Konsert: Mellom Dovre og Blaafjellet

En firehendig reise gjennom Grieg, Ibsen og Agathe Backer Grøndahl

Det ble hentet kobolt ut av dette fjellet i nesten to hundre år. Fargen ble malt, smeltet, raffinert og sendt ut i verden — inn i europeisk kunsthåndverk, porselen og maleri. Blåfargen fra Modum ble til noe vakkert andre steder, mens gruvearbeiderne levde og arbeidet her, i mørket under. Det er noe i det bildet som ikke slipper taket.

Fjellet inneholder alltid noe vi ikke ser fra utsiden. Det vet Grieg. Det vet Ibsen. Og Agathe Backer Grøndahls I Blaafjellet vet det kanskje best av alle. Suiten går ikke utenpå fjellet, den går inn. Natt, trollhall, lokkesang, bergtaking og dans: det som bor i mørket, og som nekter å bli borte.

At denne konserten spilles akkurat her, er kanskje ikke tilfeldig. Ibsen, Grieg og Backer Grøndahl ga alle fra seg sine fortellinger om landskapet, mytene og kreftene som trekker mennesket innover. På Blaafarveværket møtes de i et rom som allerede bærer fjellets farge, arbeid og mørke i seg.

Peer Gynt løper fra alt: fra bygda, fra skammen, fra kjærligheten, fra ansvaret, fra seg selv. Han dikter seg større enn livet, rir gjennom fjell og fantasier, lar seg lokke av troll, makt og eventyr, og ender til slutt der alle store livsløgner ender: hjemme, ansikt til ansikt med det han aldri klarte å være.

I denne konsertforestillingen møter Edvard Griegs ikoniske Peer Gynt-musikk Agathe Backer Grøndahls gåtefulle klaversuite I Blaafjellet. To pianister, fire hender, én fortelling som beveger seg mellom norsk fjellnatur, eventyr, mørke, humor og det eksistensielle spørsmålet alle kjenner, men de fleste foretrekker å utsette.

Monica Tomescu-Rohde og Shannon Wettstein Sadler fletter sammen musikk, fortelling og visuelle stemninger i en forestilling der det kjente får nytt lys. Griegs melodier bærer Peers ytre reise, mens Backer Grøndahls musikk åpner fjellets indre rom: natt, trollhall, lokking, bergtaking og dans.

Dette er ikke Peer Gynt som støvete nasjonalsymbol. Det er Peer Gynt som menneske: rastløs, briljant, feig, morsom, egoistisk, sårbar og gjenkjennelig. En mann som vil være seg selv, men bruker hele livet på å rømme fra det.

Mellom Dovre og Blaafjellet er en levende konsertopplevelse om fjell, fantasi, selvbedrag og hjemkomst, og om spørsmålet som til slutt venter oss alle: Hva står igjen når historiene vi har fortalt om oss selv ikke lenger holder? Connecting Traditions er en norsk-amerikansk pianoduo med Monica Tomescu-Rohde og Shannon Wettstein Sadler. Monica har siden 2017 arbeidet for å løfte frem musikk av underrepresenterte komponister gjennom konsertserien Kvinnelige spor i musikkhistorien og multimediaprosjektet Fannys år. Shannon har gitt over 450 urfremføringer og spilt på arenaer som Lincoln Center og LA Philharmonics Green Umbrella Series. Sammen skaper de konserter der musikk, fortelling og landskap møtes.