Fedrene på Blaafarveværket
I anledning farsdagen skal vi i dag se nærmere på et tema jeg ikke kan huske å ha undersøkt tidligere. Dette har sine grunner. Det å se nærmere på noe så komplekst og personavhengig som farsrollen, i likhet med alle andre familieforhold, er vanskelig for en historiker. Slikt ble sjeldent skrevet ned, ei heller beskrevet muntlig, men jeg skal allikevel gjøre et forsøk. Det blir vanskelig å si mye på generell basis, så jeg kommer ofte til å ty til enkeltpersoner som vi har noe mer opplysninger om. Når det er sagt, så skal jeg også forsøke å finne frem til noe som kan kaste lys over den mere allmenne farsrollen i samfunnet på Blaafarveværket.
Idealfaren på 1800-tallet
«Du skal hedre din far og din mor». Slik lyder det fjerde bud i det gamle testamentet. I Martin Luthers lille katekisme blir budets mening forklart i noe mer detalj. Det var viktig både å frykte og elske Gud.[1] Frykten og kjærligheten til Gud skulle fungere som et forbilde på et barns forhold til sine foreldre.[2] Da Le Play gjorde sine undersøkelser på Blaafarveværket ble det påstått at den norske familiesammensetningen var preget av husfarens patriarkalske makt.[3] Det vedgås dog at husmoren hadde stor autoritet i husholdet,[4] men husfarens makt var ikke bare basert på skikk og tradisjon, den var nedfelt i loven.[5]
Husfaren hadde rett til å nekte sine døtre å gifte seg om han ikke godtok frieren. Han, og husmoren, hadde rett til å tukte sine barn, så lenge det ikke ble påført skade eller at tukten ble utført med våpen.[6] Slik ser man at forholdet mellom far og barn gjenspeiles i samfunnets strukturer. En husfar var lovpålagt å ta vare på sine barn. Samtidig hadde faren stor, inngripende autoritet. På samme måte hadde verkseieren lignende rettigheter og plikter ovenfor sine ansatte. Verksamfunnet hadde en paternalistisk struktur som til en viss forstand gjenspeilet seg i husholdene.[7]
Min kjære Fader – verksarbeiderne som fedre
De som var ansatte på Blaafarveværket arbeidet store deler av uken. Om de arbeidet i gruve, pukkverk eller smelteverk, var dagene lange. Gruvene hadde arbeidstid fra 05.00-16.30, mens pukkverkene og smelteverket hadde 12 timers skift. Det ble arbeidet fra mandag til lørdag, men arbeidsdagen på lørdagene var ofte kortere.
Spørsmålet blir i hvilken grad arbeiderne hadde evne og mulighet til å delta i oppdragelsen? Og hvor stor grad de ønsket å delta? I denne korte artikkelen blir dette et umulig spørsmål å svare fullt ut på. For det første vet vi mindre om familielivet til arbeiderne enn deres arbeidsliv. Slik er det med industriarkiver. De befattet seg i stor grad med verkets daglige drift, ikke hjemlige sysler, noe som ble oppfattet som privat. Allikevel er det små ting som har det med å dukke opp som kan gi noe informasjon.
Ett eksempel på en viss faderlig omsorg kommer frem i verkets «Mulkteringsbog for 1852». Den 21. april kom verksarbeider Peder Fredriksen for sent til oppropet. Som unnskyldning gav han «at han hadde Vaaged over ett Sygt Barn nesten hele Natten».[8] At en arbeider som skulle på arbeid prioriterte å våke over sitt syke barn kan indikere en involvert far. Samtidig blir det vanskelig å si noe utover at Fredriksen i dette tilfelle virket noe mer moderne i sin farsrolle enn den stereotypiske 1800-talls faren.
En mer dyptgående beskrivelse av familielivet på Nymoen finner vi i en beskrivelse av en av Nymoens innbyggere, Andreas Pedersen. Kai Hunstadbråten skrev om Pedersens beretning i Gamle Modum Vol. 6 fra 1991. I denne beskriver Pedersen i noe mer detalj sitt forhold til sin far, oppseer i Haugfoss pukkverk, Peder Andersen Nordsiden. På søndagene samlet familien seg til andakt og bønn i en rengjort stue.[9]
Allikevel virker familieforholdet å ha hatt en tradisjonell strukturering. Moren ser ut til å ha hatt mest med barna å gjøre, mens faren disiplinerte. «Den faderlige myndighed», som Andreas kalte den, vedvarte selv da Andreas ble voksen. Han spurte alltid faren om lov til å delta på festligheter i bygden.[10] Litt omvend kan vi si at Andreas viste omsorg for sin far. Da faren var kronisk syk, men fortsatt måtte passe sitt arbeid, kom sønnen og dro han hjem på kjelke da nattskiftet opphørte. Andreas hevdet også at han steppet inn for faren i pukkverket ved noen anledninger.[11]
Slik Andreas beskrev familieforholdene i sin egen familie virker det som mødrene gav omsorg, mens fedrene disiplinerte. Det blir selvfølgelig umulig å si noe mer utover dette, ettersom dette helt sikkert varierte stort fra hushold til hushold.
Men, hvordan var det med farsrollen i øvrighetens hjem?
Dr. Heinrich Arnold Thaulow – en fraværende far?
