Prosjekt UNESCO verdensarvstatus

1. Bakgrunn for Unesco-søknad

Blaafarveværket representerer en kulturhistorie som nesten er gått tapt, men som er bevart både fysisk, og gjennom dokumentasjons- og kommunikasjonsarbeid. Værkets historiske drift endte i 1926, og eiendommen sto siden til forfall. Blaafarveværkets moderne historie startet i 1968 da Kjell Rasmus Steinsvik oppdaget eiendommen og så dets tilstand og etablerte Stiftelsen Modums Blaafarveværk – bygdemuseum Modum (heretter: «Blaafarveværket») med mål om å verne kultur- og industrihistorien i tråd med konvensjon for beskyttelse av verdens kultur- og naturarv. Ekteparet Steinsvik har viet sine livsverk til å ta vare på, gjenreise og formidle Blaafarveværkets historie. En viktig del av Stiftelsens rolle er å tilgjengeliggjøre og tilrettelegge kulturarven for flest mulig mennesker på tvers av generasjoner og sikre denne viktige delen av norsk kultur- og industrihistorie for fremtiden, et arbeid som resulterer i nye prosjekter og utvikling hvert eneste år. Siden år 2000 har Tone Sinding Steinsvik, født 1941, vært den drivende kraften i organisasjonen. Med Unesco-søknad forbereder Blaafarveværket seg i møte med fremtiden for å sikre at kulturarven blir bevart videre, uavhengig av ildsjeler. Verdensarvstatus vil i større grad forplikte storsamfunnet og det offentlige til å følge opp og ivareta Blaafarveværket.

Organisasjonen er allerede et anerkjent museum og blant Norges mest besøkte turistattraksjoner.

Det er en betydelig nasjonal og internasjonal kulturarv som må sikres slik at kunnskapen og engasjementet ekteparet Steinsvik har hatt for Blaafarveværket gjennom 54 år ikke går tapt, men forvaltes videre. Blaafarveværkets betydning har allerede blitt tydeliggjort gjennom flere bemerkelser både nasjonalt og internasjonalt:

– Museumsforbundet kåret Blaafarveværket til Årets Museum i 2018.

– Direktør Tone Sinding Steinsvik mottok EUs kulturminnepris/Europe Norstra Award 2018. Blant de 29 prisvinnerne ble Steinsvik, sammen med seks andre, tildelt den prestisjetunge «Grand Prix» prisen for spesiell innsats.

– Høsten 2018 viste NRK dokumentaren «Litt galskap og mye begeistring» om Blaafarveværkets 50 år som museum. Det er planlagt produksjon av ytterligere to filmer, begge produsert av Sverre Krüger. En film (ca. 10min) om koboltfunnet og oppstarten av gruvedriften på 1770-tallet. Den andre filmen (ca. 30 min) omhandler industrihistorie og kulturvernhistorie, mer presist den brede nasjonale og internasjonale betydningen koboltfunnet og blåfargen fra Blaafarveværket har resultert i. Den retter seg også mot Unesco-søknad og den pågående prosessen.

I dette prosjektet skal det dokumenteres hvordan Blaafarveværket har en viktig samfunnsverdi både fra et kulturhistorisk perspektiv, og samtids- og fremtidsperspektiv. Følgelig hvilken betydning en listeinnskriving kan ha på lokalsamfunnet og samfunnet som helhet samt hvilke kulturelle ringvirkninger det gir.

Videre tar rapporten for seg Blaafarveværkets historie i korte trekk, dets drift i dag samt definisjoner av dets eiendom. Deretter blir Unescos krav tatt opp og det gis et forslag til uttalelse om fremragende universell verdi, samt erklæring om integritet og autentisitet.

2. Kulturhistorisk ramme

Blaafarveværket består av en rekke kulturminner som formidler en viktig fase i norsk industrihistorie. Verket var på 1840-tallet Norges største bergverksdrift med betydelig eksport til verden generelt og Europa spesielt. ‘Erzgebirge & Krušnohoří mining region’ skriver i sitt nominasjonsdokument til Unescos verdensarvliste fra 2019 følgende om Blaafarveværket (oversatt): «Når det gjelder smaltproduksjon og gruvearv er ‘Ore mountains’ og Modum komplementære. Modums Blaafarveværk var en av de teknologisk sett mest avanserte bedriftene på midten av det 19. århundre, og er en av de best bevarte teknologiske monumentene i Norge. Eiendommen består av bygninger fra smelteproduksjon, tidligere direktørboliger, arbeiderboliger og vannkraftssystemer ved Haugfossen.

