Edisons elbilbatteri
Takk til:
Denne artikkelen er skrevet med stor takk til Live Gislerud og Anita Hæhre, som har bidratt til å gjøre den mulig. Tusen takk for hjelpen fra meg og Stiftelsen Modums Blaafarveværk.
Introduksjon
Norge er en elbilnasjon. I 2025 var 95,9 % av alle nyregistrerte biler elektriske.[1] Noen år tidligere, i 2021, lanserte USAs president Joe Biden sin visjon for å elektrifisere den amerikanske bilparken. Den nye satsningen ble presentert av skuespiller Will Ferrells teasere til pausereklamen til Superbowl. Det ble spurt «Why does Will Ferrell hate Norway»?[2] Grunnen; Norge hadde langt flere elbiler pr. innbygger enn USA.[3]
At Norge er en elbilnasjon er relativt nytt, men elbilen er like gammel som fossilbilen. Faktisk ble den førte elektriske vognen skapt på 1830-tallet,[4] men de første mer kommersielle elbilene ble først lansert rundt 1900.[5] Det varierer litt hvilken rekkevidde elbilene hadde på denne tiden, men av de estimatene jeg har sett ble det hevdet et sted mellom 50- og 100-km på en lading.[6] Elbilen gikk ikke fort. Det ble hevdet at den kunne nå en fart på 30-40 km i timen på flat mark.[7]
Gjennom de første årene av århundre var det uvisst hvilken biltype som ville bli dominerende på 1900-tallet. Selv i Norge ble elbilens fordeler fremhevet. I en 1916-utgave av Morgenavisen ble det spurt om «Vil Elektrobilen afløse de nuværende Automobiler i Norge?».[8]
Det skulle ta over 100 år før Norge ble en elbilnasjon, men under andre forutsetninger kunne kanskje elbilen fått fotfeste tidligere. For eksempel med et bedre batteri.
I dag snakkes det mye om såkalte «faststoffbatterier». Disse skal kunne lade raskere, er mindre påvirket av kulde, billigere i produksjon og ha en rekkevidde på over det dobbelte av dagens litium-ion-batterier.[9]
Hvordan var det med bilbatteriene på begynnelsen av 1900-tallet? Rundt 1900 ble elbilene drevet av blybatterier. Disse var tunge og kunne avgi ubehagelige gasser. Akkurat som i dag ble det forsøkt å utvikle nye batterityper.
Dette bringer oss til 1906, den amerikanske oppfinneren Thomas Alva Edison (1847-1931) og et koboltbatteri som skulle revolusjonere elbilindustrien.
Edisons batterirevolusjon
I 1906 hadde selv norske aviser fanget opp at Edison var på leting etter nye koboltforekomster. I Moss avis stod det følgende:
Paa en Automobiltur i de nord=amerikanske Sydstater har Edison opdaget rige Koboltlagre. Han erklæreer, at hele Elekricitetsverdenen herigjennem vil komme til at undergaa en formelig Revolution, da alene Mangel af Kobolt hidtil har umuliggjort Anvendelsen af hans nye Batteri.[10]
Moss Avis, 1906
Edison la spesielt vekt på at batteriets vekt og pris ville synke ved bruk av kobolt.[11] Det eneste som stod i veien for en eventuell amerikansk batteriproduksjon, hevdet Edison, var tilgangen. Det ble utvunnet for lite kobolt i Nord-Amerika. Kobolten som skulle brukes måtte importeres fra andre land og ble derfor mindre kostnadseffektivt.[12]
Edisons påstand om manglende amerikansk produksjon stemmer ikke helt. Canada var i 1906 i ferd med å bli en av verdens ledende koboltprodusenter. En rik sølvforekomst hadde blitt oppdaget i Ontario, og sammen med sølvet var det kobolt. Produksjonen økte så kraftig at prisen på koboltoksid til keramikkdekor ble halvert.[13]
Hvordan var det så med koboltdriften i 1906?
