"publish","type":"historier","link":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/","title":{"rendered":"Smeden i smia"},"content":{"rendered":"\n

Smedene p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket:<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

En viktig verksarbeider som vi ikke skriver nok om er smeden. For at et bergverk skulle fungere i det daglige, s\u00e5 m\u00e5tte verket ansette flere, flinke smeder. Disse hadde en lang rekke daglige arbeidsoppgaver som vi i dag skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5. Vi skal ogs\u00e5 ta en tur inn i smia, se tilbake p\u00e5 smedens plass i verkets historie, samt gjengi noen fortellinger om smedene p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket og i omr\u00e5det rundt.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst skal vi ta en titt p\u00e5 arbeidsoppgavene og historien.<\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste tiden:<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste beskrivelsen av smiearbeid p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket skriver seg fra 1773, alts\u00e5 det f\u00f8rste \u00e5ret med pr\u00f8vevirksomhet. For at Witloch, og de andre arbeiderne som ble sendt til Skuterud fra Kongsberg, skulle kunne unders\u00f8ke funnstedet m\u00e5tte de ha en smed til \u00e5 vedlikeholde verkt\u00f8yet. P\u00e5 omr\u00e5det som i dag utgj\u00f8r Nordgruvene var det bare skog og kratt. Ettersom det pr. da var usikkert hva det ville bli av koboltfunnet, s\u00e5 ble det ikke umiddelbart prioritert \u00e5 anlegge en smie der oppe.<\/p>\n\n\n\n

Bj\u00f8rn Ivar Berg mener det antagelig var g\u00e5rdssmia p\u00e5 Skuterud g\u00e5rd som ble benyttet. Fra regnskapene er det dokumentert at det ble betalt for trekull og leie av smie, og den n\u00e6rmeste smien var nok der.[1]<\/a> I riktig gamle dager var det nemlig slik at enhver g\u00e5rd i Modum hadde sin egen smie.[2]<\/a> Behovet for en smie p\u00e5 stedet ble s\u00e5pass stor at det ble bygget et provisorisk smiested (smieesse) samme \u00e5r, oppe p\u00e5 Nordgruvene. Denne hadde l\u00e5nt smieutstyr og nevertak.[3]<\/a> Da arbeidet ble innstilt for vinteren, i september 1773, ble utstyret (ambolt og smiebelg) levert tilbake til en g\u00e5rdsmann ved navn Torgeir Kollen, som bodde p\u00e5 Kollen g\u00e5rd p\u00e5 Snarum.[4]<\/a><\/p>\n\n\n\n

I sommersesongen 1774 dukket den f\u00f8rste, permanente smia opp p\u00e5 gruveomr\u00e5det. Den ble utstyrt med smieutstyr fra Kongsberg.[5]<\/a> Ut ifra kartet fra 1779 kan vi se at enda en smie ble anlagt p\u00e5 stedet som i dag utgj\u00f8r Sydgruvene.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsoppgavene til smeden ble beskrevet allerede i 1781. F\u00f8rst og fremst var det smedens oppgave \u00e5 smi borjern til gruvearbeiderne. Eggen p\u00e5 borene ble raskt sl\u00f8ve etter bruk, s\u00e5 smeden m\u00e5tte stadig kvesse disse. Foruten vedlikehold av bor, s\u00e5 var smedens oppgave \u00e5 smi annet redskap slik som trengtes i gruvearbeidet, da spesielt beslag til ulike typer b\u00f8tter (deriblant kybbel<\/em> og suppert<\/em>) og trau, samt krafse- og \u00f8kseskaft, samt kiilhakker og beslag til trilleb\u00e5rer m.m.[6]<\/a>  Ikke rart Blaafarvev\u00e6rket sysselsatte hele 6 smeder i 1781, derav 1 p\u00e5 Nordgruvene, 2 p\u00e5 Sydgruvene, 1 p\u00e5 Aaserudgruvene (drevet av Blaa. p\u00e5 et koboltfunn en kort periode p\u00e5 1780-tallet) i Drammen og 2 p\u00e5 selve verket.[7]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Smeden var ikke alene i smia. Sammen med seg hadde han (for, som med det andre arbeidet p\u00e5 gruvene, s\u00e5 var smeden alltid en mann) en oppslager<\/em>. Oppslageren hjalp smeden med grovarbeidet, deriblant det \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 borjernene. Ofte kunne en dyktig oppslager avansere til smed.<\/p>\n\n\n\n