I tillegg består det av både åpne og underjordiske koboltgruver (dagbrudd og gruver). Modum er et velbevart koboltgruve- og smelteproduksjonsverk fra særlig det 19. århundre, til sammenlikning fra de eldre (16. til 19. århundre) koboltrelaterte gruvene i ‘Ore Mountains’.»

Blaafarveværket har siden 2019 vært involvert i et tverrfaglig og transnasjonalt forskningssamarbeid, ledet av Prof. Dr. Andrew Shortland fra Cranfield University, England med samarbeidspartnere fra M+museum (Kina), Harvard Art Museum (USA), Universitetet i Leiden (Nederland), KU Leuven (Belgia) og CNRS (Frankrike). Blaafarveværket har et av få kjente, bevarte samlinger av godt dokumenterte koboltpigmenter og Stiftelsens samling er i så måte unik. Innsending av disse pigmentprøvene inngår som en del av samarbeidet.

Gjennom 2019-2021 har det blitt sendt flere prøver av Stiftelsens koboltpigmenter til laboratorier i Belgia, England og Frankrike. Målet med analysearbeidet er å publisere funnene i forskningsartikler, samt bruke analyseresultatene i videre forskning. Lasse Bjørnland har ansvar for å supplere analysefunn med historisk kildemateriale.

Riksantikvar Hanna Geiran uttalte i et intervju 21. mai 2022 følgende:

«Det [Blaafarveværket] er et veldig veldig viktig sted i norsk historie – og også internasjonal historie. […] Det var lenge glemt, dette industrieventyret. Det er løftet fram, og nettopp det at vi jubilerer og feirer funnet av kobolten er jo utrolig interessant – og det er viktig at flere får kunnskap om det.»

Riksantikvar Hanna Geirang, 21. mai 2022

Riksantikvaren understrekte i intervjuet hvor viktig arbeidet til ekteparet Steinsvik har vært og kalte Blaafarveværket et foregangssted for alle i kulturminnevernet når det gjelder vern i bruk og verdiskaping, men også utvikling av kulturmiljø og kulturminner.

3. Blaafarveværket i dag

I dag er Blaafarveværket et museum for gruvehistorie, kunst- og kulturhistorie, som gjennom 50 år, under ekteparet Steinsviks visjonære ledelse, har samlet og gjenreist bygningsmassen for å anskueliggjøre arven etter Blaafarveværkets industrielle virksomhet og dens kulturhistoriske epoke. Anvendelsen av tradisjonelle håndverksteknikker og gjenbruk av materialer har vært retningsgivende for arbeidet. Eiendomsmassen er aktivisert og tilgjengeliggjort etter prinsipper om vern gjennom bruk slik Norge er forpliktet til etter Unesco-konvensjonen. Kortreist, hjemmelaget mat blir servert på koboltblått servise i museets historiske bygninger hvor gjestene kan nyte forfriskninger midt i kulturlandskapet. Gjennom å balansere kommersiell drift med formidling muliggjør man tilretteleggelsen av kulturarven for allmennheten.

På selve Blaafarveværket finner vi Glasshytta, Norges største bygning oppført i utmurt bindingsverk fra 1779. Bygningen huser i dag utstillingen «Blåfarvefabrikken – fra grått til blått» i Sydrommet. Nordsalen er tilrettelagt for servering og møtevirksomhet, og Storsalen til diverse arrangementer.

På Værket finner vi også Bødtkerkroa som tidligere var bødtkerverksted og smie. Det brukes i dag som kafe med servering. Videre huser Blaafarveværket årlige kunstutstillinger og stedet generelt fungerer som et møtepunkt mellom kunst og kultur. Farvemøllen «Mølla», originalt et kvartspukkverk, er lokalisert ved siden av Glasshytta og tradisjonelt ble smelteglasset finknust til blått fargepigment i dette bygget. I dag er bygningen en butikk for koboltprodukter. Lenger ned på området finner vi et fredet arsenikkraffineri.

