Pottaske – smeltemiddel, klesvask og … snus?!
Innledning
Jeg skal i dag skrive om et av Blaafarveværkets viktigste materialer, foruten kobolt og kvarts: pottaske. På godt norsk heter det kaliumkarbonat (K2CO3). Ved oppløsning i vann har det «en basisk reaksjon».[1] En artig, etymologisk fakta er at det engelske ordet for kalium er potassium, oppkalt etter pottaske. Det var engelskmannen Humphry Davy, en pioner innen elektrokjemi, som først isolerte kalium og gav det sitt navn.
Denne artikkelen tar for seg hva pottaske er, hva det ble brukt til, hvorfor det var viktig for Blaafarveværket og hvor de fikk pottasken sin fra.
Hva er pottaske og hvordan ble det laget?
Navnet pottaske kommer av hvordan stoffet ble produsert. Det ble fremstilt fra aske som ble kokt inn i en potte. Asken kunne komme fra tre, nål- som løvtre, samt busker og planter.[2] Det var viktig at asken hadde blitt brent over lang tid. Dette minsket innholdet av kullbiter og andre avfallsstoffer.[3]
Pottaskeproduksjonen startet med å fukte asken. Den ble lagt i en vanntett kasse og overøst med kaldt vann. Det skulle røres frem til asken fremstod som en deigaktig blanding. Deretter skulle den stå i 24 timer.[4]
Fase to av produksjonen var utlutning. Askedeigen ble lagt i vanntette kar med en sammenflettet halmmatte i bunnen. Kokende vann ble helt på. Saltene i asken ble filtrert gjennom halmmatten og tappet gjennom renner i gulvet, ned i en sump.[5]
Askeluten, som den da ble kalt, ble dermed innkokt og avdampet til rå pottaske.[6] Dette skjedde i en kobberkjele der askeluten ble kokt opp med vann. Da vannet fordampet, ble temperaturen senket og sterk lut ble dryppet inn i blandingen fra spesielle tønner.[7] Dette fortsatte til den innkokte blandingen hadde utseende av brunt skum. Da skulle dryppingen opphøre og temperaturen senkes. Kjelens innhold skulle dermed stå til den tyknet. Dette ble kalt rå pottaske.[8]
Den rå pottasken ble deretter kalsinert. Dette skjedde i en kalsinerovn som først ble moderat varmet opp frem til den rå pottasken var innlagt. Deretter ble tør bjørkeved innlagt i ovnen slik at det ikke skulle komme skadelig røyk eller sot som kunne ødelegge pottasken. Varmen ble økt frem til pottasken begynte å skumme og blåaktig røyk utviklet seg fra den.[9] Pottasken ble dermed rørt i og slått, slik at alle store bestanddeler ble knust. Slik ble alle kull og «olieaktige Dele» fordrevet med varmen.[10] Varmen ble deretter økt helt til hvitrødglødende, altså rett under pottaskens smeltepunkt.[11]
En pottaskekrystall ble tatt ut av ovnen og slått i stykker for å se om den var ferdig. Om fargen var unison hvit, både inni og utenpå, så kunne den kalsinerte pottasken rakes ut av ovnen og avkjøles.[12]
Den finpulveriserte pottasken ble pakket tett i en vann- og lufttett tønne, og var derved klar til bruk.[13]
Det varierte hvor mye pottaske som kunne fremstilles fra asken. Den viktigste faktoren var hvilket tre- eller planteslag asken kom fra. Det er gjort ulike beregninger på hvor mye pottaske som kunne utvinnes fra ulike asker. Et eksempel er Fr. Schoedlers beregninger fra boken Naturens Bog: omfattende Physikens, Astronomiens, Chemiens, Mineralogiens Botanikens og Zoologiens Hovedlærdomme fra 1867. Der hevdes det at fra 1000 pund aske fra følgende vekster kunne det vinnes: 0,45 pund fra furu, 1,45 pund fra bøk, 35 pund fra tistler og hele 93 pund fra malurt.[14]
Hva ble pottaske brukt til?