Gullalderen<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

I 1838 var det blitt flere. I januar dette \u00e5ret var det samlede antall smeder og oppslagere 20 mann, og det bare p\u00e5 gruvene.[8]<\/a> Disse var travelt opptatt med \u00e5 sveise, smi og st\u00e5lsette. Borjernene ble st\u00e5lsatt, det samme var det for hammere og slegger.[9]<\/a> Dette var vanlig arbeid helt til fullstendige st\u00e5lbor ble vanlig p\u00e5 1860-tallet.[10]<\/a> For eksempel ble 6400 berghjern (Navere<\/em>) \u00absveiset og smidet\u00bb p\u00e5 Mellomgruvene denne m\u00e5neden. Det ble ogs\u00e5 smid spikere og hasper til skeidehuset p\u00e5 Sydgruvene, og l\u00e5ser ble reparert.[11]<\/a><\/p>\n\n\n\n

I alt var det 7 smier p\u00e5 Koboltgruvene rundt 1840-tallet,[12]<\/a> og 1 nede p\u00e5 verket.[13]<\/a> I n\u00e6rheten av disse var kullhuset der brenselet til essen ble hentet.<\/p>\n\n\n\n

En interessant opplysning om smiene er at de var oppbevaringssted for brukte borjern om natten. Disse kunne skyves inn gjennom et hull i d\u00f8ren hvis smeden allerede hadde dratt hjem.<\/p>\n\n\n\n

Bergmester, Karl Friedrich B\u00f8bert, arbeidet m\u00e5lrettet med \u00e5 effektivisere gruve- og pukkverksdriften p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket i 1830-\u00e5rene. Smiarbeidet fikk ikke f\u00f8rsteprioritet ettersom det var mye annet \u00e5 ta tak i, men B\u00f8bert gjennomf\u00f8rte byggingen av lysere og st\u00f8rre smier. Dessuten ble essene bedre konstruert, noe som kortet ned tidsbruken og minsket kullforbruket.[14]<\/a> Dessuten fikk han satt en stopper for \u00abulovlig rotasjon blant smedene\u00bb.[15]<\/a><\/p>\n\n\n\n

B\u00f8bert \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re bestemte takster for smearbeidet, dessuten \u00ab\u00e5 la jern- og st\u00e5lforbruket betales av de angjeldende arbeidere selv\u00bb.[16]<\/a> Slike tiltak ville kreve mye arbeid, samt antageligvis en del motvilje, noe B\u00f8bert anerkjente. Han hadde derfor valgt \u00e5 prioritere andre, mer fremtredende saker. I sin avsluttende bemerkning, f\u00f8r han sluttet i 1840, skrev han: \u00abimidlertidig fortjener de \u2013 jeg gjentar det \u2013 en alvorlig overveielse s\u00e5 snart omstendighetene tillater det\u00bb.[17]<\/a> Om et slikt arbeidsregimet ble innf\u00f8rt vites pr. n\u00e5 ikke, men selv s\u00e5 sent som i 1864 ser det ut til at smedene fikk betalt pr. dag, ikke pr. tilvirket eller reparert gjenstand.[18]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Inne i smia<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

En typisk smie i Modum fra rundt \u00e5rhundreskiftet 18-1900 er godt beskrevet. Vel innenfor d\u00f8ren stod essen midt p\u00e5 \u00abden indre langveggen\u00bb. Smeden drev en belg, som f\u00f8rte luft p\u00e5 essen, ved \u00e5 dra i et h\u00e5ndtak. Belgpipens tut stod rettet mot undersiden av essen, og selve belgen var i gamle tider laget av saueskinn.<\/p>\n\n\n\n

Ved siden av essen stod en b\u00f8tte med \u00abherdevann\u00bb, der varmt jern ble herdet ved \u00e5 dype de r\u00f8dgl\u00f8dende jernene ned i vannet slik at de ble harde.<\/p>\n\n\n\n

Foran essen stod ambolten. Denne ble brukt som underlag da smeden skulle smi. I enden av ambolten stod det montert ei \u00abtann\u00bb, et verkt\u00f8y til kutting, der borjern ble kappet over etter oppvarming.<\/p>\n\n\n\n

