Pottasketyveriet
Før du leser denne, vil jeg anbefale deg å lese den foregående artikkel om pottaske. Det er fortsatt pottaske det dreier seg om, men i en litt annen kontekst.
Jeg har tidligere skrevet om tyveri av kobolt og smalt. Der presenterte jeg en hypotese om at grunnen til at det var lite tyveri av kobolt og koboltprodukter var fordi disse ikke hadde noen bruk i bygdesamfunnet rundt Blaafarveværket.[1] Her skal det nevnes at smalt ble brukt i stivelse, både hvit og blå, men stivelsen kom ferdig produsert og det er usikkert i hvilken grad brukerne var klar over at den inneholdt kobolt.
Dessuten, hvorfor skulle folk risikere harde dommer for å stjele et tilsetningsstoff til klesvask? Vel, det har vist seg at det var noen som var villige til det. Men det er ikke smalt som er i fokus i denne artikkelen. Det er pottaske.
Blaafarveværket kjøpte inn og lagret store mengder pottaske til sin produksjon. Som vi har sett i artikkelen om pottaske[2] ble den oppbevart på fuktsikre steder på verket.
Foruten til produksjonen av smalt og glass m.m. kunne pottaske brukes til klesvasking. Dette ble kalt bøking,[3] altså lutvask av lin og bomull. Ifølge Store Norske Leksikon kunne luten først kokes av aske, eller asken kunne legges sammen med klærne og kokende vann ble helt over.[4] Det hevdes videre at dette var en utbredt måte å vaske tøy på før såpen fikk allment gjennomslag mot slutten av 1800-tallet.
Det er her historien starter. Pottaske i klesvask og de kontroversene det fulgte med seg. Det virket nemlig som om noen av Nymoens befolkning hadde oppdaget at kalsinert pottaske fungerte spesielt godt til klesvasken. Eneste problemet var at slik pottaske kun var å finne i Blaafarveværkets eie. Følgende av å stjele fra verket, selv ubetydelige verdier, skulle vise seg å være ganske store. Dette skal vi høre mer om her.
Pottasketyveriet på Blaafarveværket
Den 12. desember 1832 ble en ekstrarett satt på gården Skalstad i Modum. På tiltalebenken stod enken Kari Reiersdatter Finnerud.[5] Finnerud var tiltalt for å ha stjålet kalsinert pottaske fra Blaafarveværket for å vaske tøy.[6] Hun hevdet selv at hun brukte vanlig aske i sin husholdning, og nektet all straffeskyld. Hun hevdet at hun aldri hadde hatt kalsinert pottaske i huset og hevdet hun aldri hadde levert noen former for pottaske til andre.[7]
Lensmann Jespersen sverget sin ed som vitne og forklarte at han dagen før hadde besøkt tiltalte i hennes bolig på Nymoen. Der hadde han, i vitners nærvær, bedt henne gi han bevismaterialet. Tiltalen dreide seg nemlig om en mistenkelig «lang, smale Kasse» som skulle inneholde stjålet pottasken. Denne hadde inntil da vært, merkelig nok, i tiltaltes varetekt.[8] Tiltalte måtte tilstå til Jespersen at hun hadde hugget opp kassen og brent den.[9] Retten hadde allerede en kasse med aske og en prøve kalsinert pottaske, men det fremgår ikke av referatet hvor disse var beslaglagt eller fra hvem.[10]
Blaafarveværkets bokholder, Nicolay Beck, ble avhørt. Han fungerte som direktør Benjamin Wegners stedfortreder ettersom Wegner «for nærværende Tid er fraværende, nemlig i Christiania, hvor han bor».[11] Beck kunne ikke bekrefte at pottaske var blitt borte. Han avkreftet også at verket ville kreve erstatning for den antydede mengde pottaske som var blitt stjålet. Verdien av denne ble estimert til 8 skilling, noe som i det hele var fullstendig ubetydelig for verket.[12]
Vitne 5 og 6, David Andreas Koht og Jacob Halvorsen Løberg, ser ut til å ha provosert den tiltalte med deres vitnemål. Dessverre vet vi ikke hva Koht og Løberg sa ettersom de kun ble bedt om å bekrefte deres «Prelimineir = Forhør», noe de gjorde under ed på et tidligere tidspunkt. Det kommer imidlertid frem senere i avhøret at det var Koht og Løberg som anmeldte Finnerud til Blaafarveværkets ledelse.[13] Det er nok dette som førte til Finneruds harme. Etter deres vitnemål kontret Finnerud med å sende en anklage i retur:
