Historien

Gruvetråkka. Foto Gercke, 1860-årene

Historien til Blaafarveværket og Koboltgruvene er rikholdig og strekker seg tilbake til malmfunnet på Skuterudåsen i 1772. 

Deler av vår historie er hentet ut fra vårt omfattende arkiv. Store deler av materialet fra perioden 1822-1849 er mikrofilmet. Riksarkivet har skannet mikrofilmene. Les mer om vårt Dokumentasjonssenter og arkiv her. Under følger en tidslinje for historien til Blaafarveværket, både fra gammel og nyere tid, der store hendelser er trukket frem.


Tidslinje for Blaafarveværket

• 1772: Den første malmfunnet – Funnet ble gjort av den avskjedigede og Kongsbergforviste gruvearbeideren Ole Witloch.

• 1773: Prøvedrift blir startet – Prøvesprengninger ble gjort på Skuterud, mens kjemikeren Peter Hofnagel undersøker om kobolten var drivverdig.

• 1776: Blaafarveværket blir stiftet ved kongelig resolusjon – 1 april dette året blir Det kongelige Modumske Blaafarveværk stiftet av Kong Christian 7.

• 1783: Ansettelse av ny fargeinspektør Georg Christopher Bernstein – Industrispion Ole Henckel klarte å rekruttere Bernstein på et hemmelig møte i Tyskland. Bernstein klarte å få i gang Blaafarveværkets produksjon etter flere år med ukvalifisert lederskap.

• 1783: Finansministeren i Danmark-Norge, von Stemann besøker Koboltgruvene – Samme år kommer en kongelig resolusjon om at to skoler skal anlegges, en ved fargeverket og en ved Koboltgruvene.

• 1813: Blaafarveværket blir pantsatt av Kong Fredrik 6 – Etter den største økonomiske katastrofen i dansk historie, statsbankrotten, ble Kong Fredrik 6 tvunget til å pantsette Blaafarveværket hos den svenske kjøpmannen Peter Wilhelm Berg for et lån på 250 000 mark Hamburger Banko.

• 1814: Den nyetablerte norske staten tar over driften av Blaafarveværket – Den nye norske staten trengte desperat penger på denne tiden og tar kontroll over produksjon og salg av lageret med blåfarge, Bergs pant tiltros.

• 1819: Panthaver Peter Berg får medhold i høyesteretten og får tilbake retten til Blaafarveværket – Berg gikk konkurs allerede i 1816 og det var hans konkursbo som etter avgjørelse i Høyesteretten ble gitt retten til å selge verket.

• 1822: Blaafarveværket ble solgt på auksjon til den tyske finansmannen Wilhelm Christian Benecke – Benecke kjøpte verket og legger planer for å utvide driften.

• 1824: Friedrich Roscher blir ansatt som hyttemester – Roscher effektiviserer smelteprosessen og gjør det mulig å benytte den kobberholdige malmen.


• 1827: Karl Friedrich Böbert blir ansatt som bergmester – Böbert revolusjonerte gruvedriften ved å starte underjordisk gruvedrift. Gjennom hans 13 år i Blaafarveværkets tjeneste økte uttaket betraktelig.

• 1835-40: Blaafarveværket er største bergverk i Norge og største koboltprodusenten i verden – 1205 ansatte arbeidet på Koboltgruvene og verket produserte 80% av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet.

• 1839: Første dokumenterte norske gruvejernbane – Jernbanen ble installert i Benneckestollen.

• 1848: Blaafarveværket blir lagt ut for salg – Det syntetiske fargepigmentet ultramarint utkonkurrerte det langt dyrere koboltpigmentet.

• 1849: Blaafarveværket blir solgt til det engelske handelshuset Goodhall & Reeves – Blaafarveværkets største kunde kjøper verket i håp om at ny produktutvikling kunne føre til framtidig profitt.

• 1854: Den største gruveulykken i Blaafarveværkets historie finner sted – 5 omkommer og 2 blir hardt skadet.

• 1856: Blaafarveværket blir solgt til Sächsischer Privat-Blaufarbenwerkverein – den dårlige kvaliteten på den syntetiske ultramarinen førte til økt etterspørsel etter koboltfargepigment. Sakserne kjøpte opp gruver i hele Europa for å skaffe seg monopol på kobolthandelen.

• 1858: Blaafarveværkets lengste stoll, Ludvig Eugen Stoll, blir påbegynt – Stollen står ferdig i 1869 og var ca. 400 meter lang. Stollen forlenges på 1870-tallet med ca. 400 meter til.

• 1869: Fargeverket nedlegges – All koboltmalm ble pukket og sendt til foredling i Tyskland.

