Fairytale of New York – En julefortelling fra Blaafarveværket

Ettersom vi er inne i adventstiden, så skal vi i dag ta en liten julefortelling fra Blaafarveværket. Historien involverer Blaafarveværket, botsfengselet i Christiania og drømmen om en bedre fremtid i Amerika. Kort oppsummert kunne denne historien ha vært hentet ut av The Pouges kjente julesang, Fairytale of New York.

Sönstebyene på Blaafarveværket – En mannsalder i verkets tjeneste

Ole Nilsen Sönstebye var på mange måter en utypisk gruvearbeider på Koboltgruvene. Gjennomsnittlig arbeidet gruvearbeiderne på Koboltgruvene kun 2,2 år før de sa takk for seg. Arbeidet var tungt, men lønnen var god, noe som gjorde det mulig å spare seg opp penger for så å gå over i noe mindre krevende. Slik var det ikke for Ole. Han ble ansatt som borhauer på Nordgruvene i 1824.[1] Det er imponerende at samme mann fortsatt var i arbeid der i 1852. Ole var 59 år i 1852.

Ole giftet seg med Kari Gulliksdatter. De fikk sin første datter, Karen, i 1821. Deretter kom det sønner på løpende bånd. I 1831 bestod husholdet i arbeiderbolig nr. 16 på Nymoen av 4 sønner og Karen, samt Kari og Ole.

Det ser ut til at Ole var en dyktig arbeider. Han var blant annet ansvarlig for «skydning», det vil si antenning av kruttladningene, 2. bergmåned 1831.[2] Dette var et farefullt arbeid, som ikke ble gitt til hvem som helst.

Da Ole begynte å «dra på årene», det vil si bikke 40 år, rundt midten av 1830-tallet, ble han overført fra Koboltgruvene til smelteverket. Det må ha vært kjærkomment for Ole, som til vanlig hadde en arbeidsvei på 1 mil. Han var nemlig en av få gruvearbeidere som bodde på Nymoen, et arbeiderboligkompleks som var tiltenkt ansatte på smelteverket, ikke gruvene. Fra 1832 skiftet Ole arbeidssted. Han begynte da på smelteverket hvor han hadde mange forskjellige oppgaver.

To av Oles sønner, Nils og Kristopher, fikk arbeid i Nordre Haugfoss pukkverk. I 1837 stod de begge oppført under «Nye Arbeidere».[3] De var da henholdsvis 15 og 14 år gamle. Antageligvis arbeide de som vaskegutter, et arbeid som gikk ut på å skille ut de laveste kvalitetene av knust koboltmalm. Vaskerne fikk den knuste malmen plassert i beholdere med vann, der tyngdekraften ble brukt for å «vaske bort» den verdiløse gråsteinen fra de tunge koboltmineralene. Senere fikk også broren, Johan Olsen, arbeid i Haugfoss pukkverk,[4] mens yngste sønnen, Gullik Olsen, ser ikke ut til å ha arbeidet ved verket.

Som vi kan se var familien Sønstebye en typisk arbeiderfamilie på Blaafarveværket. Far og sønner arbeider for verket, mens kone og datter arbeidet i hjemmet med renhold, matlaging og stell med husdyr og kjøkkenhage.

Drømmen om en ny start i Amerika – Julekort til en bortkommen sønn

På 1850-tallet hadde mye forandret på Blaafarveværket. Oppgangstidene frem til slutten av 1840-årene ble erstattet med harde tider. Fallende etterspørsel og priser på koboltpigmenter førte til innskrenkninger i driften, fattigdom og nød. Arbeidsføre moinger uten jobb måtte for første gang se utenfor Modums grenser for å få seg betalt arbeid.

Ole har antageligvis følt på presset. I 1852 var han en gammel mann, 59 år, noe som betydde at han snart ikke kunne ta sikte på å være arbeidsfør stort lenger. Før 1848 var det ingen som trodde at Blaafarveværket kunne legges ned, men i 1852 var alt mulig. Ole kan ha fundert på om han og hans kone kunne belage seg på pensjon, eller i verste fall, støtte fra fattigkassen, på sine eldre dager. De nye engelske eierne kunne bestemme seg for å legge ned, eller selge, og hva ville skje da?

I likhet med mange av Blaafarveværkets arbeidere så Ole på Amerika som løsningen. Hans datter, Karen, bodde der allerede. Det samme gjorde sønnen Nils og Johan, som antageligvis reiste da Blaafarveværket begynte å gå dårlig. Det endelige målet for reisen var «Racine i Weskonsin»,[5] der Ole og Kari ville gjenforenes med de som hadde reist før.

