Jula som var
Noen etterlengtede fridager:
I et industriarkiv, slik Blaafarveværkets arkiv er (RA/PA-157), så kommer det ikke frem så mye om arbeidernes julefeiring. Arkivet omhandler primært ting som omhandler arbeidsoppgaver, kjøp og salg o.l.
Hvordan arbeiderne eller lederne feiret jul med sine familier vet vi derfor ikke så veldig mye om. Det vi vet er at arbeiderne stort sett hadde fri på julaften.[1] Den siste uken før jul ble det også holdt drikkedag, det vil si et slags julebord. Stort sett bestod drikkedagen av en kort arbeidsdag, deretter samlet arbeiderne seg til et fakkeltog til feststedet der det ble utdelt øl og brennevin til alle de ansatte. I 1825 ble drikkedagen holdt lille julaften.[2]
Det er imidlertid viktig å huske på at Blaafarveværket bestod av flere forskjellige arbeidere og arbeidssteder. Det ser ikke ut til at alle arbeidere hadde fri på julaften, selv om dette var normen for gruvearbeiderne. Verkets tømmermenn arbeidet i alle fall julaften 1845. Fridagene kom først 1. og 2. juledag.[3]
Også de skolepliktige skeideguttene, som hadde aftenskole etter arbeidet 3 ganger i uken, hadde fri den siste uken i desember og den første i januar.[4] Skolebarna som ikke arbeidet hadde også fri i julen.
I forkant av julefeiringen ble arbeiderne bedt om å gi et «frivillig» bidrag til kirken, et høytidsoffer.[5] Det ble ført nøyaktige lister over giverne, så om noen ikke gav, så ble dette notert. Religion stod sterkt blant mange i verksmiljøet, spesielt blant ledelsen. Kirken hadde nok en sentral plass i julehøytiden, uten at dette kommer tydelig frem i verksarkivet.
Innenfor hjemmets fire vegger
Så hvordan var selve julefeiringen? Igjen, så er det vanskelig å si noe konkret om denne ut ifra verksarkivet. Derfor skal vi til slutt se på hvordan gamle moinger beskrev deres julefeiringer, slik de husket dem, i 1920- og 30- årene.
For det første, så var julehøytiden strukket lengre ut over. Helt ut til tjuendedags jul ble det feiret.[6] Mye overtro var knyttet til julefeiringen. Det skulle settes ut grøt til «Haugtussen», eller fjøsnissen på de lokale gårdene.[7] Det ble også fortalt at etter at julemiddagen var fortært, så skulle bordet ikke ryddes av. Det skulle få stå urørt i flere dager.[8] Det ble også sagt at det var viktig at alle fikk nye plagg til jul. Om ikke kom julegeita «te å skite på dom».[9] Julegeita kjenner vi bedre som julebukken. Den gav intet da den kom, men krevde bevertning.[10] Når det er sagt, så var det ikke vanlig med julegaver i 1800-tallets Modum. Klær og mer fancy mat var det hele.
Det var også viktig å skyte jula inn klokken 17.00 på julaften. Ingen kirkeklokker altså, men far i huset med gevær.[11]
På julaften fikk arbeidskarene servert mølje, mens det på første juledag ble servert hvetekake, dram, lefse, rømmegrøt, ribbe og lutefisk. Her er det vel og merke at informantene som uttaler seg beskriver moingenes julefeiring i siste halvdel av 1800-tallet. Noen endringer i mattradisjonene gjennom århundre er mulig.
Dyrene i huset skulle også ha det bedre på julaften. Kuer og hester ble gitt noe ekstra denne kvelden. Det ble ofte visket i ørene deres at matkosen ble gitt fordi «ikveld er det julekvelden».[12] Grisen fikk lite på julekvelden, mest av alt fordi det stort sett ikke var noen gris å gi noe til. Disse ble slaktet i forkant for å lage julematen.
Så der har dere det. Sett ut grøt til nissen, hvisk at det er jul i øret på en ku og ellers ha en riktig god jul og et godt nytt år fra alle oss på Blaafarveværket.
Bildet er Theodor Kittelsens “Blakken og tungubben”. En del av vår samling.
[1] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Ge/L0312/0001: — / Journal for Nordgruberne, 1840-1844, s. 8
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120815620748
[2] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Ge/L0326/0001: — / Berigt over arbeiderne ved gruvene. Ført ukesvis. De søndre Cobold-Skjerpers Arbeidere, 1822-1825, s. 338
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120815671349
[3] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Ge/L0361/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1841-1848, s. 303
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817630755
[4] De kan ha vært variasjoner i dette fra år til år. Denne fotnoten gjelder for året 1846-47. Se: Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Ge/L0312/0001: — / Journal for Nordgruberne, 1840-1844, s. 33
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120815620773
[5] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0280/0001: — / Lønningsregnskap, 1841, s. 323
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120814621099
[6] Samuelsen, Jakob Andr.: ”Gamle moinger og andre følk”. Utg. Lokalhistorisk forlag. 1991. s. 74
[7] Ibid.
[8] Ibid. S. 75
[9] Ibid.
[10] Aall, Lily Weiser: ”Julenissen og julegeita i Norge”. Utg. Norsk folkemuseum : I kommisjon hos Tanum. 1954. s. 26
[11] Samuelsen, op.cit. s. 75
[12] Ibid.