Her skal vi se p\u00e5 noe som er sv\u00e6rt aktuelt i dag, nemlig vaksine. Mens du venter p\u00e5 stikkene i armen, eller om du kanskje har f\u00e5tt dem allerede, s\u00e5 kan du lese nedenfor om hvordan den moderne vaksinen s\u00e5 dagens lys, og hvordan denne bidro til \u00e5 nedkjempe et d\u00f8delig virus. Du vil ogs\u00e5 se hvordan Blaafarvev\u00e6rkets egen lege, av samme navn som en popul\u00e6r drink, var tidlig ute med \u00e5 pr\u00f8ve ut vaksinen p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rkets befolkning.<\/p>\n\n\n\n
I dag er virusinfeksjonen kopper lite kjent. Dette har den enkle grunn at viruset ble erkl\u00e6rt utryddet i av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1980.[1]<\/a> Dette skal vi v\u00e6re glade for, for kopper var et sv\u00e6rt \u00f8deleggende virus. D\u00f8deligheten l\u00e5 p\u00e5 mellom 20-30 %, det fantes ingen behandling og sykdomsforl\u00f8pet var grufullt. R\u00f8de utslett spredte seg over den sykes kropp. Etter kort tid utviklet utslettene seg til store, materiefylte blemmer. De som overlevde sykdommen, bar med seg arrene resten av livet. Mellom 1700 og 1800 er det beregnet at rundt 45 millioner mennesker d\u00f8de av kopper.[2]<\/a><\/p>\n\n\n\n Det skulle imidlertid skje noe helt spesielt mot slutten av 1700-tallet som skulle gi menneskeheten et effektivt v\u00e5pen mot den fryktede sykdommen. Dr. Edward Jenner (1749-1823), en landsbylege i Gloucerstershire i England gjorde en oppdagelse da han fikk h\u00f8re at budeiene, som stellet med kuene ofte ble syke av storfesykdommen kukopper. Kukopper gjorde budeiene syke, men sykdomsforl\u00f8pet var mildt. At sykdommer kunne smitte fra dyr til menneske var ikke noe nytt, men Dr. Jenner fikk h\u00f8re at budeiene ikke ble smittet av kopper.[3]<\/a> Slik fikk Dr. Jenner en ide om \u00e5 utsette folk for kukopper for \u00e5 gj\u00f8re de immune mot kopper.<\/p>\n\n\n\n Den 14. mai 1796 infiserte Dr. Jenner en 8 \u00e5r gammel fattiggutt med kukopper. Gutten ble syk, men hadde et mildt sykdomsforl\u00f8p. 6 uker senere utsatte Dr. Jenner gutten for koppesmitte (Dr. Jenners etikk m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re noe tvilsom, ettersom han valgte en 8 \u00e5r gammel testperson og utsatte denne for en d\u00f8delig sykdom). Gutten ble heldigvis ikke syk. Dermed hadde Dr. Jenner klart det. Vaksinen var f\u00f8dt.<\/p>\n\n\n\n Ordet vaksine kommer faktisk av det latinske ordet Vaccinia, <\/em>som betyr kukopper.[4]<\/a> Det var franskmannen som begynte \u00e5 kalle Dr. Jenners metode for vaksine. Dette gjorde de visstnok for \u00e5 spotte metoden.[5]<\/a> Dr. Jenners fagfeller avfeide hans funn og mange oppfattet det som en gudsbespottelse \u00e5 infisere det h\u00f8ytst\u00e5ende menneske med en dyresykdom. Var det dessuten ikke opp til Gud hvem som skulle bli syke og d\u00f8?[6]<\/a><\/p>\n\n\n\n Til tross for visse motforestillingene spredte vaksinen seg raskt rundt i Europa. I 1801 kom den til Norge, og noen \u00e5r senere kom den til Blaafarvev\u00e6rket.<\/p>\n\n\n\n Den f\u00f8rste vaksinasjonen p\u00e5 norsk jord ble gjennomf\u00f8rt av statskirurg, Magnus A. Thulstrup, i 1801.[7]<\/a> I \u00e5rene som fulgte ble det satt flere vaksiner rundt om i landet. I 3. august 1802 kunne leserne av avisen Trondhjems borgerlige Realskoles alene-privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger lese f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n I denne for saa mange Mennesker farlige Tidspunkt, v\u00e6re os dobbelt magtpaaliggende at indbyde Enhver, der ikke endu have havt B\u00f8rnekoper, til at h\u00f8ste Nytte af en Opdagelse, som mange Tusinde Exempler har godtgjort at v\u00e6re et Middel, der sikkert bevarer mod de naturlige Kopper, og det som endu mere er et Middel, der uden Fare, under enhver Omst\u00e6ndighed, kan anvendes. De derfore, som \u00f8nske i n\u00e6ste Uge at blive Vaccinerede, eller indpodede med Kopper, ville derom inden Mandag = i det seneste Tirsdag Middag melde dem hos Undertegnede.