Bergan pukkverk

Bergan nett

Ungarsk teknologi på Bergan gård i Modum

Da Det Kongelige Modumske Blaafarveværk var et faktum, 1. april 1776, hadde det allerede blitt utarbeidet en plan om oppbygning av pukkverk i nærheten av koboltfunnet. Dette var helt nødvendig for å kunne komme i gang med produksjonen så raskt som mulig.

Koboltmineralene som ble utvunnet fra Koboltgruvene var svært fattige. Noen ganger var det ikke mer enn i underkant av 1 % ren kobolt i dem. Dessuten var koboltmalmen forurenset av kobber, jern, arsen, svovel og glimmer. For å fjerne mest mulig avfall på en enkel måte ble malmklumpene pulveriseres og vaskes. Lette partikler ville slik vaskes bort mens tyngre partikler, derav koboltpartiklene, ble liggende igjen.

En slik pulverisering og påfølgende vasking kunne kun gjøres i et pukkverk. Pukkverket bestod av et vannhjul som ble drevet rundt av vann fra en bekk eller foss. Hjulet drev en aksling, som igjen løftet jernskodde tømmerstokker opp, for så å slippe de ned på et hardt underlag og slik pulverisere det som lå under.

I samme bygg ble det ledet inn vann som ble ført over noen skuffelignende benker. I disse benkene ble den pulveriserte malmen lagt mens vann ble ført over. I den første benken ble den tyngste, koboltholdige massen liggende igjen, mens lettere partikler ble skylt videre. Renner ledet den bortskyldte massen til neste benk slik at prosessen kunne gjentas flere ganger. Slik ble mest mulig koboltholdig partikler bevart i skuffen, mens mest mulig avfall ble vasket bort.

Slike pukkverk var godt kjente i Norge på 1770-tallet, men teknologien som ble anvendt var skiftende. Nye metoder for vasking og pukking var utviklet i Ungarn. Disse hadde funnet sin vei til Sølvverket på Kongsberg, og derifra til Modum.

Det var Berghauptmann Jørgen Hiort som hadde æren for at den ungarske metoden kom til Norge. Han hadde vært på reise i datidens Østerrike-Ungarn, dagens Slovakia, da han fattet interesse for den nye pukkemetoden de anvende ved gull- og sølvgruvene der.[1] Metoden bestod i å knuse malmen enda finere enn ved den tradisjonelle, tyske metode. Slik var vel tanken at det lot seg gjøre å skille bort enda mer avfall da partiklene ble mer delt opp. Dette forenklet vaskemetodene, noe som minsket behovet for arbeidskraft.[2]

Med dette som bakteppe ble Bergan pukkverk bygget i 1777 ca. 1 km vest for funnstedet på Skuterud.[3] Selve pukkverksbygningen var enkel. Den hadde ikke vegger, men bestod av et reisverk med tak. Det hadde ni pukkstempler og en vaskestue av ungarsk type.[4] I starten var Bergan kun beregnet å være et sesongpukkverk. Det var kun nok vannføring på de konstruerte vannveiene til å gi vannkraft høst, vår og sommer.

En annen ting som kommer frem av kildene er at mens pukkverkene ved Nordgruvetjern ble anlagt på verkets egen eiendom, så ble Bergan anlagt på eiendommen til gården med samme navn.[5] Det ble også anlagt en dammur med flomgraver ved Bergan myr. Dette førte til en del vansker for verkets ledelse fordi arbeiderne som oppførte muren startet en skogbrann, samt at beitemark og skog tilhørende gårdene Bergan og Aslaksby, ble det hevdet, påført skader grunnet oppdemmingen.[6] Grunneierne til Aslaksby og Bergan klagde inn Blaafarveværket til fogden og krevde erstatning for skadene, noe verkets inspektør og gescvhorne hadde dette å si:

Sidstbemeldte Træer saavel som den Skov der anføres at være fortørret formedelst Dahmmernes Indretning kunde forlængstiden ved Ejerne været benyttet eller anvændt […] men som maae formodes, har Ejerne heller villet forhale Tiden for at kunde ligsom med større Grund afgive deres Besværing med der i samme gjorte Paastand om Godgiørelse[7]