Det stod ogs\u00e5 montert en skrustikke og en filebenk til videre bearbeiding og arbeid.[19]<\/a> Smeden hadde ogs\u00e5 en del spesialverkt\u00f8y, deriblant en tang, som kunne benyttes til \u00e5 trekke vonde tenner, foruten selve smiarbeidet.[20]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Huldra i smia p\u00e5 D\u00f8vikkollen<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Det var en del overtro knyttet til smeden og smedarbeidet. Fra Modum vet vi at det skjedde rare ting i smia p\u00e5 D\u00f8vikkollen p\u00e5 Snarum. Smeden p\u00e5 Snarum Koboltverk fikk nemlig bes\u00f8k av to huldre da han overnattet der. Han s\u00e5 tydelig kuhalen under stakken.[21]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Historiene vi kjenner g\u00e5r ut p\u00e5 at smeden forelsket seg i den unge av de to huldrene, men de forsvant sporl\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

[1]<\/a> Berg, Bj\u00f8rn Ivar: ”Koboltfunnet p\u00e5 Modum i 1772, Ole Witloch og den f\u00f8rste pr\u00f8vedriften”. Utg. Norsk bergverksmuseum. Kongsberg. 2021. s. 24<\/p>\n\n\n\n

[2]<\/a> Samuelsen, Jakob Andr.: ”Gamle moinger og andre f\u00f8lk”. Utg. Lokalhistorisk forlag. 1991. s. 48<\/p>\n\n\n\n

[3]<\/a> Berg. Op.cit. s. 30<\/p>\n\n\n\n

[4]<\/a> Ibid.<\/p>\n\n\n\n

[5]<\/a> Ibid. s. 38<\/p>\n\n\n\n

[6]<\/a> Bradt, David Eberhard: ”Kort beskrivelse over det Kongelige Modumske blaafarveverk i Buskeruds amt 1781”. Utg. NTH-trykk. 1966. s. 28<\/p>\n\n\n\n

[7]<\/a> Ibid. s. 26-27<\/p>\n\n\n\n

[8]<\/a> Modums Blaafarvev\u00e6rk, RA\/PA-0157\/G\/Gd\/Gdd\/L0264\/0001: — \/ Regning over gruver pukkverk m.v., 1838, s. 1- 54<\/p>\n\n\n\n

Brukslenke for sidevisning: https:\/\/www.digitalarkivet.no\/db20120810670054<\/p>\n\n\n\n

[9]<\/a> Ibid.<\/p>\n\n\n\n

[10]<\/a> Bergverkshistorie.no\/20. A. Smeden og smia<\/p>\n\n\n\n

Lenke: https:\/\/www.bergverkshistorie.no\/Read.aspx?Name=20.-A.-SMEDEN-OG-SMIA<\/a><\/p>\n\n\n\n

[11]<\/a> Modums Blaafarvev\u00e6rk, RA\/PA-0157\/G\/Gd\/Gdd\/L0264\/0001: — \/ Regning over gruver pukkverk m.v., 1838, s. 1- 54<\/p>\n\n\n\n

Brukslenke for sidevisning: https:\/\/www.digitalarkivet.no\/db20120810670054<\/p>\n\n\n\n

[12]<\/a> Blaafarvev\u00e6rkets dokumentasjonssentral og bibliotek\/348 Grundtegning over de p\u00e5 Skutterud Grund<\/p>\n\n\n\n

[13]<\/a> Modum lensmannskontor, SAKO\/A-524\/Y\/Yc\/Ycc\/L0001: Branntakstprotokoll Modum nordre, 1846-1871<\/p>\n\n\n\n

Brukslenke for sidevisning: https:\/\/www.digitalarkivet.no\/db50001429300036<\/a><\/p>\n\n\n\n

[14]<\/a> B\u00f8bert, Karl Friedrich: Hovedberetninger, Modums Blaafarvev\u00e6rk 1827-1840. Transkribert og oversatt ved Blaafarvev\u00e6rkets Dokumentasjonssenter v\u00e5ren 2003. s. 93<\/p>\n\n\n\n

