Kvinnedagen 2022

Ida Brekke

I dag skal dere få mer innsikt i hvordan kvinnene på Blaafarveværket levde. Vi skal ikke se så mye på enkeltkvinner som skilte seg ut, slik vi har gjort tidligere, men snarer se på hvordan «kvinner flest» levde. Det skal også forsøkes å se nærmere på jentene på verket. Kvinnenes barndom er et felt som er lite undersøkt ettersom deres brødre, som kom i arbeid tidlig, har fått mer oppmerksomhet.

Arbeidere, koner, døtre, mødre og mye, mye mer

Det blir hevdet av historiker, Per R. Mikkelsen, at kvinners rolle i et fungerende bergverkssamfunn ikke bør undervurderes. Mikkelsen skriver at kvinnenes arbeid i hjemmet la grunnlaget for en fungerende bergverksbedrift. Verksarbeiderne arbeidet fra 12 til 10 timer pr arbeidsdag, noe som minimerte deres evne til å bidra på hjemmebane. Dette gav økt arbeidspress på kvinnene, som hadde mange oppgaver som var kritiske for at mannen kunne fungere som en «funksjonsdyktig arbeider».[1] Med andre ord kan man si at en fungerende bergverksbedrift var avhengig av dyktige kvinner.

Kvinnenes rolle har de siste år blitt mer undersøkt, men vi vet fortsatt ikke nok. En av grunnene til det er at arkiver ofte er relativt rikholdige om arbeidernes arbeidsinnsats, skader, sykdom og lignende, så sier de samme lite om kvinnene. Kvinnenes hverdag ble levd i det private, innenfor hjemmet, mens mannen levde i det offentlige, ute i arbeidslivet. Selv kvinner som var i arbeid arbeidet ofte som tjenestepiker, noe som også inngikk i det private. Det som angikk det private, inngikk ikke i noen betydelig grad i arkiver. Derfor vet vi mindre om kvinnene enn deres menn.

Det vi vet om kvinnenes rolle i hjemmet skriver seg fra en undersøkelse gjort i 1845 på Nymoen av den franske sosiologen, F. Le Play. Kvinnene på Nymoen arbeidet primært i hjemmet, men også noe lønnet arbeid på gårdene i nærheten under høst- og våronn. I hjemmet arbeidet de med å bearbeide lin og ull til klær, luking, vedlikehold og høsting på jordflekken familiene disponerte, mate husdyr og sanking av bær og sopp.[2] 

Arbeidet i hjemmet bestod av mange sysler. Henting av vann og tilvirking av mat, samt fyring var nok det som krevde mest tid. Foruten tiden som ble brukt, så var det et tungt arbeid. Kvinnene hadde også en viktig rolle som oppdragere. De stod for den første, forberedende opplæringen av barna. Litt lesing og litt kristendom var det ofte mor som stod for i tiden før barna begynte på skolen. Kvinnene fikk nok mesteparten av oppfølging og pass av barn. Vi har kun ett eksempel på at en mann kom for sent til arbeidet fordi han hadde vært våkne hele natten for å passe på syke barn.[3] 

Det hendte selvfølgelig at kvinner tok tjeneste på Blaafarveværket, men det var langt fra vanlig. Kvinner som mottok lønn fra verket arbeidet stort sett med renhold og reparasjoner av messingsiktene som ble benyttet til sikting av koboltpigmenter.[4] Verkets kontorbygninger ble rengjort av enker som nøt godt av tilskuddet de fikk fra verkets fattigkasse.  

Noen få kvinner gjorde også arbeidsoppgaver som ikke ble ansett som «sømmelig kvinnesyssel» av samtidens menn. Mari Eriksdatter Skretteberg var en av disse. Hun dukker opp i lønnsoversikten over de som kjørte koboltmalm fra Koboltgruvene til Skuterud pukkverk i 1837.[5] Hun er foreløpig den eneste kvinnelig malmkjøreren som står oppført i arkivet.

Det arbeidet ingen kvinner direkte med gruve-, pukkverk eller smelteverksarbeid.