Pottaske var, og er fortsatt, en viktig industrivare. På 17- og 1800-tallet i Norge ble det brukt til produksjon av såpe, glass, tekstilbehandling og farging, samt, noe litt mindre intuitivt, snus.[15]
Brisil, eller såkalt «brasilianske Snus»[16], var spesielt sterk og mye brukt i Bayeren. Som det står i boken Opfindelsernes Bog
Det tilvirkes af de allerstærkeste Tobaksplanter og beredes med den skarpeste Lud, saa at de fleste af dem, der have prøvet det en Gang, just ikke føle videre stor Lyst til at gjentage Forsøget.[17]
Det ble videre hevdet at de som brukte brisil ikke røyket og vise versa.[18] Pottaske kunne benyttes som tilsetningsstoff for å gjøre brisil, og antageligvis annen type snus, sterkere.[19]
Av mer kosmetiske produkter kunne pottaske benyttes til å lage håndsåpe, men også som tilsetning i «Badevand til Fordrivelse af Haar og Pletter paa Huden».[20]
Pottaske ble også brukt som hevningsmiddel i kakebaking. Bruken tilsvarer dagens bakepulver. Et eksempel var oppskriften for «Thevandskager» fra 1839. Der skulle det brukes en «pegl» (0,241 l[21]) sur eller søt fløte, en «god Skee» med sukker, en teskje tør pottaske som ble blandet ut i fløte eller vann, for så å tilsette så mye mel at den kunne kjevles ut som «en Tærtedeig». Kakene skulle trykkes ut med en tekopp, derav navnet.[22]
Som en morsom digresjon, så ble det hevdet i en artikkel om honningkake, fra 1845, at honningkaker var «meget usunde».[23] Dette var spesielt tilfelle om kakene inneholdt pottaske. Det ble påstått at folk som spesialiserte seg på «at Knække Tænder ud» hadde mye å gjøre rundt juletider i de områder der honningkaker var populære.[24] Akkurat hvorfor pottasken gjorde kakene mer usunne blir ikke beskrevet.
I dag blir pottaske primært benyttet i kjemisk industri som tørkemiddel, i emaljer, samt i produksjon av pigmenter, keramikk, glass, såpe[25] og som plantegjødsel.
Norsk produksjon
Allsidigheten i pottaskens bruk og Norges tilgang på skog gjorde den til en ideell vare å produsere hertil lands. Mens Danmark måtte importere brensel og Storbritannia måtte sette i gang en industriell revolusjon for å få tilgang på sitt eget fossile kull, var Norge forsynt med store skoger. Alle husholdninger i landet produserte aske, for ikke å snakke om smelteverk. De mange glassverk her i landet, samt mange av husholdningene, trengte pottaske. Spesielt glassverkene trengte store mengder.
Med dette som bakteppe, samt den relativt enkle produksjonsmåten, skulle man tro at norsk produksjon var stor rundt den tiden Blaafarveværket ble stiftet i 1776.
Realiteten var at Norge stadig slet med å produsere nok pottaske. Problemer som ble fremhevet var at askeinnsamling i et grisgrendt land var dyrt og vanskelig.[26] Dessuten ble den norske bonden anklaget for å bry seg lite med å samle asken, samt kreve for mye betalt.[27]
Det ble forsøkt å stimulere den norske befolkningen til å både samle aske og å produsere pottaske. I 1794 ble det godkjent av den dansk-norske statsforvaltningen at alle som leverte rå pottaske til Blaafarveværket skulle få en pengepremie i tillegg til salgspris pr. 50 kg levert vare. Premiens størrelse var avhengig av hvor langt selgeren måtte frakte pottasken.[28]
Hvorfor var det danske hoffet opptatt av pottaskeleveranser til Blaafarveværket?
Pottaske på Blaafarveværket
Blaafarveværket brukte pottaske som smeltemiddel, det vil si et flussmiddel, i sin produksjon av det blå pigmentet smalt. Uten pottaske ville smelteprodsessene stoppe.
I produksjonen av smalt ble pulverisert kvarts smeltet til glass i en smelteovn. Kvartsen gir, avhengig av kvartsens renhet, et gjennomsiktig glass. Koboltoksid ble tilsatt blandingen for å farge kvartsglasset blått. Pottaske ble tilført smelteblandingen for å senke kvartsens smeltetemperatur. Kvartsens smeltepunkt ligger et sted mellom 1713 – 1740 grader.[29] Dette indikerer at det ville vært tilnærmet umulig for Blaafarveværket å generere høy nok temperatur i sine smelteovner. Ved tilsetning av pottaske smeltet kobolt og kvarts sammen til blått glass ved en lavere temperatur. Hvor mye lavere temperatur er ikke mulig å si ettersom man på Blaafarveværkets tid ikke opererte med eksakte temperaturer, men snarer med visuelle. Det vil si rød flamme, hvit flamme o.l.
