Hageanlegget på Fossum gård
Skrevet av Lasse Hermansen Bjørnland, historiker ved Blaafarveværket
På høydedraget nord for Nymoen ligger Nyfossum. Nord for dette lå det som en gang var Blaafarveværkets vakreste sted: Fossum gård og dets hageanlegg. Fossum brant ned i 1932 og hageanlegget forsvant gradvis frem mot vår tid. I dag er det bare spredte rester igjen etter det som en gang var. Noen gamle trær er de eneste tidsvitner som fortsatt lever og de forblir tause. Ettersom hageanlegget var en viktig del av verkets kulturhistorie, så vil denne artikkelen fokusere på dette.
Først av alt, så vil jeg komme med en begrepsavklaring. Jeg bruker ordet hageanlegg fordi jeg føler dette dekker både nyttehagen og det mer parklignende anlegget som ble anlagt rundt. Mulig hadde det vært mer tidsriktig å kalle det et «haveanlegg» eller parkanlegg, men det faller mer naturlig for meg å si hage, så slik blir det.
Før vi begynner må det vedgås at dette er et tema som av gode grunner ikke har blitt undersøkt i detalj tidligere. Hageanlegget på Fossum var teknisk sett eid av Blaafarveværket, men det påkostede anleggsarbeidet som vi skal se nærmere på ble betalt for av verkets direktør Benjamin Wegner, noe som dessverre gjør at en del kommunikasjon, planer og lignende har foregått privat. Dermed er det vanskelig å få informasjon. Dessuten, så er ikke hageanlegget bevart. Slik er det muligens ikke samme interesse for å beskrive noe som er borte.
Et av målene med denne artikkelen er å lete etter det som måtte finnes av arkivmaterialet i verkets arkiv (RA/PA-0157) for slik å se hva, om noe, informasjon er bevart.
Håpet er at artikkelen kan sammenfatte tidligere kunnskap, samt kanskje tilføye noe nytt.
Et kart
Den mest detaljerte beskrivelsen av Fossum gård og dets eiendom, slik den så ut i Blaafarveværkets tid, er et kart fra 1840.
Figur 1 RA/EA-5930/T/T058/T058d/0044 – Kart over den østlige Deel af Gaarden Fossum med Pladsen Sand og Farveverket, 1840
Utsnittet av kartet viser Fossum og Nyfossum, samt deler av Nymoen (til venstre), Doktorgården og kornmagasinet. Til høyre i bilde ses hageanlegget. Selv om kartet ikke gir noen skriftlige detaljer, så forteller det mye.
Det som mest sannsynlig var nyttehage lå til venstre for hovedhuset. Firkanten av små rundinger markerer sannsynligvis frukttrær. Anlegget som ligger over hovedhuset mot venstre bestod av avrundede veier med alleer og utenforliggende trær. Stiene går ut ifra en avrundet plass til venstre. Det må ha krevd mye arbeid og kapital, samt dyktige landskapsarkitekter og gartnere, for å opparbeide et slikt anlegg.
Hageanlegget var stort. Løst basert på egen arealmåling på google maps tilsvarte parkens størrelse i overkant av 60.000 m2. Ut ifra kartet ser vi også at hagen på Nyfossum, som må ses som den nest største eiendommen i nærområdet, er langt mindre enn Fossum. Dette reflekterte standen til eiendommenes beboere.
Selv andre hageanlegg ved andre store gårder i Modum ser ikke ut til å ha kunnet måle seg med Fossum, selv om det skal nevnes at beskrivelser av hageanleggene på de nærliggende gårdene Komperud og Buskerud er fra 17- og tidlig 1800-tallet.[1]
For å bedre forstå opprinnelsen til hageanlegget på Fossum, så må vi spore dets historie. Det er nemlig eldre enn Blaafarveværket.
Prospekter, fiskedammer og haugklokker – Fossum frem til 1822
Fossum gård hadde hage før Blaafarveværkets tid. Gården hadde flere betydelige eiere før Blaafarveværket kjøpte anlegget i 1778. Eiere som hadde penger og midler.
Eiendommen er beskrevet i en skifterett foretatt i 1758. Der opplyses det at det befant seg 16 «prospecter», altså dekormalte skilt, i gårdens hage.[2] Det var også tre fiskedammer som var satt i «comunication» med «springvand».[3] Tilhørende eiendommen var også femten «Hauge-klokker», altså glassklokker som ble satt over skjøre vekster tidlig på våren for å verne dem mot frost.[4] Hagen ble delt inn i en urtehage og en frukthage,[5] noe som indikerer at hagens funksjon var mer rettet mot dyrking og nytte enn turgåing og estetikk.