• 1875: Blaafarveværket er det første bergverket i Norge som benytter boremaskiner – Bormaskinene ble drevet med trykkluft.

• 1894: Blaafarveværket oppretter et tresliperi ved Haugfossen – Dette ble gjort for å unngå en konkurs.

• 1898: Blaafarveværket nedlegges – etter flere år med underskudd måtte sakserne gi tapt og alt arbeid opphører mot slutten av dette år.

• 1919: Modum kommune kjøper «det gamle Blaafarveværk» fra sakserne – Det gikk dårlig for kommunen. Tresliperiet brant i 1926 og kommunen var konkurs i 1933.

• 1930-årene: Blaafarveværkets bygninger og skog selges stykkevis ut. Bygningene stod i fare for rivning – Blant annet kalsineringshuset ble revet. Alle som var med på rivningen ble syke grunnet all arsenikken som var igjen etter 120 års bruk.

• 1941: Prøvedrift satt i gang under den tyske okkupasjonsmakten – Det ble etter hvert vurdert som for dyrt å drive gruvedrift, så arbeidet ble nedlagt etter noen måneder.

• 1947: Forvalterboligen brenner – Denne bygningen huset opprinnelig natthyttemesteren og stod der utstillingslokalet står i dag.

• 1950-årene: Modum kommune selger alle driftsbygningene ved Haugfossen til private industribedrifter – De gamle bindingsverksbygningene er i dårlig stand og står igjen i fare for rivning.

• 1968-9: Blaafarveværkets venner klarer å stoppe industriutbygging ved Haugfossene – Dette arbeidet ble ledet av Kjell Jakob Rasmus Steinsvik.

• 1971: Stiftelsen Modums Blaafarveværk opprettes dette år.

• 1978: Den første kunstutstillingen – maleriene til Christian Skredsvig stilles ut.

• 1980: Mølla åpnes for publikum – Mølla bestod av en glass- og porselensutstilling og salg av blått glass.

• 1983: Haugfossen åpner – Her ligger Thranestua, Marcus Thrane bodde her i 1847, er serveringsted. Haugfossen landhandleri er i dag utsalgssted.

• 1984: Barnas bondegård og Nymoen skole åpner for publikum – Barnas bondegård er årlig besøkt av nærmere 10 000 barnehagebarn. Nymoen skole er et av Norges eldste distriktskolebygninger som fortsatt står. Fundamentet ble bygget rundt 1783.

• 1989: Nyfossum åpnes for publikum – Stod opprinnelig ferdig i 1826. Arkitekten var Friedrich Roscher

• 1991: Dronning Margrethe stiller ut sine verker i tømmerlåven – Utstillingen bestod av 120 arbeider. Åpnet av Dronningen.

• 1992: Nymoen nr. 9 åpnes for publikum – Den gamle arbeiderboligen ble oppført i tiden etter 1779 da Nymoen ble regulert for boligfelt for fargeverkets arbeidere. Alle faste arbeidere hadde lik rett på gratis bolig her.

• 1993: Kittelsenmuseet og Koboltgruvene åpnes for publikum – offisielt åpnet av Kong Harald.

• 2000: Kjell Steinsvik blir utnevnt som kommandør av St Olavs Orden – Han dør samme år og ble begravet ved gruvene.

• 2004: Museet blir konsolidert i samsvar med museumsreformen.

• 2006: Lagring av gruveost i Clara stoll – Koboltgruvens konstante temperatur gjør den ideell for modning og oppbevaring av ost.

• 2007: Clara stoll og Ludvig Eugen stoll åpnes for publikum – Clara stollen stod ferdig i 1845, Ludvig Eugen stollen stod helt ferdig i 1878.

• 2010: Sansenes tunell åpner for publikum – En liten ort i Clara stoll med utstilling for personer med synsnedsettelse.

• 2011: Koboltkoia blir i innviet 29 mai dette år – Koia ble bygget i 1860 og var opprinnelig skole på Snarum. Den har 12 sengeplasser og drives av DNT Drammen og Omegn.

• 2011: Jul i Blåfjell 2 har premiere på norske kinoer – Deler av filmen er spilt inn i Midtstrekket 40 meter under Clara stoll.

• 2013: Gåten Ragnarokk har premiere på norske kinoer – Deler av filmen er spilt inn i Koboltgruvene

• 2017: Glassgulvet blir offisielt åpnet av kulturminister Monica Meland – Glassgulvet står øverst i en ca. 22 meter dyp gruvesjakt inne i Clara stoll.

• 2018: 50års jubileum – Kulturstien «Sydgruvene rundt» åpnes og en hengebro mellom bergfestene, inne i strossen i Clara stoll, blir konstruert.