Tiltalte bleve paa nye confronteret med de 2de sidstaffhørte Vidner, men hun vedbliver sin Benegtelse, alene tilførende at disse Vidner har aflagt falsk Eed og at de derfor have svær Synd paa deres Samvitighed. Hun siger, at David Koht er forladt hertil med Had mod hende i den forhen angives Anledning, og at Jacob Løberg er formanet dertil med, at David Koht tracterede ham med Brændeviin[14]
Koht og Løberg benektet at de var berusede ved anmeldelsestidspunktet, men vedgikk at de «senere samme Dag drak endel Brændeviin sammen», men de hadde delt regningen.[15]
Saken trakk ut. Den 21. desember ble en ny ekstrarett satt på Skalstad. Denne skulle få store følger for ett av vitnene i saken, David Andreas Koht. Tjenestepiken til Friedrich Roscher på Nyfossum, den 20 år gamle Anne Olsdatter Dahlby, kom med ny informasjon. Hun hevdet at for 3-4 år siden hadde hun arbeidet for Koht og hans avdøde kone. Der hadde hun observert at fru Koht, Johanne Abrehamsdatter[16], brukte kalsinert pottaske i sin klesvask.[17] Berthe Carine Koht på 14 år, David og den avdøde Johannes datter, bekreftet også dette.[18]
Følgende av dette var at David Andreas Koht snart skulle gå fra å være vitne til å bli tiltalt i saken. En interessant, mulig følge av dette er at Koht forsvinner fra Blaafarveværkets arbeidslister i tidsrommet rundt rettsakene. Han arbeidet alle skiftene i 10. bergmåned 1832,[19] men er ikke nevnt de påfølgende 11, 12 og 13.[20] Han dukker først opp igjen den 4. uke i 1. bergmåned 1833.[21] Det ble ikke gitt noen opplysninger i arbeidslisten om hvorfor Koht var borte. I rettsprotokollene står det at de tiltalte ikke var under arrest, så både Koht og Finnerud var frie inntil en eventuell dom var avsatt.
Fra vitne til tiltalt
I vitneavhørene kom det frem at Koht hadde «for lengere Tiid siden» arbeidet med å kalsinere pottaske.[22] Dette bekreftes i Blaafarveværkets arkiv der han står notert som pottaskekalsinerer den 9. bergmåned 1823.[23] I tiden rundt rettsaken var Koht satt til sin sedvanlige oppgave, koboltkalsinering. En tidvis ubehagelig oppgave ettersom kalsinereren var utsatt for arsenikkholdig røyk under sitt arbeid.
Enken Else Syversdatter hevdet at hun i 1822 bodde i samme arbeiderbolig som Kohtene. De hadde hver sin stue, men delte kjøkken.[24] Hun hevdet at hun hadde sett fru Koht bruke kalsinert pottaske i klesvasken og at hun hadde sett slik pottaske oppbevart i en «Potte» av steintøy på Kohts kjøkken.[25] Den samme potten ble benyttet av fru Koht eller deres barn til å frakte mat til herr Koht «om Aftenen» da han arbeidet nattevakt. Likeledes var det vanlig at herr Koht tok med seg potten hjem om morgenen.[26] Vitne kunne dog ikke si om herr Koht stjal med seg pottaske fra arbeidet i nevnte potte, men antok at pottasken kunne være anskaffet på «uredeligen» vis.[27]
Retten ønsket å vite om herr Koht hadde benyttet kalsinert pottaske selv? Eller om det kun dreide seg om hans kone? Ingen vitner kunne bekrefte at herr Koht selv brukte nevnte pottaske til noe, men for Finnerud, den opprinnelige tiltalte, stilte det seg annerledes. 16. vitne, enken etter mannen med det klingende navnet Erik Oter, Else Pedersdatter, hevdet under ed at
Da hun for 2 a 3 Aar siden en Søndag Efterm: […] tiltalte Kari Finnerud behjelpelig med at skure Comtoir-Gulvet ved Sand=Pladsen under Modums Blfarvk, saa hun Tiltalte at gaae ned til Smeltehytten, som stod aaben, og der at tage af en Hob noget Calcin: Potaske i den Bøtte, uden at V. skjønner hvormeget det var, hvorefter hun bar samme til sit Hjem.[28]
Finnerud tilstod at vitnet snakket sant, men hevdet at det kun dreide seg om den ene gangen.[29]
