Dokumentasjonssenter og arkiv

Blaafarveværkets dokumentasjonssenter ble opprettet i 1994. Vårt omfattende arkiv befinner seg her. Museets administrasjon holder også til her.

Blaafarveværkets dokumentasjonssenter.

Arkivet

Som et industrimuseum har Blaafarveværket som formål å forske på og formidle industrihistorie. Arkivet består av Riksarkivets Privatarkiv nr. 157, Modums Blaafarveværk. Det er 536 arkivbokser som tilsvarer ca. 500.000 sider.  Arkivmaterialet er tilgjengeliggjort og systematisert med arkivnøkkel gjennom arbeidet på vårt dokumentasjonssenter. Målt i omfang utgjør forretnings- og driftsregnskapene størstedelen med 45 %. Men vi finner også mye korrespondanse – ca. 30 %. Dette er inngående og utgående brev, både internt og eksternt rettet. Vi finner brev om produksjonsprosesser, arbeidsforhold, interne stridigheter, oppsigelse og ansettelse av arbeidere.

I starten med arbeidet i arkivene fikk vi en oversikt over sammenhengen mellom dokumentene. Dette gjorde vi ved å velge 1836 som et fordypningsår.  Dette året hadde god dokumentdekning, der de fleste dokumenttyper var representert. Vi kunne følge flyten av informasjon – fra «uge-berigt» (stigernes ukentlige innrapporteringer til bergmesteren), via «schigt-regnskap» (bergmesterens månedlige rapportering til direktøren) og videre til «hovedbok», som var bedriftens finansregnskap.

Målet var å dataregistrere så mye som mulig av enkeltdokumentene. I vår behandling av industribedriftens historie har vi fokusert på den private stordriftstiden 1822-48. Dokumentasjonen relaterer seg direkte til driften og samfunnet i sin helhet. Blaafarveværket kjennetegnes i disse årene av rask utvikling og vekst fremover mot 1840-årene.

Digitalarkivet

Store deler av materialet fra perioden 1822-1849 er mikrofilmet. Riksarkivet har skannet mikrofilmene. Her finner du Blaafarveværkets privatarkiv hos riksarkivet på Digitalarkivet.

Formidling

Det skriftlige materialet og de fysiske industrielle kulturminnene er viktige kilder for å tilegne seg kunnskap om de avanserte tekniske og kjemiske prosessene, og for å forstå detaljer i arkivmaterialet.

Kunnskapen fra arkivet formidles videre til publikum via omvisninger, foredrag og publikasjoner. Publikum får anledning til å lese i transkribert arkivmateriale som ligger tilgjengelig i de forskjellige museumsbygningene.

Pågående forskning

I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 satte historiker og forfatter Ingerid Hagen i gang med å undersøke hvilken betydning Modum Blaafarveværk hadde for norsk økonomi i årene etter 1814. Forskningsprosjektet var tilknyttet 1814-prosjektet ved Universitetet i Oslo. Arbeidet resulterte i en bokutgivelse i forbindelse med jubileumsfeiringen i 2014. Dette var første bind i en serie. Bind to ble utgitt i 2022.

Publikasjoner

David Eberhard Bradt – Kort beskrivelse over det kongelige Modumske Blaafarveverk i Buskerud Amt 1781, 1966
Karl Friedrich Böbert – Ueber das Modumer Blaufarbenwerk in Norwegen (1847), 1978
Knut Jordheim – Skolen, årbok for norsk skolehistorie 1987
Leif Hellerud – Folk og boplasser rundt Skuterudåsen, 1993
Tone Sinding Steinsvik: ”Koboltgruvene og blaafarveværket- en del av den store verden”, 2000.
Kjell Arnljot Wig: «Eventyret om Blaafarveværket», 1995.
Thorvald Lindemann: ”Modums Blaafarveværk – et bidrag til dets historie” 1993.

Bergverksnettverket

– Nasjonalt nettverk for museer med bergverk som interesseområde

Blaafarveværket er medlem av Bergverksnettverket som ble stiftet 19. september 2003. Norsk Bergverksmuseum er hovedansvarlig museum. Bergverksnettverket er et samarbeidsforum hvor hovedmålene er kompetanseheving innen sentrale museums- og kulturvernoppgaver som bevaring, registrering, dokumentasjon og formidling av bergverk.

Bergverksnettverket har et årlig seminar der Blaafarveværket sist var vertskap i 2009. Temaene i foredragsrekken handlet om forvaltning, forskning, formidling, og fornying.