[8]<\/a><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n Dette var en ganske typisk annonse. De kom p\u00e5 trykk n\u00e5r koppeutbrudd forekom. Det ble hevdet at vaksinen var helt ufarlig, men dette kan nok ikke ha v\u00e6rt helt sant. Vaksinematerialet ble ofte overf\u00f8rt direkte fra \u00abarm til arm\u00bb, det vil si at innholdet i utslettene som ble dannet da den vaksinerte utviklet kukopper ble overf\u00f8rt til neste person. En person kunne gjerne ha andre sykdommer som kunne overf\u00f8res til neste pasient.[9]<\/a> Heldigvis har ting utviklet seg siden 1796. Allerede i 1891 ble det opprettet et vaksineinstitutt i Kristiania, der vaksinematerialet ble \u00abhentet fra podede kuer\u00bb, ikke overf\u00f8rt fra person til person.[10]<\/a><\/p>\n\n\n\n Som oftest gikk det, risikoen tatt i betraktning, bra under den norske utpr\u00f8vningen av koppevaksinen. Et slikt eksempel finner vi i en \u00e5rsrapport fra Blaafarvev\u00e6rkets egne lege, Johan Michael Martini. I 1804 utf\u00f8rte han noen vaksinasjoner, og om disse skrev han f\u00f8lgende: \u00abVed Vaccinationen er fors\u00f8gt 3 de B\u00f8rn som bekom Koperene og lever sund og frisk\u00bb.[11]<\/a><\/p>\n\n\n\n Vaksinasjonen mot kopper var dermed i gang p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket allerede i 1804, kun 8 \u00e5r etter at den f\u00f8rste vaksinen ble satt p\u00e5 en 8 \u00e5ring i England. F\u00f8rst 6 \u00e5r etter at \u00ab3 de B\u00f8rn\u00bb var vaksinert av Dr. Martini, i 1810, ble koppevaksine gjort obligatorisk i Norge.[12]<\/a> Om en person \u00f8nsket \u00e5 konfirmere seg eller bli gift, s\u00e5 m\u00e5tte denne kunne fremvise en vaksinasjonsattest.[13]<\/a> Slik kan vi se at uten vaksine ble man helt utestengt fra \u00e5 delta i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 miste vaksinasjonsattesten kunne v\u00e6re skjebnesvangert. I 1838 skjedde dette p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket, da s\u00f8nnen til den fattige arbeideren Hans Kantom ikke kunne finne sin attest. Gutten skulle st\u00e5 til konfirmasjon f\u00f8rstkommende torsdag, noe som gjorde det umulig \u00e5 fremskaffe en ny attest i tide. Bergmesteren p\u00e5 Koboltgruvene, Karl F. B\u00f6bert, var imidlertid overb\u00e6rende med gutten.<\/p>\n\n\n\n For meg er det i \u00d8ienfaldende for enhver som helst at Dr\u00e6ngen har Ar efter Kopper paa Armen, og en sand Velgj\u00e6rning er det for hans fattige For\u00e6ldre naar denne Mangel paa en ordentlig Vaxinationsattest ikke foraarsage at Adgang til Confirmation bliver ham n\u00e6gtet, da han ikke formaae at afhj\u00e6lpe denne Mangel inden anstundene Torsdag.[14]<\/a><\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n Slik kan det virke som om bergmesteren var mer opptatt av \u00e5 selv kunne konstatere at gutten var vaksinert, noe som lett lot seg gj\u00f8re ettersom s\u00e5 \u00e5 si alle vaksinerte fikk arr p\u00e5 armen etter vellykket vaksinasjon, enn av formaliteten med \u00e5 fremvise attest.<\/p>\n\n\n\n I Modum var verkslegen stadig involvert i koppevaksinasjon. I 1835 var det klokker, Peder Moen, hadde ansvaret for vaksinasjonen av Modums befolkning,[15]<\/a> men i 1873 var det verks- bade- og distriktslege Gabriel Sundt Dedichen, som hadde hovedansvar for vaksinasjonen av Modums befolkning. Dr. Dedichen fikk hjelp av 3 hjelpevaksinat\u00f8rer.