Finneruds tilståelse var en ting, men retten ønsket å utsett til selveste julaften, slik at de kunne avhøre flere angående David Andreas Koht og de nye påstandene.[30]
Enda en ekstrarettsak ble satt på julaften kl. 10.00 med påfølgende vitneavhør. David Andreas Koht hevdet at han ikke hadde tatt noe kalsinert pottaske fra Blaafarveværket, men vedgikk at han hadde sett samme i sin avdøde kones varetekt.[31] Da han spurte sin kone om hvor hun hadde fått pottasken fra hevdet hun at hun kun hadde fått den av «Nogen», selv om han mente hun en gang hadde sagt at hun fikk den fra Kari Finnerud.[32] Han ble konfrontert med Else Syversdatters vitnemål, hvor Koht vedgikk at den kanskje kan ha skjedd at hans kone hadde spurt han om å ta med pottaske fra jobb, men dette hadde han ikke gjort.[33]
Retten grunnet på om det skulle tas ut tiltale mot Koht. Det ble sagt at Koht hadde vært klar over at hans kone var i besittelse av kalsinert pottaske, og at han, så vel som henne, hadde hatt fordel av pottasken i sin husholdning.[34] Dette trengte retten noe tid på å vurdere, så saken ble utsatt igjen.[35]
Saken ble fortsatt 25. januar 1833. Denne januardagen ble Koht avhørt. Han sa seg 43 år, født på Kongsberg, konfirmert som 14-åring og deretter gikk han ut i skredderlære i Eiker og Larvik.[36] Han endte til slutt opp i Modum. Hvor han fortsatte som skredder, men endret yrkesvei og startet som verksarbeider på Blaafarveværket ca. rundt 1818.[37] Han påstod at han aldri hadde vært straffedømt og at han gikk til alters i Nykirke «sist Høst».[38] Han hevdet sin uskyld og sa han aldri hadde benyttet kalsinert pottaske til noe, selv om hans kone vasket hans klær med stoffet.[39]
Det vil si, Koht sa dette i starten av forhøret. Senere i samme ekstrarett endret han litt på det. Ved ekstrarettens slutt bad han om at to nye vitner måtte kalles til avhør. Disse ville bekrefte at han kun en gang hadde blitt bedt av sin kone å stjele en liten mengde kalsinert pottaske, noe han hadde nektet å gjøre.[40] Retten godkjente dette. Nok en ekstrarett ble satt 4. februar.
Her ble Kohts avdøde kones halvbror og Berthe Pedersdatter Saatvedt avhørt. Spesielt Saatvedts vitnemål var viktig. Hun hevdet at fru Koht
ikke turde Lade sin Mand vide, at hun brugte calcinert Potaske, da han havde strenglig forbudt hende at tage nogen saadan, ligesom ogsaa flere Gange nægtet at forskaffe hende saadan, naar hun derom havde anmodet ham. Hun sagde, at hun aligevel, sin Mand uvidende, havde fundet Ret: til at tage lidt deraf ved Værket. […] engang Kort før, havde hun bragt sin Mand Mad ved hans Arbeide for Blfveværket, og at hun da havde taget lidt Potaske, hvilket han fik see, over hvilket han blev saa vred, at han vilde have slaaet hende[41]
Hvordan ble det med Finnerud og Koht? Dom ble avsatt den 19.februar 1833. Finnerud hadde selv tilstått og ble slik dømt i henhold til tyveriforordningen av 1789, men det var noen formildende forhold. Hun var fattig, den ubetydelige verdien som var stjålet og, merkelig nok, «den gode Anledning til Tyverie» fordi pottasken ikke ble holdt under lås og slå.[42] Hun ble dømt til 2 måneders tvangsarbeid i Akershus tukthus.[43]
Koht ble, spesielt på grunn av Saatvedts vitnemål, frifunnet på alle punkter.[44] Retten mente han ikke hadde stjålet pottaske, at han ikke var forpliktet til å anmelde sin kone og at det var til Kohts fordel at han hadde truet sin kone med vold hvis hun forsøkte å stjele pottaske fra hans arbeidsplass.[45]
Både Finnerud og Koht ble imidlertid dømt til å betale saksomkostningene, noe som kom til 20 spesidaler.[46]
Etterord:
Johanne Johannesdatter,[47] fru Koht, døde 28. juli 1832 i en alder av 53.[48] Hun ble dermed aldri dømt for noe. Finnerud vet vi lite om hvordan det gikk med etter at hun slapp ut av tukthuset. Jeg har gjort noen undersøkelser i Blaafarveværkets fattigprotokoll og i digitalarkivet uten å finne henne igjen.