Da sønnen til verkslege Heinrich Arnold Thaulow, Fritz, skrev sine memoarer skrev han følgende om faren:
Min Fader var ved sin Stilling som Læge aldeles afskaaret fra at varetage sine Börns Opdragelse, og denne paahvilede derfor helt og holdent min Moder[12]
Frits sin søster, Henriette, beskrev noe lignende:
Vort hjem var til det yderste tarveligt. Paa grund af fars mange spekulationer og deraf fölgende reiser, som foruden hans doctorgjerning i det svære distrikt optog al hans tid; og fordi mor styrede sit store hus selv[13]
At mennene som ledet verket var mye borte er det liten tvil om. I motsetning til verkets arbeider hadde ikke de øverste lederne en like fastsatt arbeidstid. Produktene måtte promoteres, møter som omhandlet kreditt og lignende måtte gjennomføres og nye maskiner og annet måtte ses. Alt kunne ikke gjøres per post. Da det gjaldt verkets lege, så var han mer stedbundet enn direktøren, men legen måtte være stort sett være tilgjengelig til alle døgnets tider. Samtidig var Thaulow en mann som spekulerte i både bergverksinvesteringer og anleggelser av bad. Da krevde det nok en del reising på den fritiden han hadde.
Benjamin Wegner, verkets direktør og deleier fra 1822-1849, kunne være borte flere måneder av gangen. Turer til Europa tok lang tid på 1800-tallet. Spesielt før dampskip og lokomotiv var tilgjengelige.
Dessuten hadde verkets leder en mer romslig økonomi, noe som gjorde det mulig å hyre inn barnepiker, tjenestefolk og huslærere. Slik kan det virke, og her må jeg gjenta kan, som om forholdet mellom fedre og barn var noe fjernere enn i de lavere lag.
Til slutt må jeg igjen understreke at dette lille arbeidet kun skraper en overflate som igjen kan avdekke mye mer. Det lille jeg har trukket frem er ufullstendig og ikke nok til å si så fryktelig mye.
Helt til sist vil jeg dog trekke frem et brev som hinter om en omsorgsfull og forstående far fra Blaafarveværket. Ole Nilsen Sönstebye skrev et brev til sin sønn som satt fengslet i Christiania i 1852. Brevet er ingen harmdirrende reprimande om å holde seg på den smale sti, men snarer et ønske om å ta med seg sin voksne sønn til Amerika for å starte på nytt. I brevet skriver Ole at han, og hans kone, ikke vil reise fra sønnen fordi
vi kan eller vil nödig reise fra dig, thi da blev du gandske alene igjen her i Norge, og vi ville være ængstlig saavel paa Reisen som efter vi kommer over for dig.[14]
Ole avslutter brevet med å si at han håper sønnen er ved god helse og ønsker han en god jul.[15] Dette vitner om noe annet enn en disiplinerende far som ellers var opptatt på arbeidet.
Uansett, så ønsker vi alle fedre, mødre, barn og gamle en fin farsdag!
[1] Corneliussen, A. M. og Ellefsen, Olav. Dr. Martin Luthers lille katekismus: med rettledende oversikter for undervisningens gang, bibelhistoriske henvisninger og bibelsteder. (J. W. Cappelens forlag. Kristiania. 1924) s. 7
Lenke: https://www.nb.no/items/1c3dfd3e06850f34014575051818b3c3?page=9&searchText=%22Du%20skal%20hedre%20din%20far%22 (Lest 07.11.2025)
[2] Ibid.
[3] A. De Saint-Léger och F. Le Play, Kapitel II Förutsättningar för industriell bearbetning av kobolt. Buskerud (i södra Norge) (Anteckningar gjorda efter spontana möten) Samlade dokument uppförda på plats år 1845, oversatt av Rainer Hielle (Blaafarveværkets dokumentasjonssenter og arkiv)
[4] Ibid.
[5] Collet, P. I. Den norske Familieret. (Chr. Tønsbergs Forlag. Christiania. 1859)
Lenke: https://www.nb.no/items/2af8f0f548751dbd82d55946b5cb476d?page=3&searchText=fader (Lest 07.11.2025)
[6] Ibid. s. 272
[7] Moen, Eli. «Rift om Brødet?» Arbeiderne ved Modum Blåfarveverk 1822-1848. (Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo. 1984)
[8] RA/PA-0157/H/He/L0442 – Produksjon og driftsberegninger
[9] Hunstadbråten, Kai. «Fra Blaafarveværket for 150 år siden». Gamle Modum Vol. 6, 1991 s. 11-16
Lenke: https://www.nb.no/items/40de2f083b7884caa758395b0396c385?page=17&searchText=Nordsiden (Lest 07.11.2025)
[10] Ibid.
[11] Ibid.
[12] Thaulow, Fritz. Fritz Thaulows memoarer. Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter av Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen. s. 16
[13] Thaulow, Henriette. Mor forteller. Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter av Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen. s. 43
[14] Hentet fra Stiftelsen Modums Blaafarveværks transkriberte arkivdatabase, RA/PA – 0157/Modums Blaafarveværk, Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter av Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen sitert fra www.blaa.no: Bjørnland, Lasse. «Fairytale of New York – En julefortelling fra Blaafarveværket» Historier fra arkivet 9. 12.2020
Lenke: https://blaa.no/historier/fairytale-of-new-york-en-julefortelling-fra-blaafarvevaerket/ (Lest 07.11.2025)
[15] Ibid.