Blaafarveværket var heldig i sin beliggenhet. De hadde en veldig rik koboltmineralisering som sikret over hundre år med drift. De hadde også tilgang på store kvartsforekomster som kunne utvinnes på egen eiendom, eller i nærområdene.
Pottaske var i motsetning til kvarts, ikke tilgjengelig i Blaafarveværkets umiddelbare nærhet. I hvert fall ikke av den kvaliteten og den mengden verket trengte. Da verkets produksjon var på sitt største i perioden 1836-40, var det gjennomsnittlige årsforbruke av pottaske ca. 1300 centner.[30] Om dette regnes om til kg, så tilsvarer dette 64 740 kg.[31] Det er tidligere hevdet at Blaafarveværkets årsforbruk av pottaske var 208 tonn årlig, men dette stemmer ikke.[32]
Det er klart at all aske fra trematerialet, tang og planter, kan det fremstilles pottaske fra, men de mengder aske det trengtes for å lage den pottasken verket trengte årlig, var umulig for Blaafarveværket å produsere sitt eget behov. I 1840 klarte verket kun å produsere ca. 600 kg pottaske fra sin egen aske.[33] Denne asken kom fra verkets estimerte årsforbruke av brenneved som tilsvarte 5000 lakter, noe som igjen tilsvarer 11.100 m3.[34] Det gjennomsnittlige årsforbruket av pottaske var stipulert til 1300 centner for perioden 1836-40.[35] For ordenhets skyld: 1300 centner omregnes fra centner til kg slik: 1300 x 49,8[36] (1 centner tilsvarer 49,8 kg) = 64 740 kg.[37]
Dette betydde at Blaafarveværket var helt avhengig av å kjøpe pottaske fra eksterne produsenter i inn- og utland. Ettersom smaltens fargenyanse kunne skades av urenheter, fungerte ikke all pottaske til Blaafarveværkets bruk.[38] Samtidig var det ikke alltid uproblematisk å importere pottaske til Norge, ei heller å frakte den fra norske produsenter som holdt til mange titalls mil unna. Prisen måtte også, så godt det lot seg gjøre, holdes lav. Verkets profittmargin var tidvis tynn. Små kostnaddsjusteringer kunne tippe hele produksjonen.
I tillegg til alt som er nevnt over, var det enda en vanskelighet med pottaske. Den måtte ikke utsettes for fukt. Hverken under transport eller ved lagring.
Da Potasken lætteligen træker Fugtighed til sig, saa er det til dens bædre Conservation nødvendigt at kunde ved Hytten have et tørt samt varmt Rum til dens Forvaring.[39]
I smeltehytten ble det derfor bygget egne rom hvor pottasken og koboltsligen[40] ble oppbevart.[41]
Under frakten til Blaafarveværket kunne ting forsinkes av noe så trivielt som fuktig vær. Høsten 1822 måtte en forsendelse med pottaske bli stående i Christiania på grunn av at det regnet.[42] Lange fraktveier ville unektelig gjøre noen skade «da Samme er Udsat for Luftens Paavirkning».[43]
Det var ikke bare vanskelig å frakte pottasken grunnet været. Det var også dårlige veier. Derfor ble det ofte prioritert å frakte pottaske på vinterføre, samt at den måtte pakkes om i mindre tønner slik at den var mulig å flytte på de humpete veiene til verket.[44]
Bare det å finne båter som kunne frakte pottasken til Drammen, eller eventuelt til Christiania, var ikke nødvendigvis en enkel sak. I noen tilfeller ser det ut til at pottasken først ble fraktet til København ettersom dette var flere skipsmuligheter dit.[45]
Det var ikke småtterier Blaafarveværket måtte ut med av penger for å tilegne seg den pottasken de trengte. For perioden sommeren 1834 til sommeren 1839 brukte verket 10.862 spesidaler og 17 skilling på pottaske, medberegnet salgspris, frakt- og produksjonskostnader.[46] Til sammenligning hadde en smelter på Blaafarveværket en stipulert årslønn på 100 spesidaler. Omregnet til dagens valuta tilsvarer dette, om man bruker Norges banks omregningskalkulator,[47] 4.068254,84 kr.
Utfasing
Fra midten av 1840-tallet foretok Blaafarveværket endringer i sin produksjon. Smalt ble gjennom 1850-tallet gradvis faset ut, mens produksjon av forskjellige typer koboltoksider ble prioritert. Dermed ble også pottaske, og andre former askeprodukter, mindre viktige for verkets drift. Innen 1861 var råvarene som ble benyttet i oksidproduksjonen soda og svovelsyre, foruten ved til fyring.[48] Et kapittel i historien om Blaafarveværkets produksjon var med det over.