Utover denne informasjonen vet vi lite om hvordan hageanlegget så ut da Blaafarveværket kjøpte Fossum i 1778. Ved å studere arkivmateriale fra verkets første tid ser det ut til at Fossums beboere, da primært direktøren på verket, prioriterte å bruke eiendommen til nytte. Det finnes oversikter i arkivet som opplyser at det ble dyrket hvete, bygg, blandingskorn, hvite og grå erter, og havre på Fossum i 1809.[6]
Frem til Blaafarveværkets privatisering i 1822 er det lite informasjon som beskriver den mer estetiske delen av hagen. Dermed vet vi ikke om verkets første direktører spaserte der med sine koner, om det var alleer med lindetrær eller om det var opparbeidede blomsterbed. Slik det var, så fokuserte verkets arkiv, forstårlig nok, på eiendommens verdi. Det vil si det avling. Det eneste lille glimtet av noe som løst kan, om man legger godviljen til, hinte om noe hagestell utenom høsting og såing, er at forvalter av verket, Daniel Bidencap, eide en «Have Sax» da han døde i 1807.[7] Det at jeg drar frem denne lille tingen sier noe om mangelen på informasjon fra verkets første tid.
Benjamin Wegner og gartner Nyquist
Verket var i sterk ekspansjon under nye, tyske eiere på 1820-tallet. Deleier Benjamin Wegner flyttet inn på Fossum gård i 1822 og fungerte som verkets direktør. Han giftet seg i 1824 med Henriette Seyler og stiftet familie på Fossum.[8][9]
Wegner hadde nok ikke en umiddelbar tanke om at han skulle forbli i Norge. Mulig kan det ha vært da realiteten begynte å synke inn at Wegner bestemte seg for å opparbeide et tidsriktig hageanlegg på Fossum. Det at Wegner hadde begynt å tjene gode penger på sin koboltinvestering i siste halvdel av 1820-årene gjorde det også økonomisk mulig å gjøre slike, ekstravagante, investeringer.
Det er flere benevnelser av en «Gartner A. Nyquist» i korrespondansematerialet fra 1828. Deriblant en utbetaling fra Wegner til Nyquist på 200 spesidaler og 30 skilling «for July Maaned».[10] 200 spesidaler var ingen liten sum på denne tiden. Verkets ansatte som arbeidet ved hytteanlegget, smeltere, måtte arbeide i to år for å innkassere slike summer.
Gartner Andreas Nyquist hadde tilhold på Bragernes i Drammen.[11] Han holdt opprinnelig til i Fredrikshald (Halden), men dro til Drammen da han mistet alt han eide i en brann i 1826.[12] Han slo seg opp som handelsgartner og solgte alt fra frukttrær til kålfrø.
Det har lenge vært hevdet at Wegner ansatte en fulltidsgartner med en årslønn på 400 spesidaler.[13] Noe bevis for dette har det ikke lykkes meg å finne. Sannsynligvis stammer denne påstanden fra bergforvalter Graff som skrev påstanden ned i sine erindringer fra 1856, ganske lenge etter at Wegner hadde forlatt både Modum og Blaafarveværket.[14]
Om Wegner ansatte en gartner på heltid, så var det nok ikke Nyquist. Det ser ikke ut til at han ble værende i Modum etter at anleggsarbeidet var over i 1828. Når det er sagt, så hadde han sporadisk kontakt med Wegner i årene som fulgte.
Det som virker mer sannsynlig er at Wegner ansatte ufaglærte til å ta seg av vedlikeholdsarbeidet av hageanlegget. I januar 1838 opplyste bergmesteren at om det var interesse blant gruvearbeiderne, så var det en ledig post som gartner hos Wegner.[15] Den som meldte seg fikk neppe en årslønn på 400 spesidaler.
Anleggsarbeidet
Hva foretok Nyquist seg i sommerhalvåret han tilbragte på Fossum i 1828? Det finnes ingen detaljplaner i verkets arkiv og det ser ikke ut til at Nyquist etterlot seg noe eget arkivmateriale. Hva som er sikkert, ut ifra de senere beskrivelser og tegninger, er at Nyquist må ha ledet et betydelig anleggsarbeid på eiendommen. Flere lass med sand ble kjørt dit,[16] brasmer fra Fiskumvannet i Øvre-Eiker[17] ble satt ut i karpedammen, georginer i potter ble pakket ned for vinteren[18] og, ikke minst, gartner Nyquist ble kritisert av det norske veivesen for å ha gjort forandringer på en offentlig vei.[19] Dette var nok i forbindelse med plantningen av alleer.