Altså var ikke verkets ledelse enig i grunneiernes vurdering, men loven var klar på at grunneiere som fikk skade på eiendom grunnet gruvedrift, hadde krav på erstatning. Slik sett måtte verket betale grunneierne, men det er en interessant detalj i verkets vurdering av kravet. Verkets interne vurdering kom frem til at grunneierne hadde rett på 452 riksdaler og 39 skilling i erstatning, men grunneierne selv ønsket kun 225 riksdaler. Verkets øverste ledere, Carsten Anker og Fredrik Nannestad Wexel, var raskt ute med å godta erstatningskravet før grunneierne fikk nyss i feilvurderingen.[8]

I likhet med pukkverkene ved Nordgruvetjern ble det raskt klart at Bergan ikke levde opp til forventningene. Pukkverkene som ble anlagt ved Haugfoss i 1778 var av langt høyere kvalitet og hadde vannkraft nok til helårsdrift, så i 1789 ble det anbefalt ledelsen å legge ned alle pukkverk i nærheten av gruvene.[9] Dermed lå pukkverksdriften ved Bergan i ro i flere år mens bygningene stille forfalt.

Grunnen til at Bergan ble tatt opp igjen, skal vi snart se, var noe vi i dag også er kjent med: prisstigning, krig og inflasjon.

Nød og dyrtid

Da Napoleonskrigen virkelig begynte å klemme sin klamme hånd rundt den norske befolkningen, mellom 1807-1814, ble landet hjemsøkt av sult, varemangel, inflasjon og blokade.[10] Også Blaafarveværket var preget av sultne folk og høye varepriser. De manglet ikke bare mat, men også «de nødvendige Klæder, som de ere i yderste Trang for».[11]

Det ser ut til at nøden ble følt av alle i verkssamfunnet. Allerede i 1808 publiserte verkets kasserer, Lars Schive, et forslag til hvordan man kunne drøye melet i flatbrødet ved å bytte ut en del av melet med en velling kokt på høymole (Rumex longifolius).[12] Oppskriften tillot at 1/3 av rug- og havremel kunne spares, noe han hevdet ikke påvirket kvaliteten, men snarere «som, ordentlig stekt, giver det et Behageligt og Sundt Fladbrød».[13]

Fra flatbrød til verksdrift, så var mantra om innsparing det samme. Inntektene til verket uteble i de delene av krigen da britisk blokade ikke tillot eksport av norske varer. Selv i det sorte året 1813 ble det vurdert som bedre å holde driften i gang selv om inntjeningen midlertidig uteble.[14]

I en slik tid var det viktig å spare inn der man kunne, noe som var vanskelig i en drift som krevde mye arbeidskraft og der de forskjellige arbeidsstedene hadde store avstander mellom seg. En av de vonde utgiftspostene var nemlig frakt.

Fraktkostnaddene for malmkjøringen mellom gruvene og Haugfoss var steget til over det dobbelte fra 1809 til 1810.[15] Berghauptmann, Morten Thrane Brunnick, anbefalte derfor ledelsen i Rentekammeret å istandsette «et i den ældre Tid anlagte, men for lengst forfaldet og forladt Pukverk ved Bergan Kiend».[16] Den korte avstanden fra gruvefeltet til Bergan ville gjøre det økonomisk lønnsomt å pukke de fattige malmene som gruvene utvant i stort antall. Den samme malmen kunne ikke prosesseres med vinning om klumpene måtte kjøres til Haugfoss. Det hele ville koste verket en sum av 4952 riksdaler og 44 skilling å sette i stand pukkverket, noe som i dag ville tilsvart over 219.000 kr.[17] Dette ble innvilget.

Pukkverket som ble bygget opp var langt mer forseggjort enn det tidligere. Ut ifra tegningene av bygningen kan vi se at det skulle inneholde tre vaskebenker, tre slemmebenker og ni stempler.[18] Det skulle også bygges et rom der en av de ansatte kunne bo, samt et kammer til oppbevaring av rik koboltmalm.[19] Bygningen ble tegnet av hyttemester Johan Christian Poulsen som var utdannet ved Bergakademiet på Kongsberg.

Privatisering og vedlikehold

Rundt den tiden Bergan igjen var kommet i gang, så ble verket kastet ut i usikkerheten. Verket ble, sammen med Vallø Saltverk, pantsatt av kong Fredrik VI.[20] Årene som fulgte ble preget av forvirring, samt en riksrettssak, før forholdene igjen lå til rette for Blaafarveværket.