På Haugfoss drives kafe og butikker i bygninger fra 1700-tallet rett ved siden av det mektige fossefallet til Haugfossen – selve drivkraften til Blaafarveværkets historiske drift. Thranestua er Marcus Thrane, tidligere huslærer for hyttemester Gustav Roschers barn, sin gamle bolig og ble flyttet til Haugfoss på 1980-tallet. I dag er det kafé og servering på stedet. I de øvrige bygningene er det butikkdrift.

På Nyfossum finner man boligen til direktør Friedrich Roscher fra 1826. Boligen står som museum i seg selv, men rommer også kunstutstilling av Ida Lorentzen. På området finner vi i tillegg en tømmerlåve, stabbursbutikk og rekonstruert vognskjul. Kort vei fra Nyfossum finner vi Nymoen-området som består av originale arbeiderboliger samt en skolebygning fra 1784. Det fungerer i dag som et åpent, men ubemannet museum.

Koboltgruvene danner selve grunnlaget for hele Blaafarveværkets drift og ligger 8 km unna selve Værket. Det er i dag et stort museumsområde med guidede turer i fjellet, men også områder for utforskning på egenhånd. Publikum kan gå i kulturlandskapet og komme tett på dagbrudd, fellshauger og gruver. Marketenteriet, Bergmesterstuen og Scheidehuset er rekonstruerte bygninger på originale grunnmurer og er de tre gruvemuseene på området. Videre finner vi Kittelsen-museet som huser Norges største presentasjon av Theodor Kittelsen. Det er også servering og salg på gruvene i Gruvekroa. Skuterudflata fungerer som en forlengning av Koboltgruvene som representerer gruvesamfunnet, gjennom et originalt arbeiderboligkompleks med tilhørende skolebygning som vokste rundt driften. I dag fungerer det som en åpen, men ubemannet del av museet.

4. Samtidsverdi – verdi for Modum

Blaafarveværket har vært tro til samfunnsforpliktelsen og ansvaret med å verne kulturarven og sikre dets videre eksistens. Det i seg selv har en stor samtidsverdi for Modum og lokal identitet. Det er et foregangssted som selvstendig og selvfinansiert kulturvern og Modums største arbeidsplass for unge mennesker. Museet serverer kortreist mat ofte med lokalproduserte råvarer og har således videreutviklet og tilrettelagt kulturarven og tilgjengeliggjort den for allmennheten. Verdensarvstatus kan føre til en videre positiv utvikling av Modum og vil også komme lokalbefolkningen til gode både gjennom lokale forretningsmuligheter, men også lokal tilhørighet og fellesskap. Lokale bedrifter er avhengig av en gjennomstrømming av mennesker, og et verdensarvsted i Modum kan bidra positivt til slik trafikk og dermed også den lokale økonomien. I tillegg er det en unik mulighet til å knytte lokalbefolkningen sammen i fellesskap og skape lokal stolthet rundt kulturarven. Dersom menneskene i bygda kan få en ny tilknytning til Blaafarveværket og forstå den globale verdien stedet representerer, kan det bidra til den videre bevaringen av Blaafarveværket.

For mange i Modum er Blaafarveværket en viktig første arbeidsplass. Bygdas ungdommer får prøvd seg i arbeidslivet og kjent på utfordring og mestring for første gang, en erfaring de tar med seg videre til andre bedrifter i kommunen. I utformingen av forprosjektrapporten fikk en student fra Modum, Kristine Helskog, prøve seg i prosjektkoordinatorrollen, en rolle hun mestret meget godt og en god erfaring hun tar med seg videre.