Selve anleggsarbeidet ser ut til å ha blitt ferdigstilt i 1828, men hagearbeidet fortsatte i mindre skala i årene som fulgte. Det finnes benevninger om brevkorespondanse mellom Wegner og Nyquist i verkets arkiv, uten at de faktiske brevene er bevart.[20] Sammen med brevene sendte Nyquist også trær til Wegner, derav noen var bestilt fra Botanisk hage.[21]
En smukk hage
Anlegget vekte oppsikt blant de som så det. Fossum ble beskrevet på muntert vis av Hans Allum i 1831:
Jeg øinede Røgen af Blaafarvens Stad,
Hans Allum, 1831
Og Wegners Palæ med Træer i Rad,
Thi Slottet paa Bakkehøiden er bygget,
Og staaer baade Høst og Vaar urygget.
[…] Vi reiste op over krumveiede Bakke
Til Hauptmandens prægtige Bergresidentse,
Hvor godt kunde boe, selv en Hofexellence.[22]
En herskapelig eiendom med andre ord. Doktor Thaulows sønn, Frits, skrev at parken var «overordentlig smukk» og vakker.[23] Av en tysk reisende ble hageanlegget beskrevet å være «i ny stil», og at blomstene og trærne var «i frodig vekst».[24]
Den mest detaljerte beskrivelsen av hageanlegget er av en nyere dato. Den kommer fra Else zur Løwen (1897-1991), som ble født og bodde på Fossum frem til 1920. Løwen beskriver et hageanlegg som var beplantet i to distinkte deler. Dets vestlige, eller «nedre», side bestod av løvtrærne bøk, blodbøk, lind og alm.[25] Den østlige, eller øvre, del bestod av nåletrær som furu, edelgran og weymouthfuru.[26] Den øvre delen lå på en høyde, mens den nedre delen lå lavere i terrenget. Hele hageanlegget var omgitt av gjerder.
Beskrivelsen passer med senere undersøkelser som viser en klar deling av treplantingen mellom bar- og løvtrær.[27] I samme undersøkelse er det oppdaget rester av grusveier under vegetasjonen og en steintrapp som ledet opp til et lysthus.[28]
En skal være forsiktig med å forsøke å tolke den strenge delingen mellom løv- og bartrær, men det er fristende å sammenligne med Bacheparken i Drammen som ble anlagt rundt 1850. Der representerte ulik trær ulike geografiske områder.[29] Området med løvtrær representerte Danmark, mens nåletrær representerte Norge. I hvilken grad dette kan ha vært tilfelle på Fossum vites ikke, men det at gartneren har skilt parken i to med et slikt klart skille kan kanskje ha hatt noe av den samme effekten. Wegners naturopplevelser fra sitt hjemsted i Königsberg eller i det sentrale Tyskland og i England, vil ha vært dominert av løvtrær. Hans nye hjemland Norge var totalt dominert av nåletrær.
Zur Løwen beskriver også en gåsedam som var omgitt av spirea og bjørk. Den nedre delen hadde også en krokettplass med et tilhørende lysthus. Inne i huset stod et skiferbord, men i Løwens tid, de første tiårene av 1900-tallet, stod hasselbuskene høyt rundt lysthuset som hekkene i «Torneroses slott».[30] Vedlikeholdet var nok ikke det samme som det var i verkets tidligere tider.
På et høydedrag i nåletredelen av hageanlegget var det oppført en steintrapp opp til en paviljong. På nedsiden av paviljongen var det et lysthus med steinbord og sitteplasser.[31] Anlegget må ha vært imponerende selv om det var langt over sine glansdager.
Sommerens park var dog det deiligste. Duften av edelgran, og lindetrærne i blomst lå som en sky i luften, og det var som orgeltoner av [bie] og humle i blomterhave.[32]
Lysthuset på Frogner
Det siste aspektet ved hageanlegget på Fossum vi skal innom er lysthusene. På Frogner gård i Oslo står det et åttekantet lysthus. Lysthuset er inspirert av romersk arkitektur. Takdekoren er malt for å imitere «kaset-takt» i Pantheon.[33] Det er hevdet at dette lysthuset opprinnelig ble oppført på Fossum, men at det ble tatt med på flyttelasset da familien Wegner flyttet til Frogner våren 1837.[34] Stemmer dette?
