Ukependlerne på Koboltgruvene
Pendlere i gamle dager
Mye var annerledes før. Slik var det også med pendling til jobb. På 1800-tallet var det ingen bil, sykkel og de fleste hadde ikke hest. Dette til tro, arbeiderne måtte komme seg dit arbeidet var. Mange reiste til byer og tettsteder der nye fabrikker hadde mange arbeidsplasser. Etter det store hamskifte økte innvandringen til byene, noe som førte til økt utbygging av boliger, noe som igjen førte til at byene vokste.
På landsbygden var det ikke alltid like enkelt å skaffe seg bolig om du kom utenbygds fra. Dette var spesielt gjeldene for den norske bergverksindustrien. Arbeidet var der malmene ble oppdaget og det var gjerne langt fra folk, i skog og på fjell.
Da det ble funnet koboltmalm ved Skuterud, og det ble bestemt at gruve og verk skulle anlegges, så ble det viktig å legge til rette for at arbeiderne hadde et sted de kunne oppholde seg sammen med sine familier.
Derfor ble landsbyene Nymoen og Skuterudflaten anlagt i 1780-årene. Skoler, lege, matmagasin, åkerlapper til dyrkning, samt et veisystem som bandt det hele sammen, fulgte med. Det var allikevel slik at der det trengtes mest arbeidskraft, på Koboltgruvene, var det ikke mulig å tilby alle arbeiderne bolig. På 1830-40-tallet arbeidet det mellom ca. 500 og 1000 mann. Selv da nye arbeiderboliger på Skuterudhøyden ble anlagt i 1824 var det ikke på langt nær nok.
Dette betydde at Blaafarveværket måtte belage seg på en stor del pendlere. Disse kom gjerne langveisfra for å arbeide mandag til lørdag. De bodde ofte flere mil unna, noe som gjorde det vanskelig å reise hjem etter at arbeidsdagen var slutt rundt 16.30. Dessuten skulle de være på plass igjen kl. 05.00 dagen etter.
Verkets ledelse måtte derfor legge til rette for at arbeidere kunne få overnatting på gruveområdet gjennom arbeidsuken. Løsningen var store brakkebygninger kalt sakkerhus.[1] Navnet kommer, ikke overaskende, fra det tyske Zechenhaus som kort og godt betyr «gruvehus». Slike brakker var vanlig ved norske gruver ettersom gruvene ofte lå langt fra folk og trengte oppholdsbygninger for arbeidsstokken.
Sakkerhusene på Koboltgruvene ble beskrevet av Hans Petter Nymoe i 1920-årene. Han var sønn av verksarbeider Peder Thorstensen og han ble født på Nymoen, i arbeiderbolig nummer 8 i 1865.[2]
Oppå Gruvene var det et stort hus der gruvefølka låg om nettene når dom itte kunne dra him. Dom hadde ein slags liggebenk av trespildrer som dom kalte «husk». Den kunne og brukes som hengekøye og sku itte vøri verst å ligge på.[3]
Det var mange som trengte overnatting. I årsskiftet 1846-7 arbeidet det rundt 800 mann på Blaafarveværket. 484 av disse bodde ikke på verkets eiendom.[4] I januar 1847 beregnet daværende bergmester, Lammers, at 124 mann hadde bosted i andre bygder enn Modum, derav de fleste bodde i Sigdal og Eiker, men noen fra steder lengre vekk.[5] Lammers skrev at noen gruvearbeidere oppholdt seg i sakkerhusene «næsten hele Aaret igjennom».[6]
Sakkerhusene på Koboltgruvene
Sakkerhusene på gruveområdet har en lang historie. Det første ble faktisk oppført før Blaafarveværket ble opprettet. Allerede høsten 1774 ble det satt i gang arbeid for å bygge opp et sakkerhus på området som i dag utgjør Nordgruvene.[7] Bygningen skulle først fungere som vinterlager for materialer, men deretter skulle det gi ly for arbeidsfolkene i «denne vilde Udmark».[8] I kartene fra 1779 er det tegnet opp et sakkerhus til på området som i dag utgjør Sydgruvene.
I takt med arbeidsstokken økte antall sakkerhus. I 1846 var det 5 sakkerhus på Koboltgruvene.[9] På denne tiden, da arbeidsstokken lå på tett opp mot 1000 mann, var det ikke nok sengeplasser til alle. I 1843 opplyste gruvearbeiderne Christian Juulsen og Ole Olsen Nærbye at de sov på gulvet i Skeidehuset på Muggerud.[10] Juulsen var nok av dem som oppholdt seg på gruvene over lengre tid ettersom han bodde på Toten, 10 mil unna. Det var ikke bare Juulsen og Nærbye som sov i skeidehuset. Det ble opplyst at «mange andre Arbeidere Laa» i samme bygning.[11]
Mot slutten av 1800-tallet ble det færre arbeidere på gruvene, men en liten andel av dem bodde enda i Sigdal, noe som fortsatt nødvendiggjorde sakkerhusene. Da mesteparten av gruvearbeidet ble flyttet ned til Ludwig Eugen stoll, et stykke fra det gamle gruveområdet, så ble det oppført et sakkerhus i nærheten av stollinngangen.
