I oss – Gunvor Nervold Antonsen på Nyfossum

I et eksperimentelt, energisk og grovskårent formspråk utforsker Nervold Antonsen samfunn, eksistens og identitet, ofte med en personlig og lokal forankring, og alltid i samspill med naturens grunnleggende krefter og sykluser. Råskapen i uttrykket er sentral, og det er en kraft til stede i kunstnerens bruk av materialer og teknikker, en motstand som og gir inngang til verkenes tematikk.

Et kunstnerisk mål for Nervold Antonsen er å skape møter der motsetninger kommer frem; det materielle og det immaterielle, vekst og forfall, det som begraves og det som oppstår. Ikke minst er ofte verkenes dimensjoner avgjørende, der fysiske størrelser som masse, mengde og tyngde spiller inn, og gir oss verksfamilier som både kan oppleves nært og intimt, og på avstand i monumental kontrast til egen kropp.  

«Møtet mellom denne følelsen av at det står om livet og det fysiske og konkrete vi erfarer og skaper, mellom det immaterielle og materielle, er for meg kunstens sted.»

«For meg er det viktig at erfaring av motsetninger og motstand i vårt daglige, men også åndelige liv synligjøres og blir en del av det konkrete i kunsten. Tilstedeværelse projiseres gjennom tematisk innhold, men ligger og i verkenes fysiske utfordringer, og i tilvirkingen av dem. Verkene synliggjør at kunsten, som mennesket, går gjennom kamper; materielle og prosessuelle.»

Utstillingen på Nyfossum viser et utvalg enkeltverk fra siste års serier hvor treskulptur og tekstile montasjer fra De fleksible (vist 2023 på Kunstnernes hus, Oslo) står sentralt.

Gunvor Nervold Antonsen

Gunvor Nervold Antonsen (f. 1974) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og bor og arbeider i Rollag i Numedal. Hennes arbeider er tidligere vist ved Kunstnernes Hus Oslo, Trondheim kunstmuseum, Kunstnerforbundet, Kunsthall Stavanger, Lillehammer Kunstmuseum, Vigelandsmuseet, Bomuldsfabriken Kunsthall og Telemark Kunstmuseum. Hun er innkjøpt til Nasjonalmuseet, KODE, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Regjeringskvartalet, Norges Bank og Utenriksdepartementet, og har gjort offentlige oppdrag for blant annet KORO. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeide, sist Ingeborg og Per Palle Storms ærespris (2024), for sine skulpturer. Nervold Antonsen har også engasjert seg i tekstilkunstens sosiale og politiske rolle, og som styreleder i Norske tekstilkunstnere (2006-2009) var hun med å etablere SOFT galleri, og oppsummerte i 2017 den norske tekstilkunstens historie i langdiktet Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger. Nervold Antonsen har utgitt bøker og publikasjoner i samarbeid med andre forfattere, og egne diktutgivelser, Vi er margen (2019), og I meg finnes du (2026), begge utgitt på forlaget H//O//F.

Om verksseriene som vises på Nyfossum:

De fleksible og Ikonostas (2023)
Utgangspunktet for den monumentale utstillingen De fleksible, vist på Kunstnernes Hus 2023, var samtaler som hadde foregått over tid mellom kunstneren og mennesker som på ulike vis hadde levd utsatte liv. Ut fra samtalene om deres livserfaringer skapte Nervold Antonsen et billedepos bestående av monumentale tekstilportretter, treskulpturer, og lydverk, en billedfortelling som formidlet både makt og avmakt, menneskets konflikter og sårbarhet, men også dets evne til å reise seg igjen. Motivkrets og teknikker uttrykker det brutale og alminnelige ved det å være menneske, snarere enn idealiserte tilstander.

Fra skulpturserien De fleksible vises 4 verk, som består av monumentale menneskefigurer. Røft skåret ut med motorsag av hele stammer i gran, bærer de alle synlige sår og sprekker.