Arbeidet på lysthuset startet 1. uke den 4. bergmåned 1828.[35] Den først uken er det kun to av verkets egne tømmermenn som arbeidet på lysthuset, men det skulle snart bli flere. Etter en måneds arbeid ble det hyret inn en ekstern snekkermester, Johan Daniel Becher (1778-1833),[36] fra Kongsberg.[37] Den tredje uke i den femte bergmåned hadde arbeidslaget som arbeidet på lysthuset økt til fem mann.[38] I arbeidslisten har Benjamin Wegner skrevet at «Lysthuset er for min regn».[39] Dermed var lysthuset Wegners, ikke verkets.
På det meste var det åtte menn som arbeidet på lysthuset.[40] Dette vitner om et ganske omfattende arbeid som må ha krevd mange arbeidere og en del fagkunnskap. Arbeidet tok også relativt lang tid. Det opphørte først den 1. uke i 8. bergmåned.[41] Det var ikke kontinuerlig arbeid på lysthuset i perioden, men sammenlagt tok det tømrerne 12 uker å ferdigstille lysthuset.[42] Her må det understrekes at det ikke spesifiseres om det dreier seg om ett lysthus eller flere.
Da familien Wegner flyttet til Frogner våren 1837 hevdes det at de tok lysthuset med seg.[43] I hvilken grad dette er tilfelle vites ikke. Funnene i denne artikkelen synes i noen grad å kunne støtte Wegnerfamiliens antagelser om flytting. Senere beskrivelser av de lysthusene som stod igjen på Fossum indikerer at disse ikke kan ha tatt flere tømmermenn, samt en snekkermester fra Kongsberg, 12 uker å bygge. Lysthuset på Frogner er derimot et imponerende bygg som må ha krevd mer tid og kunnskap å ferdigstille. Dessuten må Wegner ha lagt en betydelig sum i lysthuset. Faktisk kostet lysthusarbeidet Wegner 395,75 spesidaler.[44] Her må det også spesifiseres at snekkermesteren fra Kongsberg er utelatt i kostnadsberegningen. I listene over utgifter står kun snekkerens arbeidsdager oppført, ikke lønnen.[45] En ting er i alle fall sikkert. En snekkermester tjente bedre enn verkets tømmermenn. Kostnaden har slik langt overgått 400 spesidaler. Slik sett er det ikke utenkelig at Wegner tok kostnaden med å flytte lysthuset til Frogner.
Dessverre er det ikke funnet annet arkivmaterialet som bekrefter noen flytting. Året familien Wegner flyttet til Frogner, 1837, mangler i oversikten over driftsutgifter for verket.[46] Sannsynligvis ville slike utgifter ha blitt oppført der.
Etterord
Hageanlegget på Fossum er ikke mer. Det er kun spredte treklynger, begravde grusveier og rullende høydedrag som hinter om det som en gang var. Jeg håper at du, neste gang du tar turen til Nyfossum, vil se over til Fossum og forsøke å se for deg Blaafarveværkets vakreste sted.
Foto: Karl Gercke, 1860-årene. Viser Direktør Carl Hermann Voigt med familie på Fossum.
