Skolefraværets ytterste konsekvens

Rettsaken mot Christen Andersen Bakken

Det har blitt skrevet en del om verksskolene på Blaafarveværket og hvordan disse fungerte. Der er det blant annet trukket frem at fravær var et stort problem. Både fattigdom og, for gutten over 11 år, arbeidsbyrden, førte til at barna så seg nødt til å prioritere annet enn utdanning. Ved å ikke møte opp til skolen brøt de ikke bare verkets regler, men også norsk lov.

Alvorlighetsgraden av lovbruddene ble større etter hvert som barnet nærmet seg vanlig konfirmasjonsalder, altså rundt 14-15 år. Det var konfirmasjonsplikt i Norge, og om du ikke var konfirmert så hadde du ingen rett til å delta i voksenlivet. Ukonfirmerte kunne ikke gifte seg ei heller søke alminnelig arbeid. Dermed var voksene, ukonfirmerte personer en sjeldenhet i Norge anno 1800-tallet.

I Modum vandret det imidlertid rundt et levende bevis på at ikke alle ble konfirmert som ungdom. Denne personen het Christen Andersen Bakken. Da det kom for en dag at han, i en alder av 20 år, ikke var konfirmert, fikk dette alvorlige følger for han. Christen ble stilt for retten, saksøkt av presten og Blaafarveværket.

Harde tider i Modum – Familien Bakkens historie

Christen Andersen Bakken ble født den 14. mars 1822.[1] Hvordan Bakkens første år var vet vi lite om. Hans far, Anders Larsen Bakken, ble først ansatt som løsarbeider På Blaafarveværket.[2] Det vil si at han ikke var fast ansatt, kun midlertidig. Løsarbeiderne hadde stort sett 7 måneders kontrakter. Faren arbeidet seg oppover i systemet og ble etter hvert fast ansatt som sagbruksarbeider ved et av Blaafarveværkets egne sagbruk ved Haugfoss. Familien bosatte seg på plassen Bakken, under Fossum, ikke så langt fra farens arbeidsplass.

Bakkens mor, Aase Christensdatter, kom fra gården Rollerud i Sigdal. Mens far i huset var på arbeid, styrte Aase husholdet på Bakken. Barna ble født i rask rekkefølge: Gunhild, Lars, Karen, Christen, Ingeborg og Anne.[3] Arbeidslivet startet tidlig for guttene, så broren til Christen, Lars Andersen, arbeidet i pukkverket på Haugfoss, kun 14 år gammel, i 1831.[4]

Plassen de bodde på, Bakken, bestod av et enkelt laftet hus med stue og kjøkken, samt en lade (bygning for oppbevaring av høy) og et fjøs.[5] I tillegg dyrket de et jordstykke som lå under Fossum. Familien eide også en ku.[6]

Livet på starten av 1800-tallet var hardt, og slik var det også for familien Bakken. Far i huset ble akutt syk 20. november 1832. Verkslegen, doktor Ludvig Holberg Arentz, diagnostiserte han med «kolikk, sammen med tarmbetennelse».[7] Sykeleiet var kort. Den 28. november døde Anders Larsen Bakken.[8]

Farens bråe død førte til store vansker for familien. Aase måtte ty til Blaafarveværkets fattigkasse noe som betydde en voldsom nedgang i familiens økonomi. Enkepensjonen tilsvarte 1/10 av mannens lønn,[9] noe som i Aases tilfelle tilsvarte en årslønn på 7 spesidaler og 5 skilling.[10]

Omstendighetene tvang også Christen ut i jobb. Ifølge rettsdokumentene arbeidet han en tid på Koboltgruvene, men fikk i 1834, arbeid ved pukkverkene nærmere hjemstedet.[11] Christen tjente ikke mye ettersom han da kun var 12 år, men det var mer enn hans mor fikk. Månedslønnen i pukkverket var 2 spesidaler og 12 skilling.[12]

Med alt dette som bakteppe, så kan det være lett å forstå at skolegangen ikke var førsteprioritet for Christen, men hans jevnaldrende søsken ser alle ut til å ha konfirmert seg innen rimelig tid. Dette var ikke tilfelle for Christen.