Koboltdriften i 1906
Statusen for verdens koboltproduksjon i 1906 var litt intetsigende. Fortsatt var kobolt, i form av koboltoksid, primært brukt som fargestoff i keramikk- og glassindustri. Dette begynte først å endre seg i 1907. Da fikk en annen amerikansk oppfinner, Elwood Haynes, patent på en kobolt-kromlegering kalt stellite.[14] Stellite og de senere koboltlegeringene som ble utviklet førte til en økende etterspørsel, men i det store og hele var det ikke før utviklingen av superlegeringer, litium-ion-batteriet og det grønne skiftet at kobolt virkelig ble strategisk viktig igjen. I 2023 ble det utvunnet 230 000 tonn koboltmalm globalt.[15]
Tilbake i 1906 var det lite interesse for kobolt. Allerede i 1905 hadde Edison begynt å forhøre seg med gruveselskaper om muligheten for koboltdrift. Kildene gir inntrykk av at dette ville være vanskelig fordi «At the present time there is absolutely no market for cobalt».[16] Tyskerne, hevdet Edison, hadde stoppet all produksjon og et firma, «Orford Co», «are sick of the whole business».[17]
Kobolten som ble utvunnet ble primært minert som et biprodukt ved gruvedrift på nikkel, sølv eller kobber. Som nevnt over var Canada i ferd med å bli en av verdens ledende produsenter i 1906. En annen var New Caledonia i Stillehavet.[18] Den eneste produksjonen i USA foregikk i Missouri og virker å ha vært beskjeden.[19]
Europa hadde vært storprodusenter på 17- og 1800-tallet, men, som nevnt over, innen inngangen på 1900-tallet var produksjonen sunket kraftig. Bergverksdriften på kobolt i Modum ble nedlagt i 1898. Resten av kontinentets produksjon var så lav på starten av 1900-tallet at det har vært vanskelig å finne gode oversikter.
De tradisjonelle blåfargeverkene hadde primært produsert det pulveriserte blå glasset smalt. Etterspørselen etter smalt forsvant i siste halvdel av 1800-tallet. Nye koboltproduksjonsmetoder, nyutviklede syntetiske blåfarger og endringer i produksjon av papir og tekstil bidro til dette.
Som en kuriosa skal det nevnes at Edison, uant av hvilken grunn, forsøkte å få fatt i smalt i 1917. Hans forespørsel ble besvart slik:
what was formerly known a few years ago as smalts was made in Germany and was made from cobalt oxide. It is very scarce, and in fact, is now practicably not obtainable.[20]
Dermed var grunnlaget for koboltproduksjonen nærmest ikkeeksisterende. Et betegnende sitat som oppsummerer stillingen til den globale koboltproduksjonen på begynnelsen av 1900-tallet er denne:
My present impression is that if there is a likelyhood of discovering more deposits up there [Canada], that I better not do anything. Next year there will be about ten times more cobalt for sale than there is a market for, consequently the prices will all go to pieces. Those who have only cobalt will make nothing, as the Silver bearing company people will be able to sell their cobalt for a song,[21]
Slik var det både utfordringer og muligheter for Edison. Han kunne få tak i billig kobolt, men ikke i de mengdene han trengte. Dette fordi firmaene som minerte kobolt ikke tjente noe på den. Slik var det ingen insentiver for å ta opp ny drift. Av disse grunner virker det som om Edison begynte å undersøke mulighetene for å ta opp koboltgruvedrift for egen regning.
Hvorfor var kobolt så viktig for batteriet? For å svare på det, må vi forsøke å se på batteriets funksjon.
Edisons koboltbatteri
I mars 1905 tok Edison ut patent på et ladbart jern- og nikkelbatteri der han benyttet en legering av kobolt og nikkel som dannet «flak» i batteriets akkumulator. Edison beskrev selv at disse koboltflakene sikret «kontakt mellom de aktive partiklene» i batteriet.[22]
De tynne kobolt-nikkelflakene hadde en rekke egenskaper som gjorde de ideelle for batteriproduksjon. Kobolten sikret god kontakt mellom de aktive materialene grunnet sin egenvekt, og kobolten gav legeringen lengre levetid.[23]
Som jeg nevner i referansen, så kan jeg ikke nok om batteriteknologi til å uttale meg i detalj om batteriets funksjoner. Ved de anledninger batteriet ble beskrevet på et mer generelt grunnlag, så var et av hovedpunktene at en elbil med koboltbatteri kunne brukes daglig og kun lades en gang i året.[24] Noe som selv i dag ville vært revolusjonerende.