Blaafarveværket har alltid vært opptatt av å tilgjengeliggjøre det gamle kulturlandskapet for allmennheten. Området rundt selve Værket er godt utviklet og tilrettelagt for at allmennheten skal kunne benytte området til rekreasjon og nytelse, med parkanlegg, lekeområder for barn, turstier og kafétilbud. Rundt gruven, på Skuterudåsen, har Blaafarveværket flere pågående prosjekter for å få tilgjengeliggjort området ytterligere for både besøkende og kommunens befolkning. Målet er å få bedre tilgjengeliggjort Skuterudåsen, som bl.a. søkes gjort med rydding og restaurering av de gamle vannveiene fra demningene Hansedammen (et. ca. 1840/den store driftsperioden) ned til gruvetråkka og ned til Snarumselven (pukkverkene) samt Nordgruvetjern (et. 1776/begynnelsen) hvor det skal tilrettelegges for rekreasjon. Rett nedenfor tjernet ligger Koboltkoia, en turistforeningshytte som er i Blaafarveværkets eie og driftes av DNT Drammen og omegn. Vannveiene går videre hele veien ned til arbeiderboligkomplekset på Skuterudflata, gjennom en rad av pukkverk. For Blaafarveværket er også de nye prosjektene ment å komplementere Blaafarveværkets eksisterende tilbud på Skuterudåsen med gruvemuseet, kaféen og Kittelsenmuseet.

Av andre mulige fremtidige prosjekter nevnes planer om nytt servicehus og varmestuer for allmennheten, tilrettelegging for bobilparkering med nødvendig infrastruktur, utvikling av større kulturarrangementer samt brøyte deler av veinettet for gåturer vinterstid. Samtlige prosjekter planlegges med nøytrale miljømessige og kulturvernmessige avtrykk, uten at det medfører noen endring for den eksisterende bruken av Skuterudåsen som utmark for gårdene i dalen.

Frivillighet ligger som en bærebjelke i arbeidet med å utvikle og forbedre Blaafarveværket i sin helhet. En ny bærebjelke, for å kunne fortsette denne utviklingen inn i fremtiden, er status som UNESCO verdensarv. Verdensarvstatus vil forplikte, ikke bare nasjonalt, men internasjonalt, en fortsatt utvikling av denne viktige delen av Modum kommune når dagens ildsjeler skal gi stafettpinnen videre.

5. Kort om den videre prosessen og UNESCOs krav

Innskriving på Unescos verdensarvliste krever at den nominerte eiendommen representerer kulturarv som er uvurderlig og uerstattelig og følgende har fremragende universell verdi slik det fremgår av Unescos retningslinjer for gjennomføring av verdensarvkonvensjon. Blaafarveværket tilfredsstiller samtlige vilkår, som er nærmere redegjort for i forprosjektrapporten som er overlevert til Riksantikvaren.

5.1 Organisasjonsstruktur i prosjektet

Blaafarveværket gjennomførte et forprosjekt i perioden juni 2022 til desember 2022 og overleverte forprosjektrapport i januar 2023 til Riksantikvaren. Prosjektet er drevet av Blaafarveværkets egen organisasjon og med egne ressurser. Formålet med å drive prosjektet gjennom egen organisasjon er å sikre at kunnskapsoverføringen skjer innad i organisasjonen samt sikre eierskap til prosjektet gjennom hele organisasjonen.

Målet for forprosjektet var å etablere et grunnlag for arbeidet med søknaden om verdensarvstatus og følgende få plass på Norges tentative liste som er obligatorisk for videre nominasjon mot UNESCO. Forprosjektet satte i gang prosessen med å utarbeide et nominasjonsdokument og identifisere vesentlige faktorer for å lykkes med dette dokumentet. Av disse faktorene inngår det å klargjøre Blaafarveværkets posisjon opp mot Unescos kriterier for verdensarvstatus, etablere intern forankring innad i organisasjonen, i lokalbefolkningen og nasjonalt samt engasjere riksantikvaren og departementet for å fremme norsk Unesco-søknad for Blaafarveværket.

5.2 Finansiering

Blaafarveværket stiller med en stor andel av arbeidskapasiteten og finansieringen av egne midler. Øvrig støtte søkes fra private aktører, blant annet Sparebankstiftelsen. Blaafarveværkets styre har satt av midler til prosjektet.

5.3 Tidslinje

Juni 2022 – 31. desember 2022: Forprosjekt

1. januar 2023: Oppstart detaljprosjekt.