I Blaafarveværkets første tid ble det forsøkt å sette i gang et spinneri for verkets kvinner og jentebarn.[6] En av målsettingene med dette prosjektet var å fremme vitenskapelighet og motvirke fattigdom. Arbeidernes «slette kaar» gjorde det vanskelig for familiene å klare seg uten at kvinnene også bidro med inntekt. I 1783 ble det derfor foreslått å starte en spinneriskole for jenter fra 8 år og voksene kvinner der det skulle tilvirkes klær av ull og bomull.

Selv om midler til en spinneriskole ble innvilget i 1783, sier kildene lite om hva som skjedde videre. I 1811 ble Nymoen skole bygget ut med en 2. etasje. Argumentasjonen for utbyggingen var fordi bygningen var for liten og mørk. Dette gjorde det blant annet vanskelig for jentene skulle ha undervisning i håndarbeid og spinning.[7] Foruten dette vet vi lite om spinneriskolen. Mer forskning trengs på dette feltet.

Seksualitet, kvinnehelse og fattigstøtte

Det vi helt sikkert kan si er at kvinnene i verkssamfunnet rundt Blaafarveværket levde i en mannsdominert verden. For eksempel stemmerett var det generelt få som hadde på 1800-tallet, men mens det var en mulighet å bli stemmeberettiget for rike menn, så var det ikke mulig selv for de rikeste kvinner.

Det var nok imidlertid andre, mer nærliggende ting som påvirket kvinnene på verket mer direkte. I teorien var både kvinner og menn underlagt et strengt lovverk når det kom til seksualitet. Frem til 1842 kunne folk som ble funnet skyldig i forsøk på å abortere en graviditet miste hode. I perioden 1841-1847 vet vi om to rettsaker der en verkskvinne ble tiltalt for forsøk på abort. Begge saker skjedde etter 1842, så ingen av de tiltalte risikerte dødsstraff, men bøter, tukthus og det sosiale stigmaet i ettertid var fortsatt en brutal straff.[8]

Kvinner og menn kunne også straffefølges for å ha hatt samleie med 3 forskjellige personer uten at ekteskap ble inngått. Her kan man merke seg at det ofte var vanskeligere for kvinner enn menn, ettersom en graviditet var et utvetydig tegn på seksuell aktivitet.  

På Blaafarveværket anså verkets lege seksualmoralen på stedet som noe dårlig. «Natteløberi», altså nattlige, seksuelle møter forekom hyppig, i alle fall på 1860-tallet.[9] Verkslegen var imidlertid ikke så urolig for problemet ettersom parene giftet seg om møtene resulterte i graviditet. Altså var det ikke nødvendigvis mye skam forbundet med utenomekteskapelig sex, men problemet oppstod i de tilfeller det ikke ble noe ekteskap. I disse tilfellene stod kvinnen igjen med skammen det var å oppdra et «uekte» barn.

En ting som er viktig å huske på er hvor farlig det var å få barn på denne tiden. De fleste familier opplevde å miste et barn og noen familier opplevde å miste mor i barselseng. Det var godt å ha helsepersonell til stede ved fødsler og helsepersonen som var til stede var en kvinne. Jordmoren var alltid kvinne, og hun dukket opp ved fødsler i verkssamfunnet. I 1835 var «madam Andersen» ansvarlig jordmor for verket og Modum.[10]    

Arbeiderne på Blaafarveværket hadde en rekke sosiale goder gjennom arbeidsplassen. Syke- og skadepenger, arbeidskontrakter, pensjonsordninger, gratis medisin og legetilsyn, skolegang for barn o.l. Det er imidlertid verdt å merke seg at samme ordninger også gjaldt arbeidernes koner og barn. I bergordonnansen fra 1683 ble det skrevet at bergverk hadde plikt til å holde en fattigkasse for ansatte, deres koner og barn. Om en kvinne mistet sin mann, så fikk hun månedlig utbetaling fra fattigkassen.[11] Kassen bestod av tilskudd fra arbeiderne og eier.

Til slutt skal vi se litt nærmere på en av verkets fattige enker.