Her er det viktig å huske på at Edison beskrev et batteri som fortsatt var i utviklingsfasen. Edison var flink til å skape blest rundt hva et suksessfullt koboltbatteri kunne utrette, men det var stadig blybatteriet som dominerte elbilproduksjonen.
Uten at kildene eksplisitt sier det, så virker det som om et av Edisons hovedproblemer, i tillegg til å få tak i nok kobolt, var å utvikle en produksjonsmetode som muliggjorde masseproduksjon. Til dette trengtes fagpersoner. En av disse var en nordmann ved navn Olav Gislerud Berg fra Flå i Hallingdal. Vi skal nå se på Olavs historie, hvordan det gikk med koboltbatteriet og vi skal undersøke om Olav besøkte Koboltgruvene i Modum på vegne av sin arbeidsgiver i 1906.
En halling i Edisons laboratorium i New Jersy
Olav Gislerud Berg ble født i Flå i 1881. Han studerte til å bli kjemiingeniør ved Bergens tekniske skole og den tekniske høyskolen i Dresden.[25] I 1906 utvandret han til USA.
Berg ankom New York i mars. Der begynte han å arbeide for Hudson Bay Company som bedrev tunnelboring.[26] Dette arbeidet virker ikke å ha interessert Berg, så han forhørte seg med en «rekke firmaer» og fikk slik et møte med Edison. Dette ledet til at Berg ble ansatt som Edisons assistent ved hans laboratorium i Orange, New Jersey. Der skulle han arbeide med «å trekke ut cobolt og å fabrikkere dette produkt».[27]
Slik kommer det frem at Olav skulle arbeide på Edisons koboltbatteriprosjekt. Olav beskrev at en stor fabrikk var oppført for koboltprosessering.[28] Dette bekreftet Edison i intervju. Edison påstod at det skulle være mulig å produsere 1000 batterier der pr. dag.[29] Han hevdet videre at batteriprosjektet ikke var det viktigste prosjektet han holdt på med i 1906, men «jeg maa faa dette Batteriet fra Haanden» før han kunne konsentrere seg om andre oppfinnelser.[30]
Vi har tidligere sett at Edisons problem var å få tak i nok kobolt. Mulig var det dette som drev Olav tilbake til Norge bare noen måneder etter at han fikk jobb hos Edison.
Olav skrev hjem til sin mor i oktober 1906:
Jeg var i Norge for Edison i sommer i hemmelig oppdrag angående et gruveprosjekt.[31]
Kan det være Olav besøkte Koboltgruvene i Modum? Jeg har undersøkt Blaafarveværkets arkiv, men har ikke funnet noen om Edison, Olav eller anonyme forespørsler om befaringer på gruvene sommeren 1906.[32] Det er heller ikke funnet noen benevninger i Edison sitt digitalarkiv som peker i retning av Koboltgruvene i Modum, et norsk koboltprosjekt eller Blaafarveværket. Edison var involvert gruvedrift på en jernforekomst i Dunderland i Norge, men ellers finnes det ingen referanser til noen involvering eller interesse i norske gruver i nevnte periode.
Allikevel, Olav skrev at «Ingen skulle vite om det».[33] Sommeren 1906 bedrev Edison selv leting etter kobolt i sørstatene, samtidig som han hadde mange følere ute i Canada angående potensielle koboltforekomster der. Derfor er det ikke usannsynlig at Olavs reise til Norge var koboltrelatert. Det var tross alt kobolt Olav arbeidet med i USA. Det skal også sies at det er mulig at Blaafarveværkets eget arkiv ikke er fullstendig for denne perioden. Dermed kan det ha eksistert arkivmateriale som ikke har overlevd.
I Gislerudslektens muntlige tradisjon er det hevdet at Olav var på Koboltgruvene i Modum i 1906. Live Gislerud skriver at hun kan huske at saken ble diskutert flere ganger. Olavs slektninger i Flå synes det var ille at Edison nektet Olav å besøke sin mor, som nettopp var blitt enke, da han uansett oppholdt seg i nærliggende Modum.[34]
Det var tilfelle at Blaafarveværket hadde nedlagt all bergverksdrift, men de beholdt eiendoms- og driftsretten på Koboltgruvene. Verkets daværende leder, Benjamin Gottschalk, hadde ivret for opprettelsen av et treforedlingsverk for å redde bedriften i 1890-årene.[35] Gottschalks argumentasjon var at treforedlingen kun skulle hjelpe driften over en kneik slik at de i fremtiden kunne gjenoppta gruvedriften når «nye metallurgiske prosesser» kunne gjøre kobolt interessant igjen.[36] Av disse grunner kan en henvendelse fra Edison ha blitt mottatt med interesse fra Blaafarveværkets side.