Fra portrettserien med tekstilmontasjer, Ikonostas, vises 4 verk, i et vell av materialer og detaljrikdom, hvor maleriske og tekstile teknikker møtes i overveldende størrelser. Portrettene med samletittelen Ikonostas, henviser til billedveggen med ikoner som skiller det aller helligste fra resten av kirken i ortodokse kirker. For kunstneren markerer billedveggen også avstanden som ligger i et ansikt, og umuligheten av å komme bakenfor et annet menneske. Portrettene er stiliserte og essensielle i uttrykket — gåtefulle og henvendende.

Fra Klage for de døde (2025) vises relieffer skåret ut i bøk. Motivene er samlet i to triptyker, og viser portretter av mennesker omgitt av naturelementer. Tittelen står i relasjon til det bibelske motivet Klage over den døde eller Kristi klagesang, som er avbildet utallige ganger i kunsthistorien. Men med sitt flertall og sitt for, kan klagen forståes som rettet til ofre for kriger vi erfarer i dag. Verksserien ble laget som en hilsen til Hannah Ryggen (1894-1970), en kunstner som så tydelig billedliggjorde sin fortvilelse, sitt sinne og sitt sosiale engasjement over samtidas kriser i sin billedverden.

Fra Vi er margen (2019), første gang vist ved Trondheim kunstmuseum, vises 3 skulpturer i tre, med tittelen En av dem, og innlest diktutgivelse som lydverk, som også ligger tilgjengelig som bla-eksemplar.

Vi er margen besto opprinnelig av en installasjon av tekstilmontasjer, treskulpturer, lydverk og diktutgivelse, som alle fortalte på ulikt sett historien til den outsourcede hjørnesteinsbedriften KA-Rollag, som fra slutten av 1970-tallet og frem til 2018 produserte bildeler for Kongsberg Automotive i kunstnernes hjembygd, Rollag i Numedal.

Titlene En av dem leder tankene til fellesskap og menneskeverd, og prosjektet problematiserte utflytting og nedleggelse av norsk industri, og dilemmaet som oppstår når det som er bygget av en felleskapets ånd, forsvinner gjennom private interessers ønske om stadig mer profitt.

I tilhørende diktutgivelsen Vi er margen, trer stemmene til ulike arbeidere tydeligere frem, og deres ord og meninger danner et motspråk til politikkens og kapitalens språk. I Vi er margen løfter poesien frem stemmene til mennesker som ikke vanligvis blir hørt, og de får fortelle om aspekter ved vår samfunnshistorie og virkelighet, fra en produserende periferi langt fra de sentrale beslutningstagerne.

Vindfall, 2022.
Den 2-kanals filmen på 18 minutter danner bakgrunn for treskulpturen fra De fleksible liggende på gulvet. Denne skulpturen ble skåret ut av en stor gran som falt i Rollag under stormen Hans i 2021, den samme stormen som filmen viser opprydningsarbeidet i skogen etter.

I fugleperspektiv ser vi en mann, skogsarbeideren, manuelt skjære løs vindfall, for å gi skogsmaskinen lettere tilgang til å rydde opp etter ødeleggelser fra stormvær. Med milde vintre, jord uten frost, og skog nesten uten snødekke og uten isens holdende funksjon, står trærne sårbare for rotvelt, og knekk av vindkast. Stormen som 19. november 2021 rammet Sørøst-Norge, blåste ned rundt 1,7 mill. m3 skog, og gikk inn i rekken av seneste års hardere og hyppigere stormer.
På få timer denne dagen blåste også hele skogen til kunstnerens samboer ned. En skjøttet bestand av gran- og furuskog, forvaltet med tanke på neste generasjons verdiuttak, måtte hentes ut.
Filmen kan sees som et tidsbilde på sårbarheten klimasituasjonen skaper for naturen og mennesket, og som et bilde på det lille menneskets krevende og umulige oppgave i å rydde opp i egne menneskeskapte problemer.