I siste halvdel av 1800-tallet utvandret mange av Blaafarveværkets arbeidere. I en medisinalrapport for året 1865 skrev verkslege, Hans Gabriel Sundt Dedichen, at:

Naar ikke desto mindre Udvandringen til Amerika i de siste 2 Aar har tiltaget betydelig inden Værkets Befolkning, findes dette for en stor Del sin Forklaring deri, at et Par af de tidligere Udvandrede her fra stedet have gjort Sin Lykke derover og nu hente Slægt og Venner over til sig, dels ogsaa ved sine lokkende og overdvisene Skildringer Vækker Lysten hos Andre [6]

Ole ville imidlertid ikke reise fra de av hans barn som fortsatt bodde i Norge, og her var det et problem. Sønnen Christopher hadde også reist fra Modum, men han endte ikke opp i USA. Christopher endte opp på feil side av loven i Christiania. Vi vet ikke hvorfor, men i desember 1852 forberedte Christopher seg på å feire jul i en celle i Christianias nyoppførte «Bodsfængsel». Et fengsel flere sikkert kjenner igjen fra filmene om Olsenbanden.

Ole skrev et julebrev til sin sønn, der faren utrykker bekymring og omsorg for sin sønn. Det er ingen streng og myndig far vi møter, men snarere en far som er glad i og bekymret for en av sine sønner. I brevet ber Ole Christopher om å gjøre det han kan for å få straffereduksjon slik at han kan reise til USA sammen med resten av familien:

saaledes maa du endelig tale med din gode Directeur Norum og Præsten Didriksen om dem troer det kunde nytte at gjöre Ansögning om Straffetiden kunde blive forkortet 1 Maaned for dig at du kunde blive færdig og fölge med os over, thi skal du være tiden ud og vi bie efter dig da bliver det seent, da du heller ei  kan være færdig at reise samme Dag som du kommer ud, og vi kan eller vil nödig reise fra dig, thi da blev du gandske alene igjen her i Norge, og vi ville være ængstlig saavel paa Reisen som efter vi kommer over for dig. Derfor maa du snarest mulig tale med dem og höre deres Mening og da strax underrette os derom. Ligesaa om du kunde faae taget Maal af dig til Stövler og lægge i Brevet, saa jeg kan faa gjort dem, naar jeg faaer Skomager[7]

Brevet ble avsluttet slik:

«Vi ere forresten alle friske og önsker at faae höre det samme fra dig. Behag at faae skrevet os til det snareste du kan. Vi önsker dig en glædelig Juul og et godt tilkommende Nytaar önsker din Fader Ole Nielsen Sönstebye».[8]

Hvordan det gikk med familien Sönstebye er uklart. Om de fikk reist på vårparten 1853, og om Christopher fikk 1 måneds strafferabatt for å bli med, vites ikke, men jeg håper det gikk i orden for dem.

Historien om Ole Nilsen Sönstebye handler om troen på en bedre fremtid for seg og sine. Kanskje er det nettopp det vi alle trenger på tampen av et vanskelig år, troen på en bedre fremtid. Aspekter av sangen Fairytales of New York omhandler også denne troen. For å sitere Shane MacGowan “I can see a better time, when all our dreams come true”.[9]

Vi på Blaafarveværket ønsker deg og dine, en riktig fin adventstid.

[1] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gg/L0369: –, 1822-1848, s. 63

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120817650246

[2] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gdd/L0258: –, 1831, s. 26

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810650026

[3] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gdd/L0263: –, 1837, s. 41

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810620542

[4] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gdd/L0272: –, 1846-1849, s. 144

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810610144

[5] Hentet fra Stiftelsen Modums Blaafarveværks transkriberte arkivdatabase, RA/PA – 0157/Modums Blaafarveværk, Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter av Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen

[6] RA/S-1044 – Justisdepartementet, Medisinalkontoret M/Buskerud amt L0065, Medicinalberetning for Aaret 1865 fra Undertegnede, Dr. Thaulow 1866

[7] Hentet fra Stiftelsen Modums Blaafarveværks transkriberte arkivdatabase, RA/PA – 0157/Modums Blaafarveværk, Materialet er mikrofilmet, transkribert og tilrettelagt ved Blaafarveværkets Dokumentasjonssenter av Sverre Følstad og Ole-Petter Gulbrandsen

[8] Ibid

[9] Fairytale of New York lyrics © Universal Music Publishing Group, Sony/ATV Music Publishing LLC