Uansett hva Olav foretok seg i Norge, så reiste han tilbake til USA uten at noen norsk koboltprosjekt ble realisert.
Etter at Olav kom tilbake til USA var Edison fortsatt svært opptatt av kobolt i månedene som fulgte. Oppfinnerens kom med egne spådommer om at koboltbatteriene ville
bevirke, at hver eneste elektriske Maskine, Automobil og Sporvogn, som der nu er vil bli sat ud af Plads, at al Hestetransport vil forsvinde af Bygderne og at elektrisk Ledningstraad til Sporvogne vil falde bort.[37]
Slik gikk det ikke. Hva som konkret skjedde med koboltbatteriet, kommer ikke helt tydelig frem i kildene. Det falmer gradvis bort. Blant annet kansellerer Edison en koboltbestilling («two thirds of a car load») i februar 1907.[38] Olav selv uttrykket etter hvert frustrasjon over prosjektet og det arbeidspresset han ble satt under av Edison. Det gikk ikke så lang tid etter dette før Olav sluttet.
Om det var utslagsgivende for Olavs minkende interesse vites ikke, men rundt juletider i 1906 beskriver han en arbeidsulykke der flere ansatte og Edison selv, ble arsenikkforgiftede under koboltarbeidet.[39]
Det kan danne seg flere giftige arsenforbindelser under varmebehandling av kobolt, så muligens er det dette som har skjedd. Olav utdypet dette videre
Jeg har vært skral i det siste fordi jeg inhalerte noe arsenikk. Edison selv ble forgiftet slik a han måtte ligge en uke med store sår over hele kroppen. En annen kjemiker døde nesten, men kommer seg. Du skal være forvisset om at det spesielle eksperimentet ikke vil fortsette.[40]
At Edison selv skal ha blitt forgiftet er det ingen kilder som fullt ut bekrefter, men da Edison ble invitert på middag til «Illuminating Engeneering Society» den 7. januar 1907 meldte han avbud. Edison skrev selv at han led under en «severe cold» som hadde pågått i ti dager og enda ikke var over.[41] Et lignende tilbud den 22. desember 1906 ble ikke besvart før 14. januar året etter. Edison beklaget og unnskylte seg med arbeidsmengde og sykdom.[42] Disse avbudene skjedde i samme tidsperiode som Olav hevdet Edison var arsenikkforgiftet.
Hva skjedde med Edisons koboltbatterirevolusjon?
Edisons koboltbatteri ble aldri realisert. Selv om det stadig ble nevnt selv i norske avisartikler i 1907,[43] så gir Edisons eget arkiv inntrykk av at han mistet interessen for prosjektet. I et brev fra Edisons sekretær 2. juni 1908 ble dette uttrykket slik
he [Edison] has quit and no longer will have anything to do with Cobalt mines.[44]
Thomas edisons sekretær
Det virker som om Edison forsøkte å utvikle et lignende batteri der vismut tok koboltens plass. Dessverre for Edison virker det som om han opplevde den samme problemstillingen der forsyning og oppskalering av produksjon var et problem.[45]
Slik ble det ikke noen elektrisk revolusjon. I alle fall ikke den Edison hadde sett for seg. Verden ble elektrifisert, men i form av høyspentmaster og ledning, ikke gjennom ladbare batterier. I hvert fall ikke før vi nærmer oss våre dager. Hesten forsvant gradvis, slik Edison forutså, men det var i større grad grunnet fossilbilen og forbrenningsmotoren. Det var slike biler som ble det 20 århundres fremkomstmiddel. Hva det blir i det 21 århundre vil tiden vise.
Istedenfor å spekulere i fremtiden vil jeg til slutt sitere Edison på et spørsmål han fikk i 1906: «Er vi kommet langt i vor Tid, Hr. Edison?»