[1] Se Sørensen, Einar. Norsk havekunst under en europeisk himmel (Drammen: Scandinavian Academic Press, 2013) s. 295-302 og 309-322 om henholdsvis Komperud og Buskerud
[2] Skard, Torfinn. Hagebruk og gartneri i Norge: en historisk undersøkelse fram til omkring 1950 (Oslo: Universitetsforlaget, 1963) s. 92Se: https://www.nb.no/items/a7bb2773391432f5b9a6ad40cce05c88?page=93&searchText=%22haven%20p%C3%A5%20Fossum%22 (Lest 20.08.2025)
[3] Ibid. s. 88
[4] Ibid. s. 217
[5] Urtegård, Heidi, og Hjorteland, Svanhild. Fossum gård i fortid og fremtid (Master. Norges landbrukshøgskole på Ås, 1994) s. 10
[6] RA/PA-0157/F/Ft/L00056/0006 – besiktelser, takster og reparationer iver verkets bygninger og boliger «Avling paa Fossum i Aaret 1809 for Mikler» s. 1
[7] Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H/Hb/Hba/L0017: Skifteprotokoll, 1780-1824, s. 127b-128a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081029620131 (Lest 22.08.2025)
[8] Hagen, Ingerid. Blåfargen fra Modum. Storhetstiden. Blaafarveværket 1822-1848 (Modum: Stiftelsen Modums Blaafarveværk- Bygdemuseet i Modum, 2022) s. 277
[10] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0070/0001: — / Kopibok, ført ved Bokholderkontoret, 1828-1829, s. 377
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120821630377
[11] Drammens tidende, søndag 10. april 1853
Lenke: https://www.nb.no/items/547eb08fa11bbac921b9e2d05b260ddf?page=3&searchText=%22Gartner%20Nyquist%22 (Lest 22.08.2025)
[12] Drammens tidende, mandag 31. juli 1826
Lenke: https://www.nb.no/items/5a6fc1c9ab31e86308022e573f9efe10?page=3&searchText=%22Andreas%20Nyquist%22 (Lest 22.08.2025)
[13] Hagen, op.cit. s. 279
[14] Graff, J. M. «Erindringer fra 1856», oversatt av Else zur Løwen. Årbok Drammens museum 1976-77, s. 57-81. Drammen, 1978
[15] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0089/0001: — / Kopibok, ført av Bøbert, 1837-1840, s. 37
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120822681159
[16] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0102/0001: — / Innkomne brev M – W, 1828-1829, s. 396
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120823660982
[17] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0102/0001: — / Innkomne brev M – W, 1828-1829, s. 385
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120823660971
[18] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Gb/L0102/0001: — / Innkomne brev M – W, 1828-1829, s. 374
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120823660960
[19] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157, finner ikke riktig arkivnøkkel, men brevet er datert 10. oktober 1828, skrevet av Tofte til Beck og omhandler en veiinspeksjon som avdekket at «Gartner Nyquists foretagne egenmægtige Forandring af en
offentlig Vej,»
[20] for eksempel ble det 4 november 1830 sendt en pakke og ett brev fra Nyquist til Wegner fra Drammen. Se RA/PA-0157 brev fra Thorne til Wegner 4 november 1830
[21] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157, finner ikke riktig arkivnøkkel, men brevet er datert 10. oktober 1834, fra Wegner til Beck
[22] Allum, Hans. Provindsiaden, eller Den lille Reiselabyrinth i Buskerud: Et naivmuntert Lunedigt i firti otte Aphorisme (Christiania: Frederik T. Steen, 1831) s. 83 Lenke: https://www.nb.no/items/3d6e9990c764efd8a71131303c6eb02d?page=85&searchText=Fossum (Lest 20.08.2025)
[23] Frits Thaulows memoarer, oppbevart ved Blaafarveværkets arkiv og bibliotek
[24] Urtegård og Hjorteland, op. Cit. S. 17
[25] Hunstadbråten, Kai og zur Løwen, Else. «Fra «Krøniken om Fossum»». Gamle Modum 2000. Vol 15. s. 16 Lenke: https://www.nb.no/items/03691ec1e3d15521763032a0437538dd?page=17&searchText=Fossum (Lest: 20.08.2025)
[26] Ibid.
[27] Urtegård og Hjorteland, op. Cit. S. 32
[28] Ibid.
[29] Sørensen, op.cit. «Fløya i Drammen» s. 385-386
[30] Hunstadbråten, op.cit. s. 16
[31] Ibid.
[32] Ibid.
[33] Roede, Lars. Frogner hovedgård. Bondegård, herskapsgård, byens gård (Oslo: Pax forlag A/S, 2012) s. 153
[34] Ibid.
[35] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 407
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817620407
[36] Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1816-1839, s. 374-375
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051116020873
[37] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 416
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817620416
[38] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 420
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817620420
[39] Ibid.
[40] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 426
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817620426
[41] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 442
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817620442
[42] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 407- 445
[43] R. B. Wegner. Familien Wegner. (Halden. 1963) s. 25
[44] Modums Blaafarveværk, AV/RA-PA-0157/G/Ge/L0357/0001: — / Ukeberigt for tømmermennene, 1824-1827, s. 407- 445
[45] Ibid.
[46] I Modums Blaafarveværks arkiv, RA-PA-0157/G/Gd/Gdd/L0253/0001: — / Regning over farveverkets samtlige utgifter, 1833-1839, mangler hele 1837, samt siste halvdel av 1836 og første halvdel av 1838. Om en eventuell flytting av et lysthus ville vært notert i verkets arkiv, så er det sannsynlig at det ville stått der.