Koht er det derimot mye informasjon om. Han giftet seg kort tid etter rettsaken. Den heldige var 36 år gamle Anne Jensdatter Lindersrud. Bryllupet stod den 19. mai 1833 i Heggen kirke.[49] Ekteparet fikk raskt sitt første barn, Johan, i 1834[50] og deretter datteren Ingeborg Christine i 1836.[51] Han døde den 15. april 1858, oppført som verksarbeider i begravelsesprotokollen.[52]
[1] Bjørnland, Lasse Hermansen. «Tyveri av blåfarge og kobolt». 27.11.2024. www.blaa.no: Historier fra arkivet
Lenke: https://blaa.no/historier/tyveri-av-blafarge-og-kobolt/ (28.11.2025)
[2] Bjørnland, Lasse Hermansen. «Pottaske». Upublisert pr. 28.11.2025
[3] Klepp, Ingun Grimstad: bøking i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. november 2025 fra https://snl.no/b%C3%B8king
[4] Ibid.
[5] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 106b-107a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000113 (28.11.2025)
[6] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 106b-107a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000113 (28.11.2025)
[7] Ibid.
[8] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 107b-108a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000114 (28.11.2025)
[9] Ibid.
[10] Ibid.
[11] Ibid.
Her skal det også nevnes at det er antatt at Wegner fortsatt bodde på Fossum i 1832-33. Så vidt vites skal Wegnerfamilien først ha flyttet til Christiania ved kjøpet av Frogner gård i 1836
[12] Ibid.
[13] Ibid.
[14] Ibid.
[15] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 107b-108a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000114 (28.11.2025)
[16] Det kommer frem senere i rettsaken at Johanne ikke het Abrehamsdatter, men Johannesdatter
[17] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 111b-112a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000118 (28.11.2025)
[18] Ibid.
[19] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gd/Gdd/L0252/0001: — / Regning over farveverkets samtlige utgifter, 1827-1832, s. 353
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120809670353 (01.12.2025)
[20] Ibid. s. 362, 371 og 380
[21] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gd/Gdd/L0253/0001: — / Regning over farveverkets samtlige utgifter, 1833-1839, s. 3
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120809670389 (01.12.2025)
[22] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 111b-112a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000118 (01.12.2025)
[23] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gd/Gdd/L0251/0001: — / Regning over farveverkets samtlige utgifter, 1823-1826, s. 19
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120809660742 (01.12.2025)
[24] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 111b-112a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000118 (01.12.2025)
[25] Ibid.
[26] Ibid.
[27] Ibid.
[28] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 111b-112a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000118 (01.12.2025)
[29] Ibid.
[30] Ibid.
[31] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 112b-113a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000119 (02.12.2025)
[32] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 112b-113a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000119 (02.12.2025)
[33] Ibid.
[34] Ibid.
[35] Ibid.
[36] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 115b-116a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000122 (01.12.2025)
[37] Ibid.
[38] Ibid.
[39] Ibid.
[40] Ibid.
[41] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 116b-117a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000123 (02.12.2025)
[42] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Fac/L0016: Tingbok, 1831-1838, s. 123b-124a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60168702000130 (02.12.2025)
[43] Ibid.
[44] Ibid.
[45] Ibid.
[46] Ibid.
[47] Her er det viktig å merke seg at selv under rettsaken ble det opplyst om at hennes navn, som i starten av saken ble opplyst å være Abrehamsdatter, var feil.
[48] Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1824-1841, s. 315-316
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109021022 (02.12.2025)
[49] Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1824-1832, s. 427-428
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010549 (02.12.2025)
[50] Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 35-36
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010643 (03.12.2025)
[51] Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 79-80
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010665 (03.12.2025)
[52] Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0006: Klokkerbok nr. I 6, 1854-1868, s. 376-377
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070312610313 (02.12.2025)