Verket ble kjøpt av duoen Benjamin Wegner og Christian Benecke i 1822. Disse pumpet kapital inn i verksdriften og rekrutterte tyske fagfolk. Driften vokste i takt med økt etterspørsel og økt fortjeneste. Med den akselererende veksten økte også aktiviteten i pukkverkene.

Pukkverksdriften ble en flaskehals som det økende malmvolumet måtte passere igjennom før det kunne smeltes ved verket. Like sant som det var under krigen, så var det et faktum at ved å pukke malmen på Bergan ville verket spare penger. Om malmen ble pukket og vasket ved Bergan, så ville bare det verdifulle koboltkonsentratet bli fraktet til verket. Man sparte seg for å frakte mye verdiløs stein over lange avstander.

Driften i Bergan pukkverk viser at en besetning på syv arbeidet der på dagskiftet den 7. bergmåned 1823.[21] Pukkstiger Georg Ernst Wiff og overslemmer Jens Guttormsen ledet arbeidet, mens de resterende ungslemmeren og de fire ungvaskerne gjorde resten.[22] Det var vanlig at ungvaskerne kunne være helt ned i 11 års alder. Slik sett var pukkverkene, i likhet med gruvene, de steder der flest barna arbeidet på Blaafarveværket. Det var også et nattskift på Bergan. Dette må ha vært hardt arbeid da flere av dem fikk betalt «For at være Rendemænder besiktelig om Natten pr. Shikt 24 Timer Langt».[23] Gjennom nevnte bergmåned ble det pukket 41 tønner koboltmalm, noe som gav 2,82 centner[24] koboltslig[25] nr. 1, 2,61 centner nr. 2, 3,75 centner nr. 3 og 35 pund nr. 4.[26] Om man går ut ifra at 1 malmtønne veide ca. 500 kg,[27] så vil det si at 20,5 tonn malm gav 474,5 kg koboltslig. Altså gav malmen kun 2,3 % koboltslig.

For å oppklare litt så var arbeidsdelingen i pukkverket slik at pukkstigeren var øverste leder. Han fikk ordre direkte fra bergmesteren. Pukkstigeren hadde ansvaret for å passe på at pukkmaskinene var i forsvarlig stand og at arbeidsprosessene ble kyndig utført. Han hadde også ansvaret for disiplinering av arbeidsstokken.[28] Overslemmeren hadde ansvaret for å vaske ut det rikeste koboltkonsentratet av den pukkede massen, samt at ikke verdifulle koboltpartikler ble vasket bort med avfallet.[29] Ungvaskerne var blant de yngste av de pukkverksansatte. Disse var fra 11 år og oppover. De vasket den pukkmassen som gikk videre etter at de rikeste partiklene var vasket ut.[30] Rendemennene, som vi ser var aktive hele døgnet igjennom, hadde ansvaret for selve pukkingen av malmklumpene. Det var også deres oppgave å helle den pukkede massen ut i vannbad, for så å sende den videre til vaskebenkene.[31]

Bergan pukkverk hadde ikke nok vannkraft til å drive hele året. I januar 1833 stod driften der stille.[32] I 1838 var det ikke drift ved Bergan mellom 1 og 4 bergmåned. Noen månedslister mangler, så første liste som viser drift var 7. måned.[33]

En mer representativ periode er 1823-1824. Bergan var i drift fra den 7. måned frem til og med den 10. måned 1823.[34] Først den 5. bergmåned 1824 var pukkverket i drift igjen.[35] Det vil si et opphold på 28 uker.

Bergmester Karl Friedrich Bøbert, som skulle bidra voldsomt til effektivisering og modernisering av gruve- og pukkverksdriften på Blaafarveværket i dets storhetstid, prioriterte heller bygging av pukkverk ved Skuterud bekk, enn å investere mye i Bergan. Han kommenterte at Bergan pukkverk var i svært dårlig stand da han startet sin stilling i 1827. Først på slutten av 1830-tallet ble pukkverket pusset opp. Bøbert skrev at «Som følge av bedre konstruksjon forarbeider man nå mer med de nåværende 6 stempler enn tidligere med 9».[36] Til slutt anbefalte Bøbert videre utbygging av Bergan i fremtiden.[37] Det skulle hans etterfølgere gjøre.