[1] Haraldsen, Haakon; Pedersen, Bjørn: kaliumkarbonater i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. november 2025 fra https://snl.no/kaliumkarbonater (26.11.2025)
[2] Anonym. «Veiledning til en Fordeelaktig Potaskefabrikation». s. 771-781.
Budstikken (Chr. Grøndahl) : et Ugeblad af statistisk-oeconomisk og historisk Indhold. 1821 Vol. 2 Nr. 97/98 s. 771-2
Lenke: https://www.nb.no/items/a35ff95541e2fca0f57c807c1400552e?page=0&searchText=potaske (20.11.2025)
[3] Ibid.
[4] Ibid. s. 773-774
[5] Ibid. s. 774-81
[6] Anonym. «Veiledning til en Fordeelaktig Potaskefabrikation (fortsettelse fra No. 97-98)». s. 800-812. Budstikken (Chr. Grøndahl) : et Ugeblad af statistisk-oeconomisk og historisk Indhold. 1821 Vol. 2 Nr. 101/102. s. 800
Lenke: https://www.nb.no/items/f97f76d669bf8c231d7ff2c8d756b6f8?page=0&searchText=potaske (20.11.2025)
[7] Ibid.
[8] Ibid. s. 803-4
[9] Anonym. «Veiledning til en Fordeelaktig Potaskefabrikation (fortsettelse fra No. 97-98)». s. 800-812. Budstikken (Chr. Grøndahl) : et Ugeblad af statistisk-oeconomisk og historisk Indhold. 1821 Vol. 2 Nr. 101/102. s. 808
Lenke: https://www.nb.no/items/f97f76d669bf8c231d7ff2c8d756b6f8?page=0&searchText=potaske (20.11.2025)
[10] Ibid. 809
[11] Ibid.
[12] Ibid. s. 811
[13] Ibid.
[14] Fr. Schoedler. Naturens Bog: omfattende Physikens, Astronomiens, Chemiens, Mineralogiens Botanikens og Zoologiens Hovedlærdomme. Oversatt 3. utgave. (Christiania. Feilberg & Landbergs forlag. 1867) s. 322
Lenke: https://www.nb.no/items/ab1d82ae87735088c192370cb87d147a?page=3&searchText=kalium (26.11.2025)
[15] Vestlandske Tidende, tirsdag 13. juni 1843
Lenke: https://www.nb.no/items/4517ab9161ae707b748c8a9bc1462133?page=1&searchText=potaske (14.11.2025)
[16] Red. Lütken, André. Opfindelsernes Bog : en Oversigt over Menneskets kulturhistoriske Udvikling og Fremskridt paa Videnskabens, Kunstens, Industriens og Handelens Omraader fra tidligste Tid til vore Dage. B.6. (København. Forlagsbureauet, 1880) s. 106
Lenke: https://www.nb.no/items/d3dd74543f3d1613e7a713ef3f616d76?page=113&searchText=brisil (17.11.2025)
[17] Ibid.
[18] Ibid.
[19] Ibid.
[20] Anonym (gjennomlest av en lege) Kunsten at forskjønne det menneskelige Legeme, samt at bevare og vedlikeholde dets Skjønhed, eller Den bedste Anviisning til Tilberedelsen og den rette Brug af endeel lidet bekostelige og uskadelige Skjønheds-Midler (Christiania. R. F. Axelsens forlag. 1839) s. 4
Lenke: https://www.nb.no/items/f035154bd03c929186d464968e58b353?page=5&searchText=arsenikk (18.11.2025)
[21] Hofstad, Knut: pel i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. november 2025 fra https://snl.no/pel
[22] Udgivet ved en Forening af Huusmødre. Huusholdnings-Bog : indrettet efter den almindelige Brug i Norske Huusholdninger (Christiania. Forlaget af Peter Tidemand Malling. 1839) tredje opplag. s. 97
Lenke: https://www.nb.no/items/7615e3c32549f24bb7b7603e3b7a8567?page=3&searchText=%22potaske%22 (18.11.2025)
[23] Anonym. «Bagning af Honningkager». s. 85-92.Journal for Kunst, Nærings- og Haandværksdrift, Landbrug, Fabrikvæsen og Industri. 1845 Vol. 3 Nr. Mars. s. 86
Lenke: https://www.nb.no/items/f0cdbfd2451b9a407651c28daf2e2bf9?page=21&searchText=potaske (20.11.2025)
[24] Ibid.