Da han nettopp hadde fylt 20 år, mars 1842, kom hans manglende utdannelse frem i lyset. Både prest Tandberg, verkslærer Lars Olsen og Blaafarveværkets skolekommisjon meldte sine bekymringer til Buskerud Amt.[13] Christen kunne ikke stå til eksamen grunnet manglende kunnskaper. Tandberg og Olsen hevdet at gutten, til tross for begges formaninger, ikke gikk på skolen.[14]

I Norge hadde det, siden 1736, vært obligatorisk konfirmasjon. Dette betydde at alle barn måtte få undervisning i lesing og kristendom slik at de opparbeidet seg nok kunnskap til å bestå prestens utspørring ved konfirmasjonen. Derfor kom forordningen om skolen på landet i 1739. En forordning som sikret et utdanningstilbud for alle norske barn. Det var obligatorisk skole for alle barn etter fylte 7 år.[15]

I etterkant av disse forordningene kom flere tillegg utover 1700-tallet som skulle sikre at barn og ungdom benyttet seg av skoletilbudet. En av disse var forordningen «ang. Ungdommens Underviisning, Skolegang og Optugtelse i Kjøbstæderne og paa Landet» av 24. november 1764. Denne forordningen lagde et rammeverk for hvordan barnas foresatte eller arbeidsgivere skulle straffes om de nektet dem å søke skolen.[16]

Samme forordning gav også klare retningslinjer for hvordan barna selv skulle straffes om det på eget initiativ ikke søkte skolen.

dersom Feilen da befinders hos Børnene eller Tjenestefolkene, at de ikke flittig søge Skolen, da bør de, som før er meldt, straffes med at indsættes i Tugthuset.[17]

Tugthuset var en straffeanstalt som ble opprettet i 1741 for å motvirke løsgjengeri og tigging, samt dovenskap blant ungdommen.[18] De innsatte ble satt i arbeid under oppholdet. Tugthuset drev produksjon av tekstiler, tobakk, garveri o.l. Mot slutten av 1700-tallet gikk tugthuset over til å fungere mer som et regelrett fengsel. Det vil si at folk dømt for tyveri og andre mindre forbrytelser ble sendt dit.

Det var i et slikt tugthus Christen stod i fare for å havne. Dette fordi han

formedelst Vankyndighed ikke kan antages til Confirmation, og at han, uagtet gjentagene Formaninger forsømmer Skolen.[19]  

Frihed til at søge Aftenskolen – Tugthusrettsak mot Christen Andersen Bakken

Den 23. mars 1842 ble ekstraretten satt på tingstedet Enger i Modum. Christen stod foran retten og hørte sin tiltale. Han var anmeldt av presten Jørgen Christian Tanberg, verkslærer på Nymoen skole Lars Olsen og skoleadministrasjonen til Blaafarveværket, for å ikke ha søkt skolen. Det var ikke moren eller arbeidsgiverne som hadde skyld, men Christen selv, ettersom han stadig fikk formaninger fra prest og lærer om å gå på skolen.

Blaafarveværket hadde forsøkt å legge forholdene til rette. Christen hadde, ifølge verkets representant, blitt flyttet fra Koboltgruvene til Pukkverket på Haugfoss for å gjøre det lettere for Christen å delta på kveldsskolen på Nymoen.[20] Dette var et kveldstilbud for pukkverksguttene der de 3 kvelder i uken fikk undervisning fra klokken 17.00 på Nymoen skole, altså kort vei fra pukkverkene etter arbeidsdagens slutt.[21]

Tilretteleggingen fra arbeidsgiverens side hjalp ikke. Verkslærer Olsen forklarte at Christen kun hadde møtt opp 26 dager i 1839, 12 dager i 1840 og 26 dager i 1841.[22] Olsen hadde personlig formanet at Christen måtte møte oftere på skolen, men til ingen nytte. Tanberg og moren til Christen, Aase, forklarte det samme. Alle formanet han om å gå på skolen, men han gjorde det ikke.

Christen forklarte seg med at han ikke hadde tid til å gå på skolen, men var ikke spesifikk på hva det var som hindret han. Blaafarveværkets direksjon gikk fra tilrettelegging til straff for å tvinge Christen til skolebenken. Han hadde en relativt lav lønn og var avhengig av forskudd for å ha råd til korn og mat fra verkets eget magasin. I 1840 ble det nektet han mer forskudd grunnet fraværet hans.[23] Ettersom moren ikke kunne forsørge han, så søkte Christen tjeneste hos Nils Gregersen på Linderud gård, der han ble i 2 måneder.

Under oppholdet på Linderud besøkte Christen omgangsskolen som fungerte i området.[24] Omgangsskolen var noe ganske annet enn verksskolen ettersom den ikke hadde fast skolelokale, men gikk på omgang på det største gårdene i et område. Læreren underviste 2 måneder på hvert sted. Det var sjelden en eksaminert lærer, men kun den beste konfirmanten som underviste. Bøkene ble lånt ut under undervisningen.