Bergan i siste halvdel av 1800-tallet

Under Britisk ledelse vet vi lite om hvor intenst arbeidet i Bergan var, men under Sachsisk ledelse ble Bergan betraktelig bygget ut. Det er bevart tekniske tegninger av Bergan pukkverk fra 1859.[38] Sannsynligvis ble det oppført ett pukkverk til ved Bergan samtidig som dammuren «Fempottingen» ble oppført nord for Stolldammen i dette tidsrommet.[39]

Bergan ble svært viktig i årene som fulgte. Da Norges første taubane ble påstartet i 1872 ble den anlagt mellom Ludwig Eugen stoll og Bergan. Den ble beskrevet slik:

Malmtransporten fra Gruberne til Bergan Pukværk skeete formedelst den i forige Aar anlagte Staaltraadtoug-Bane. Denne har en Længde af 1000 Fod og ca 10 Graders Fald, og bestaar af to imellem begge Endestationer udspændte, parallel ved Siden af hinanden løbende og i passende Afstande ved Stolper understøttete Touge af galvaniseret Staaltraad, der danne Skinnegangen for Malmvognene. Af saadanne bruges to, en paa hvert Toug, saaledes at de vexelsvis gaar op og ned Linien; de hænger og bevæger sig formedelst Trindser paa Tougene og er indbyrdes forbundne ved et Løbetoug, der ved den øvre Station gaar omkring to Bremseskiver saaledes at den ene (fyldte) Vogn, der ved sin egen Tyngde løber ned til den nedre Station paa samme Tid trækker den tomme Vogn paa den Linie opover til den øvre Station. Aflæsningen ved den nedre Station er selvvirkende. Til Paalæsningen og øvrige Betjening udfordres 1 Mand. Malmvognen læsses med ¼ Tønde = 2 Ctr. og kunne (i 10 Timers Skikt) daglig 60 Tønder transporteres, med en Bekostning af 2 Skl. pr. Tønde. I 1873 bleve med denne Bane transporteret 6437 Tønder.[40]

Bergans rolle i driften fortsatte å være viktig. Det ble blant annet planlagt å anlegge en dyp stoll under Ludwig Eugen. Denne skulle slås inn ved Bergan slik at malmen kunne tas rett ut til pukkverket.[41] Dessuten ble det satt inn selvgående vaskebenker i Bergan i 1888, kun 10 år før bergverksdriften ble nedlagt.[42]

Selv de siste årene av Blaafarveværkets drift ser vi at Bergan pukkverk fortsatte å være viktig. Men den 30. november 1898 var det hele over. Stemplene på Bergan pukkverk sluttet å slå og arbeiderne gikk hjem for siste gang. Bygningene stod i stilhet de neste årene.

Den siste gangen vi hører om pukkverksbygningene på Bergan er i Buskerud Blad på nyåret 1913. Under overskriften «Hustømmer» ble det avertert med følgende «Ved Bergan Pukværk sælges 3 Bygninger til Nedrivning».[43] Derfor ligger det kun grunnmurer tilbake den dag i dag.


[1] www.bokhylla.no: Berg, Bjørn Ivar. »Koboltfunnet på Modum i 1772, Ole Witloch og den første prøvedriften». Bergverksmuseets skrift nr. 51. Norsk bergverksmuseum. Kongsberg. 2021. s. 50-51

Lenke: https://www.nb.no/items/add8a5c85d6b7bf18a12056035cdcb0e?page=51&searchText=pukkverk (Lest 13.06.2024)

[2] Ibid.

[3] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, RA/EA-3115/M/Mf/Mfa/L0004: Resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.4), 1782

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907611127 (13.06.2024)

[4] RA/RK- Berg- og saltverkskontoret/kongelige resolusjoner/1784/Nr. 32

[5] RA/PA-0157/F/Fa/L0001 s. 20-21

[6] Transkribert dokument, ukjent arkiv, datert 22.03.1782, “Underdanigst erklæring”, av J. Storm og H. Røgeberg. Hentet fra Blaafarveværkets dokumentsenter

[7] Ibid.