Siri Christiansdatter

Siri ble født i 1814 i Modum. Hun giftet seg med Erik Olsen og sammen fikk de Gunnhild og Eline. Erik var i Blaafarveværkets tjeneste da han døde, noe som gav Siri rett til fattigstøtte. Denne retten innebar imidlertid at det ble holdt oppsyn med Siris livsførsel. Derfor kan vi bli ganske godt kjent med henne i dag.

I 1846 bodde den 32 år gamle Siri på samme sted som hun ble født, Thoen i Modum. Da mannen døde flyttet hun tilbake til moren. Hun hadde to døtre som bodde sammen med henne. Sire ble vurdert som arbeidsfør, men det oppgis ikke at hun hadde noe arbeid i 1846. Enkenes sedelighet ble vurdert og Siris sedelighet ble beskrevet som «meget rosverdig». Videre står det at Siri var høyt aktet i verkssamfunnet uten at det kommer frem hvorfor.

Siris helse ble også beskrevet som god. Hun hadde ingen psykiske eller fysiske skader eller sykdommer. Av eiendeler var det lite å skrive opp. Hun hadde en simpel sengebenk med dårlige sengeklær. Det var også en gryte, en stol og et bord. Hun ble også beskrevet som velkledd, samt at hun holdt det rent i huset.  

Hel til slutt skal det sies at Siri ikke hadde mye å rutte med. Fattigstøtten for året 1846 var 5 spesidaler og 100 skilling. Det tilsvarer noe sånt som 1/10 av mannens årslønn, så Siri balanserte nok på eksistensgrunnlagets kant. Dette til tross Siri hadde aldri tigget.[12]

Denne teksten er dedikert til Siri og alle hennes «verkssøstre» gjennom Blaafarveværkets 122 år med drift. Som Mikkelsen skrev, så bidro verkets kvinner til å holde verkets drift i gang.

Gratulerer med dagen til alle verdens kvinner!

På bildet ser vi Ida f. Brekke og hennes to barn. Hun var gift med en tysk ansatt på Blaafarveværket.


[1] Per R. Mikkelsen, Bergverksfortellinger. Introduksjon til norsk bergverkshistorie – Et stykke norgeshistorie. Montanus forlag, 2018. s. 231-2

[2] De Saint-Leger, A. og Le Play, F. Kapitel II Förutsättningar för industriell bearbetning av kobolt. Buskerud (i södra Norge) (Anteckningar gjorda efter spontana möten) Samlade dokument uppförda på plats år 1845, av A. De Saint-Leger och F. Le Play. Oversatt fra fransk av Rainer Hielle. Blaafarveværkets arkiv og bibliotek.

[3] RA, Modums Blaafarveværk, H/He/L0442: Mulkterings Bog 23 Februar1852 til 16 Juli 1855, s. 7

[4] Se blant annet: RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gdb/L0205: Schigt-Bog ved Modums Blaafarveverk (Regning over utgiftene ved farveverket), 1842-1847, s. 4

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120807700004

[5] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gdd/L0263: –, 0001: Regning over gruver pukkverk m.v., 1837, s. 47

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810620548

[6] RA, Rentekammeret, Renteskriverkontorene, M/Mf/Mfa/L0005: Resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.5), 1783

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907611316

[7] RA, Rentekammeret, Renteskriverkontorene, M/Mf/Mfb/L0010: Relasjons- og resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.16), 1811-1812

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907640338

[8] Se SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, F/Fc/L0009: Ekstrarettsprotokoll – Modum, 1841-1847

[9] RA/S-1044 – Justisdepartementet/Medisinalkontoret/F/Buskerud amt/L0065: Medicinalberetning for Aaret 1865 av Heinrich Arnold Thaulow, s. 9

[10] RA/S-1044 – Justisdepartementet/Medisinalkontoret/F/Buskerud amt/L0036: Medicinal-Beretning for Modum Sogn i Aaret 1835 av Ludwig Holberg Arentz

[11] RA, Rentekammeret, Renteskriverkontorene, M/Mf/Mfb/L0002: Relasjons- og resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.8), 1793-1795

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907620251

[12] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gj/L0383: –, 0001: Protokoll over understøttede personer, og eventuelle fattiglemmer ved MBV, 1847-1849, s. 20

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120820610020