Nei, Nei! Vi opholder os endnu ved Kulturens yderste raa, ubanede Grændseskjæl. Vi holder endnu til meget langt nede. Vi kjender ikke en tusen Del af en Procent af Naturens Indhold. Men vi lærer jo.[46]
Kanskje er dette fortsatt tilfelle?
[1] Dydland, Jan Sarzuelo, «2025 ble rekordår for elbilsalget». 02.01.2026 tek.no
Lenke: https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/oEpQBW/elbilsalget-eksploderte-i-norge-i-2025?srsltid=AfmBOophX9uI5sxZdHgtXK1_x38xPI3UNZFmc5P2C9TiDLvUzP_Rltve (Lest 28.01.2026)
[2] Nesheim, Rune. «GM og Will Ferrell ypper til kamp mot Norge: – Og USA». 04.02.2021. elbil.no
Lenke: https://elbil.no/gm-og-will-ferrell-ypper-til-kamp-mot-norge-go-usa/ (Lest 28.01.2026)
[3] Ibid.
[4] Energy.gov. «The history of the electric car». 15.09.2014
Lenke: https://www.energy.gov/articles/history-electric-car (Lest 28.01.2026)
[5] Taalbi, Josef, og Nielsen, Hana. «The role of energy infrastructure in shaping early adoption of electric and gasoline cars» Nature Energy. Vol 6. October 2021, s. 970-976
[6] Aftenposten, 16.12.1917
Lenke: https://www.nb.no/items/f5664b6ca4ef8affb28be99127554221?page=5&searchText=%22elektrisk%20bil%22 (Lest 28.01.2026) og www.wikipedia.org: History of the electric vehicle
Lenke: https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_electric_vehicle#1920s%E2%80%931950s:_Dark_age_of_electric_vehicles (Lest 25.02.2026)
[7] Ibid.
[8] Morgenavisen, 15.08.1916
Lenke: https://www.nb.no/items/3b5527f1df3c2f00fed95e3cbd1aacfa?page=3&searchText=%22elektrisk%20bil%22 (Lest 28.01.2026)
[9] Olsen, Stein Jarle. «Hevder dette skal være verdens første faststoffbatteri til masseproduksjon». Tek.no
Lenke: https://www.tek.no/nyheter/sniktitt/i/0pKEvE/hevder-dette-skal-vaere-verdens-foerste-faststoffbatteri-til-masseproduksjon?srsltid=AfmBOorGBKfwJusiwvEAaUFedxCL4VH9mEhnZkrsl-Ia2taQKaMt05hm (Lest 28.01.2026)
[10] Moss Aftenblad, 16.07.1906: «Edison spaar Revolution i Electrisitetsverdenen»
Lenke: https://www.nb.no/items/28f923f6e376f138a7479ac32d803265?page=0&searchText=Edison%20kobolt (Lest 03.02.2026)
[11] www.internettarchive.org: «Standard consolidated is to supply Edison with cobalt». s. 51 Edison Microfilm Reel 221
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm221/page/n353/mode/2up?q=cobalt+1906+Norway (Lest 03.02.2026)
[12] Ibid.
[13] Department of the interior United State Geological Survey. Mineral Resources of the United States. Calendar year 1908 (Washington. Government Printing office. 1909) s. 740
Lenke: https://www.google.no/books/edition/Mineral_Resources_of_the_United_States/VMIKAAAAYAAJ?hl=no&gbpv=1&dq=cobalt&pg=PA739&printsec=frontcover (10.02.2026)
[14] Solberg, Jan Ketil; Haraldsen, Haakon: koboltlegeringer i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. februar 2026 fra https://snl.no/koboltlegeringer
[15] www.usgs.gov: “Mineral Commodity Summaries 2024”
Lenke: https://pubs.usgs.gov/periodicals/mcs2024/mcs2024-cobalt.pdf (Lest 12.02.2026)
[16] www.internetarchive.org: Thomas A. Edison papers: Edison Microfilm Reel 197. s. 434
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm197/page/n433/mode/2up?q=cobalt (Lest 12.02.2026)
[17] Ibid.
[18] Department of the interior United State Geological Survey. Mineral Resources of the United States. Calendar year 1908 (Washington. Government Printing office. 1909) s. 740
Lenke: https://www.google.no/books/edition/Mineral_Resources_of_the_United_States/VMIKAAAAYAAJ?hl=no&gbpv=1&dq=cobalt&pg=PA739&printsec=frontcover (10.02.2026)
[19] Ibid.