[8] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, AV/RA-EA-3115/O/Om/Oma/L0001: Kopibok, 1776-1782, s. 232-233

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60196213000121 (Lest 17.06.2024)

[9] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, AV/RA-EA-3115/O/Om/Oma/L0004: Kopibok C, 1789-1806, s. 10-11

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60207254000008 (Lest 17.06.2024)

[10] www.norgeshistorie.no: Ottosen, Morten Norhagen. «Barkebrødstider 1807-1814»

Lenke: https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1346-barkebrodstider-1807-1814.html (Lest 17.06.2024)

[11] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, RA/EA-3115/M/Mf/Mfb/L0010: Relasjons- og resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.16), 1811-1812

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907640450 (Lest 17.06.2024)

[12] www.bokhylla.no: Christiania Intelligentssedler, fredag 19. august 1808

Lenke: https://www.nb.no/items/049a2b33379d1fec1ab1dd48dfc12469?page=3&searchText=Blaafarvev%C3%A6rket (Lest 17.06.2024)

[13] Ibid.

[14] Hagen, Ingerid. Blåfargen fra Modum. En verdenshistorie. Blaafarveværket 1776-1821. (Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag AS. Oslo. 2014) s. 122-123

[15] Rentekammeret, Renteskriverkontorene, RA/EA-3115/M/Mf/Mfb/L0010: Relasjons- og resolusjonsprotokoll med register (merket RK 54.16), 1811-1812

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20120907640324 (Lest 17.06.2024) prisveksten gikk fra mellom 25 og 28 skilling pr. tønne til mellom 61 og 71 skilling.

[16] Ibid.

[17] www.norgesbank.no: priskalkulator

Lenke: https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ (Lest 17.06.2024)

[18] RA-EA-5930/T/T063/T063l/0559 – RK 599 «Grund-Rids over Bergan-Pukverk forfattet saaledes som dette Pukverk i Taxations-Forretningen af 13de October d.A. er foreslaaet at maatte opbygges».

[19] Ibid.

[20] Hagen, op.cit. s. 134

[21] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0255/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1823-1826, s. 12

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810640012 (Lest 18.06.2024)

[22] Ibid.

[23] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0255/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1823-1826, s. 13

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810640013 (Lest 18.06.2024)

[24] 1 centner tilsvarer 49,8 kg. 1 pund tilsvarer 498 g.

[25] Koboltslig er pukket og vasket koboltkonsentrat.

[26] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0255/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1823-1826, s. 13

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810640013 (Lest 18.06.2024)

[27] www.bergverkshistorie.no: «Malmskriver»

Lenke: https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Malmskriver (Lest 18.07.2024)

[28] www.bokhylla.no: Bradt, Davis Eberhard. Kort beskrivelse over det Kongelige Modumske blaafarveverk i Buskeruds amt 1781 (NTH-trykk. Trondheim. 1966) s. 31-32

Lenke: https://www.nb.no/items/de366844ccb8060dd67b77ed4fc7aaf0?page=33&searchText=Blaafarveverk (Lest 18.07.2024)

[29] Ibid.

[30] Ibid. s. 33

[31] Ibid. s. 32

[32] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0260/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1833-1834, s. 40

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810660040 (Lest 18.06.2024)

[33] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0264/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1838, s. 205

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810670205 (Lest 18.06.2024)

[34] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0255/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1823-1826, s. 1-74

[35] Modums Blaafarveværk, RA/PA-0157/G/Gd/Gdd/L0255/0001: — / Regning over gruver pukkverk m.v., 1823-1826, s. 170

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20120810640170 (Lest 18.06.2024)

[36] Karl-Friedrich Böbert Hovedberetninger Modums Blaafarveværk 1827-1840. Riksarkivets Privatarkiv nr. 157: Modums Blaafarveværk, Mikrofilmet, transkribert og databehandlet på Blaafarveværkets dokumentasjonssenter. s. 103

[37] Ibid.

[38] Se vedlegg

[39] Dette er foreløpig en teori 

[40] RA-11299/Østlandske bergdistriktdiv. pakkesaker nr. 1/tidsrom 1853, 1860-1896/årsberetninger -Årsberetning 1873: Modums Blaafarveværk

[41] Blaafarveværkets dokumentasjonssenter «307- Grund- und Saigerriss Pechstein 1883»

[42] www.ssb.no: Tabeller vedkommende Norges Bergværksdrift i Aarene 1886, 1887 og 1888, Modums Blaafarveværk 1888

Lenke: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_iii_128.pdf (Lest 18.06.2024)

[43] www.bokhylla.no: Buskeruds Blad, søndag 2. februar 1913

Lenke: https://www.nb.no/items/c2a68fd8f50ab16e98381260e20348c9?page=3&searchText=%22Bergan%20pukv%C3%A6rk%22 (Lest 20.06.2024)