[15]<\/a> Ibid.<\/p>\n\n\n\n

[16]<\/a> Ibid.<\/p>\n\n\n\n

[17]<\/a> Ibid. s. 94<\/p>\n\n\n\n

[18]<\/a> Modums Blaafarvev\u00e6rk, RA\/PA-0157\/G\/Ge\/L0312\/0001: — \/ Journal for Nordgruberne, 1840-1844, s. 88<\/p>\n\n\n\n

Brukslenke for sidevisning: https:\/\/www.digitalarkivet.no\/db20120815620828<\/a><\/p>\n\n\n\n

[19]<\/a>Samuelsen, Jakob Andr.: ”Gamle moinger og andre f\u00f8lk”. Utg. Lokalhistorisk forlag. 1991. s. 49-51<\/p>\n\n\n\n

[20]<\/a> Ibid. s. 145<\/p>\n\n\n\n

[21]<\/a> Ibid. s. 166<\/p>\n","protected":false},"featured_media":2129,"template":"","acf":[],"yoast_head":"\nSmeden i smia - Blaafarvev\u00e6rket<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Smeden i smia - Blaafarvev\u00e6rket\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Smedene p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket: En viktig verksarbeider som vi ikke skriver nok om er smeden. For at et bergverk skulle fungere i det daglige, s\u00e5 m\u00e5tte verket ansette flere, flinke smeder. Disse hadde en lang rekke daglige arbeidsoppgaver som vi i dag skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5. Vi skal ogs\u00e5 ta en tur inn i smia,…\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Blaafarvev\u00e6rket\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-02-03T10:39:08+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/blaa.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/Blaafarvevaerket-med-Pisserud.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1155\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"898\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"7 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/\",\"url\":\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/\",\"name\":\"Smeden i smia - Blaafarvev\u00e6rket\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/#website\"},\"datePublished\":\"2023-02-03T10:39:04+00:00\",\"dateModified\":\"2023-02-03T10:39:08+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/blaa.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Smeden i smia\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/blaa.no\/\",\"name\":\"Blaafarvev\u00e6rket\",\"description\":\"\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/blaa.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/#organization\",\"name\":\"Blaafarvev\u00e6rket\",\"url\":\"https:\/\/blaa.no\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/blaa.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/cropped-blaa-favicon.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/blaa.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/cropped-blaa-favicon.jpg\",\"width\":512,\"height\":512,\"caption\":\"Blaafarvev\u00e6rket\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/blaa.no\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Smeden i smia - Blaafarvev\u00e6rket","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Smeden i smia - Blaafarvev\u00e6rket","og_description":"Smedene p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket: En viktig verksarbeider som vi ikke skriver nok om er smeden. For at et bergverk skulle fungere i det daglige, s\u00e5 m\u00e5tte verket ansette flere, flinke smeder. Disse hadde en lang rekke daglige arbeidsoppgaver som vi i dag skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5. Vi skal ogs\u00e5 ta en tur inn i smia,…","og_url":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/","og_site_name":"Blaafarvev\u00e6rket","article_modified_time":"2023-02-03T10:39:08+00:00","og_image":[{"width":1155,"height":898,"url":"https:\/\/blaa.no\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/Blaafarvevaerket-med-Pisserud.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"7 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/","url":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/","name":"Smeden i smia - Blaafarvev\u00e6rket","isPartOf":{"@id":"https:\/\/blaa.no\/#website"},"datePublished":"2023-02-03T10:39:04+00:00","dateModified":"2023-02-03T10:39:08+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/blaa.no\/historier\/smeden-i-smia\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/blaa.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Smeden i smia"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/blaa.no\/#website","url":"https:\/\/blaa.no\/","name":"Blaafarvev\u00e6rket","description":"","publisher":{"@id":"https:\/\/blaa.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/blaa.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/blaa.no\/#organization","name":"Blaafarvev\u00e6rket","url":"https:\/\/blaa.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/blaa.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/blaa.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/cropped-blaa-favicon.jpg","contentUrl":"https:\/\/blaa.no\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/cropped-blaa-favicon.jpg","width":512,"height":512,"caption":"Blaafarvev\u00e6rket"},"image":{"@id":"https:\/\/blaa.no\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blaa.no\/wp-json\/wp\/v2\/historier\/2128"}],"collection":[{"href":"https:\/\/blaa.no\/wp-json\/wp\/v2\/historier"}],"about":[{"href":"https:\/\/blaa.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/historier"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blaa.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2129"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blaa.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2128"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}