Livet på gruva
Livet i sakkerhuset var nok preget av luktene fra fuktig tøy, svette kropper og nistemat, dessuten var nok stemningen preget av at det kun var menn i huset. Bandskap, kortspill og brennevinsdrikk ble tidvis beskrevet som problematisk. Gamle moinger fortalte at «gamle-Erik», altså djevelen selv, viste seg i form av en sort hund som satt under bordet i sakkerhuset da arbeiderne spilte kort om kvelden.[12]
Etter arbeidsdagen slutt gikk arbeiderne til sakkerhuset. Der spiste de og fikk kvelden til å gå før de la seg i køyene. Huset var utstyrt med jernovner slik at det skulle være varmt gjennom natten.
Beboerne var alt ifra guttunger til gamle menn. De levde tett på hverandre, så smittsomme sykdommer spredte seg nok raskt. Dessuten var antageligvis den hygieniske standarden noe avslappet. På folkemunne i Modum ble det gjenfortalt en historie der en sakkerhusmann, oppsynsmannen for sakkerhusene, ble spurt av verkslegen om hvor lenge det var siden gulvet i sakkerhuset var blitt vasket? Sakkerhusmannen svarte at han ikke visste det. Han hadde bare vært sakkerhusmann i 14 år.[13]
En sakkerhusmann var ofte en tidligere arbeider som var blitt arbeidsufør eller for gammel til gruvearbeid. Ved slutten av Blaafarveværkets drift, i 1890-årene, ble det opplyst fra verkets ledelse at disse arbeidet med å fyre i sakkerhuset, nattevakt og spikking av skaft o.l.[14]
Arbeiderne som bodde i sakkerhusene var avhengig av niste. Etter hvert kunne de også kjøpe varme måltider i Marketenteriet, men det var nok også flere som tok med seg mat hjemmefra eller kjøpte varer fra bønder og handelsfolk som dukket opp på gruvene rundt lønningslørdagene. Gruvearbeiderne vi ble kjent med i stad, Juulsen og Nærbye, hadde nistemat i det samme skeidehuset som de sov i. Nisten bestod i grytebrød, flattbrød, smør, ost og flesk.[15] Det gjaldt å ha med seg matvarer som tålte å ligge i romtemperatur, samt som ikke nødvendigvis trengte tilberedning. Ønsket de grøt eller suppe, så måtte de gå til marketenteriet.
Etter at gruvedriften på Koboltgruvene ble lagt ned i 1898 var det ingen som overnattet lenger på gruvefeltet. Sakkerhusene ble gradvis tatt ned og solgt. Laftekonstruksjonen gjorde det lett å flytte dem til andre steder.
På Koboltgruvenes øverste punkt, på Nordgruvene litt vest for broen som går over dagbruddet, står en grunnmur gjemt i kratt og blåbærlyng. Det er det som står igjen etter Blaafarveværkets første sakkerhus. En gang huset dette de første gruvearbeiderne som kom dit på 1770-tallet, og gav dem ly fra «denne vilde Udmark» som de var kommet til.
[1] Gunnarsjaa, Arne: sakkerhus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. januar 2023 fra https://snl.no/sakkerhus
[2] RA, Folketelling 1865 for 0623P Modum prestegjeld, 1865, s. 233
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20090723640518
[3] Samuelsen, Jakob Andr.: ”Gamle moinger og andre følk”. Utg. Lokalhistorisk forlag. 1991. s. 197
[4] Moen, Eli: «Rift om brødet. Abeiderne ved Modums Blåfarveverk 1822-1848» (Hovedoppgave i historie. UiO. 1984) s. 84
[5] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gb/L0132/0001: — / Innkomne brev A – Ø, 1847-1848, s. 21
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822650021
[6] Ibid.
[7] Berg, Bjørn Ivar: ”Koboltfunnet på Modum i 1772, Ole Witloch og den første prøvedriften”. Utg. Norsk bergverksmuseum. Kongsberg. 2021. s. 41
[8] Ibid. s. 41 og 44
[9] Modum lensmannskontor, SAKO/A-524/Y/Yc/Ycc/L0001: Branntakstprotokoll Modum nordre, 1846-1871
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50001429300047
[10] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 118
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270122
[11] Ibid.
[12] Samuelsen, op.sit. s. 182
[13] Ibid. s. 197
[14] ”Stortingsforhandlinger”. Utg. [Forvaltningstjenestene]. Kristiania. 1898. Udkast til ændrede Lovbestemmelser om Fattigvæsenet ved Bergværker og Brug (Bilag) 2: «Opplysning om Bergværker og Brug i drift»
[15] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 118
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270122