[16]<\/a> Gjennom 1873 klarte de \u00e5 vaksinere 131 personer.<\/p>\n\n\n\n Videre skal vi se litt p\u00e5 hvordan en vaksinasjon foregikk rundt starten av 1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8r vi avslutter i dag skal vi se p\u00e5 hvordan koppevaksinen ble gitt. I 1819 kom en h\u00e5ndbok for vaksinat\u00f8rer. Denne var gitt ut av den norske regjering og gav en detaljert beskrivelse av hvordan personer reagerte p\u00e5 vaksinen, samt hvordan vaksinen skulle settes.<\/p>\n\n\n\n Vaksinat\u00f8ren skulle benytte en vaksinen\u00e5l eller en lansett (tveegget, tynnbladet kniv)[17]<\/a> for \u00e5 gj\u00f8re snitt i huden. Det blir imidlertid sagt at man kunne benytte \u00aben almindelig Stoppenaal\u00bb om vaksinat\u00f8ren ikke hadde noe annet.[18]<\/a><\/p>\n\n\n\n Videre m\u00e5tte vaksinat\u00f8ren opps\u00f8ke en nylig vaksinert person som hadde utviklet kukopper, det vil si blemmer med puss, og stikke et hull i en egnet blemme. Det var viktig \u00e5 ikke stikke hull n\u00e6rme blemmens kant. Da ville pasienten bl\u00f8. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 ut \u00abden klare V\u00e6dske\u00bb.<\/em>[19]<\/a> Denne v\u00e6sken var vaksinematerialet som skulle overf\u00f8res til den som skulle vaksineres. For \u00e5 bevare nok infisert materialet skulle vaksinat\u00f8ren holde n\u00e5len inne i blemmen noen sekunder \u00abog l\u00e6gger Tommelfingeren paa Spidsen af Naalen i det man tr\u00e6kker den tilbage\u00bb<\/em>.[20]<\/a><\/p>\n\n\n\n Vaksinat\u00f8ren skulle dermed opps\u00f8ke personen som skulle vaksineres. Den infiserte vaksinasjonsn\u00e5len skulle stikkes 2-3 ganger inn i utsiden av hver arm, halvveis mellom skulderen og albuen. Armene p\u00e5 den nylig vaksinerte skulle dermed v\u00e6re blottet en stund etter vaksinasjonen hadde funnet sted. Det var ikke \u00f8nskelig at den vaksinerte skulle begynne \u00e5 bl\u00f8.[21]<\/a><\/p>\n\n\n\n Folk som hadde utslett, skulle ikke vaksineres. Om en vaksinert person hadde utviklet andre utslett, i tillegg til kukopper, skulle vaksinat\u00f8ren ikke overf\u00f8re smitte fra denne. Dette for \u00e5 unng\u00e5 smitte av andre sykdommer.[22]<\/a><\/p>\n\n\n\n En vaksinat\u00f8r kunne ogs\u00e5 oppbevare s\u00e5rskorper o.l. p\u00e5 glass for \u00e5 benytte v\u00e6ske fra disse til vaksinering ved en senere anledning.<\/p>\n\n\n\n Gjennom m\u00e5lrettet vaksinasjon klarte verden \u00e5 utrydde koppeviruset. I 1976 ble koppevaksinen avviklet i Norge og, som sagt, i 1980 ble koppeviruset erkl\u00e6rt utryddet av WHO, 184 \u00e5r etter f\u00f8rste vaksine ble satt. Dette var en enorm seier for menneskeheten. En seier som startet med en oppdagelse i et fj\u00f8s i Gloucerstershire. Selv om Dr. Jenner m\u00f8tte mye motstand i starten, s\u00e5 ble han senere hyllet. Dr. Jenner ble beundret av amerikanske presidenter og russiske regenter. Selv Napoleon, som ikke var spesielt glad i engelsmenn, skal ha v\u00e6rt en tilhenger av Dr. Jenner. Da legen bad Napoleon om \u00e5 frigi noen engelske fanger under Napoleonskrigen, skal keiseren ha g\u00e5tt med p\u00e5 dette utelukkende fordi han s\u00e5 Dr. Jenners underskrift.[23]<\/a><\/p>\n\n\n\n Her hjemme bidro verkslegene p\u00e5 Blaafarvev\u00e6rket, og deres medhjelpere, til \u00e5 utrydde den fryktede sykdommen fra Modum. Hverken Dr. Martini eller Dr. Dedichen levde til \u00e5 se sykdommen utryddet, men deres bidrag er for alltid bevart i deres egne rapporter.<\/p>\n\n\n\n Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\nLever sund og frisk \u2013 Vaksinasjonsprogrammet i Norge<\/em><\/h3>\n\n\n\n
Inpodning af Vaccine \u2013 En innf\u00f8ring i den praktiske delen av koppevaksinasjonen anno 1819<\/em><\/h3>\n\n\n\n