[25] Haraldsen, Haakon; Pedersen, Bjørn: kaliumkarbonater i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. november 2025 fra https://snl.no/kaliumkarbonater
[26] Thaarup, Frederik. Udførlig Vejledning til det danske Monarkies Statistik : saaledes som samme var i Slutningen af Aar 1813. D. 2. (København. Fr. Brummer. 1813) s. 395-6
Lenke: https://www.nb.no/items/4c595ab7f7f115d432b9f894c36902c5?page=411&searchText=potaske (20.11.2025)
[27] Ibid.
[28] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, AV/RA-EA-3115/M/Mf/Mfb/L0002: Relasjons- og resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.8), 1793-1795
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907620271 (20.11.2025)
[29] www.ngu.no: Geologiske ressurser/Mineraler og metaller/Industrimineraler/Kvarts
Lenke: https://www.ngu.no/geologiske-ressurser/kvarts (20.11.2025)
[30] www.SSB.no: Beretning Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand i Aarene 1836 – 1840 (Christiania: Guldberg & Dzwonkowski, 1843) s. 32
Lenke: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_24b_1836-40.pdf (Lest: 21.11.2025)
[31] 1 centner tilsvarer 49,8 kg, dermed 1300 x 49,8 = 64740
[32] Bjørnland, Lasse Hermansen. «Blaafarveværket og skogen». Alle snakker om skogen (Modum: Stiftelsen Modums Blaafarveværk. 2024)
[33] Ibid.
[34] Ibid. Derav 1 lakter tilsvarer 2,22 kubikkmeter
[35] www.SSB.no: Beretning Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand i Aarene 1836 – 1840 (Christiania: Guldberg & Dzwonkowski, 1843) s. 32
Lenke: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_24b_1836-40.pdf (Lest: 21.11.2025)
[36] Hofstad, Knut: centner i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2025 fra https://snl.no/centner
[37] I artiklene Bjørnland, Lasse Hermansen. «Blaafarveværket og skogen». Alle snakker om skogen. (Modum. Stiftelsen Modums Blaafarveværk. 2024) hevdes det at det gjennomsnittlige årlige forbruket av pottaske var 208 tonn. Jeg kan bare beklage at dette viser seg å være feil. For ordenhetens skyld er tall og omregningsformel inkludert i teksten.
[38] Se AV/RA-PA-0157/F/Fb/L0038/0001: – Innberetning fra O. Henckel for september samt november kvartal 1782, § 4 s. 5 Transkribert
[39] Se AV/RA-PA-0157/F/Fb/L0038/0001: – Innberetning fra O. Henckel for september samt november kvartal 1782, § 9 s. 11 Transkribert
[40] Koboltslig er et pukket og vasket, samt kan være kalsinert, malmkonsentrat
[41] Riksarkivets kart- og tegningssamling, AV/RA-EA-5930/T/T063/T063b, 1754-1813, s. 3
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60103077000001 (19.11.2025)
[42] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0068/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1822-1824, s. 26
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821620026 (19.11.2025)
[43] RA/PA-0157/G – Brev fra M.L. Madsen til Wegner 26.02.1823 (Mikrofilmet og transkribert ved Blaafarveværkets dokumentasjonssenter 2003)
[44] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0068/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1822-1824, s. 226
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821620226 (20.11.2025)
[45] Ibid.
[46] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gd/Gda/L0165/0001: — / Hovedbok, 1834-1839, s. 283
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120807610687 (21.11.2025)
[47] Se: https://www.norges-bank.no/tema/statistikk/Priskalkulator/ for formel brukt: 10.862 x 4 = 43448 så omregnet med en prisstigning fra 1839-2024 på 9263,50 prosent.
[48] A-11299 – Østlandske bergdistrikt/Div pakkesaker/nr. 1/tidsrom 1853, 1860-1896/årsberetninger/Årsberetning for 1861 over Modums Blaafarveværk
Bilde: Interiør fra pottaskebrenneriet i friluftsmuseet på Maihaugen på Lillehammer. Foto: Bård Løken / Anno Norsk Skogmuseum https://digitaltmuseum.no/021016077457/interior-fra-pottaskebrenneriet-i-friluftsmuseet-pa-maihaugen-pa-lillehammer