Uansett ble det ikke nok undervisning i omgangsskolen heller. Høsten 1841 forstod Tandberg at Christen ikke hadde nok kunnskap til å stå til konfirmasjon. Ettersom formaninger ikke fungerte, så ble siste utvei valgt. Christens sak endte i retten.

Tukthuset venter – Domsavsigelsen og veien videre  

Rettsaken til Christen var kort. Det virker ikke som om dommerne var i tvil, og Christen vedkjente seg alles vitnemål. Han hadde fått formaninger om å søke skolen, formaninger han ikke hadde fulgt.

Det kommer imidlertid frem at Christen selv hevdet at han ble oppsagt da han tjenestegjorde hos Torger Hansen Sand fordi Sand mente han i en periode brukte «saa megen Tid paa Skolen».[25] Denne detaljen ble ikke fulgt opp videre i saken selv om det var et tydelig lovbrudd fra arbeidsgiverens side. Christen så imidlertid at Sand ikke hindret han i å gå på skolen, dette til tros for at han sa opp Christen da Sand mente han var der for mye.

Dommen var klar.

Angjeldende Christen Andersen Bakken bør indsættes i Akershus Stifts Tugthuus for sammesteds at forberedes til Confirmation, og der at forblive i saa lang tid som Tugthusets Directør fastsætter. Saa bør han og at udrede de af denne Sag flytende Omkostninger […] Retten hævet.[26]

Omtrent ett og et halvt år etter rettsaken, den 5. november 1843, stod 31 håpefulle gutter foran presten i Nykirke. Nr. 31 var den desidert eldste, samt den med dårligst karakter (temmelig god). Det var Christen Andersen Bakken.[27]

Jeg tror ikke han brydde seg om karakteren, og jeg håper og tror at hans mor, Aase, var stolt over sønnen som endelig hadde bestått konfirmasjonen.

Bildet er et utsnitt av fotograf Gerckes foto fra 1860-årene og viser Scheidehuset på Koboltgruvene til høyre der aftenskolen var i 2. etasje.

---

[1] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 64-65

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270069

[2] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Ge/L0364/0001: — / Beretning over dag- og løsarbeidere, 1827-1839, s. 3

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817640320

[3] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gg/L0369/0009: — / Diverse fortegnelser over arbeiderne 1826, 1828, 1829, 1830, 1832., 1822-1848, s. 17

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817650200

[4] Ibid.

[5] Modum lensmannskontor, SAKO/A-524/Y/Yc/Ycc/L0001: Branntakstprotokoll Modum nordre, 1846-1871

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50001429300043

[6] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gj/L0383/0001: — / Protokoll over understøttede personer, og eventuelle fattiglemmer ved MBV, 1847-1849, s. 5

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120820610005

[7] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gh/L0377/0001: — / Sykelister.  Liste over de ved MBV i Slutningen af ….. værende Syge. Ført månedsvis, 1823-1836, s. 117

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817690117

[8] Modum kirkebøker, SAKO/A-234/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1832-1841, s. 180-181

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010096

[9] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gj/L0384/0002: — / Fortegnelse over følgende Personer der proponeres til vedføiede Understøttelse, 1825-1849, s. 133

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120820610206

[10] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gj/L0383/0001: — / Protokoll over understøttede personer, og eventuelle fattiglemmer ved MBV, 1847-1849, s. 5

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120820610005

[11] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 64

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270068

[12] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0260/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1833-1834, s. 320

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810660320

[13] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 64

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270068

[14] Ibid.

[15] Se: http://www.fagsider.no/kirkehistorie/lover/indexlover.htm

[16] ”Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813”. Utg. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1842. s. 378

[17] Ibid.

[18] Lokalhistoriewiki.no. «Christiania tugthus»: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christiania_tukthus

[19] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 64

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270068

[20] Christen er ikke funnet i arbeidslistene til gruvene, så det kan ikke bekreftes at han først var ansatt der. Det skal imidlertid sies at arbeidslistene for 1833 ikke er fullstendige. Se. RA/PA-0157

[21] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 64

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270068

[22] Ibid.

[23] Ibid.

[24] Ibid.

[25] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847, s. 64

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10311211270068

[26] Ibid.

[27] Modum kirkebøker, SAKO/A-234/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. I 4, 1843-1846, s. 19-20

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010982