[20] www.internetarchive.org: Thomas A. Edison papers: Edison Microfilm Reel 279, s. 347
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm279/page/n347/mode/2up?q=smalts (Lest 11.02.2026)
[21] www.internetarchive.org: Thomas A. Edison papers: Edison Microfilm Reel 297, s. 384
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm197/page/n383/mode/2up?q=cobalt (Lest 12.02.2026)
[22] www.googlebooks.com: Specifications and drawings of patents issued from the United States Patent Office for June, 1907. Vol. 421 – in three parts. Thomas A. Edison: «857-929. Storage-Battery Electrode». s. 4846
Lenke: https://www.google.no/books/edition/Specifications_and_Drawings_of_Patents_I/CTBBlQ89wg0C?hl=no&gbpv=1&dq=Edison+cobalt+battery&pg=PA4846&printsec=frontcover (Lest 12.02.2026)
Det må ettertrykkelig understrekes at jeg ikke er kyndig i elektrokjemi. Derfor er det helt sikkert mer detaljer vedrørende hvorfor kobolt ble foretrukket som jeg dessverre ikke klarer å forklare
[23] Ibid.
[24] Agder (Flekkefjord: 1877-1940, 1945-), tirsdag 16. juli 1907
Lenke: https://www.nb.no/items/dea245f808d20289eae178e4bafcafe5?page=1&searchText=kobolt%20Edison (Lest 20.01.2026)
[25] Hallingdølen, 01.12.1990 «Olav Gislerud Berg, Flå, oppfinner hjå T. A. Edison».
[26] Ibid.
[27] Ibid.
[28] Ibid.
[29] Søndfjords Avis, fredag 28. desember 1906
Lenke: https://www.nb.no/items/3a12b9cbcfb94f795d612f0058e30fd2?page=1&searchText=Edison (Lest 20.02.2026)
[30] Ibid.
[31] Hallingdølen, 01.12.1990 «Olav Gislerud Berg, Flå, oppfinner hjå T. A. Edison».
[32] Modums Blaafarveværk:- RA/PA-0157/J/L0518/0001 – innkommende brev 1898-1916
[33] Hallingdølen, 01.12.1990 «Olav Gislerud Berg, Flå, oppfinner hjå T. A. Edison».
[34] E-post Anita Hæhre, vedlagt brev, Liv Gislerud 25.02.2026
[35] Moen, Eli. Modum – ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940 (Modum kommune. Vikersund. 1993) s. 56
Lenke: https://www.nb.no/items/4727a4119503e3e9869dd2bb1763dc28?page=57&searchText=Haugfoss (Lest 23.02.2026)
[36] Ibid.
[37] Søndfjords Avis, fredag 28. desember 1906
Lenke: https://www.nb.no/items/3a12b9cbcfb94f795d612f0058e30fd2?page=1&searchText=Edison (Lest 20.02.2026)
[38] www.internetarchive.org: Thomas A. Edison papers: Edison Microfilm Reel 191, s. 570
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm191/page/n569/mode/2up?q=cobalt (Lest 11.03.2026)
[39] Hallingdølen, 01.12.1990 «Olav Gislerud Berg, Flå, oppfinner hjå T. A. Edison».
[40] Ibid.
[41] www.internetarchive.org: Thomas A. Edison papers: Edison Microfilm Reel 297, s. 680
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm197/page/n679/mode/2up?q=cold (Lest 23.02.2026)
[42] Ibid.
[43] Se for eksempel: Bergens Annonce Tidende, lørdag 8. juni 1907
Lenke: https://www.nb.no/items/06983e39e46e74f63c3c007287f301d1?page=0&searchText=kobolt%20edison (23.02.2026)
[44] www.internetarchive.org: Thomas A. Edison papers: Edison Microfilm Reel 297, s. 902
Lenke: https://archive.org/details/edisonmicrofilm197/page/n901/mode/2up?q=cobalt (Lest 23.02.2026)
[45] Ibid. s. 800
[46] Søndfjords Avis, fredag 28. desember 1906
Lenke: https://www.nb.no/items/3a12b9cbcfb94f795d612f0058e30fd2?page=1&searchText=Edison (Lest 23.02.2026)
Bilde: By Unknown author – NPGallery, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=114268823