blfværket gammelt.jpg

Historie

Blaafarveværket var på flere måter et særpreget innslag i norsk bergverksdrift. Kobolt var det første moderne metall som ble foredlet i stor skala fra malm til blåfarve. Det var Norges største bedrift med bortimot 2000 mennesker i arbeide.

Driftsperioden 1773-1893

Koboltmalm var en sjelden forekomst i verden og den spesielle blåfargen ble svært ettertraktet. Her i Modum fantes nettopp denne verdifulle koboltmalmen. I 1772, vandret sølvskjerperen Ole Witloch over Skuterudåsen. Her fant han en stor malmklump. Det viste seg at det var kobolt, og den var ”verdt gull”!

De høye herrer i Kongeriket Danmark – Norge handlet raskt. Bare et år etter Witlochs funn, fikk danske kong Christian VII den topphemmelige meldingen: ”Det er gjort et lovende funn av kobolt på Modum”
Den verdifulle blåfargen skulle redde kongerikets økonomi etter mange vanskelige år.

I 1776 ble Den Kongelig Danske Porcelainsfabrik i København og Det Kongelige Modumske Blaafarveværk opprettet. Det var perfekt timing: Den blå fargen fra Modum skulle brukes til å dekorere dansk porselen.

Blaafarveværket utviklet seg i første halvdel av 1800-tallet til det mest moderne og suksessrike anlegg av sin type i Europa

Med rundt 2000 ansatte dekket Blaafarveværket ca 80% av verdensbehovet for koboltblå farge. På grunn av fargens høye kvalitet var fargen svært ettertraktet. Blåfargen fra Modum ble eksportert til Europa, Nord-Amerika, Kina og Japan.

 

Karl Friederich Böbert

Den unge bergmester Karl Friederich Böbert har en stor del av æren for at Blaafarveværket ble en mønsterbedrift. I 1827 ble den 23-årige Böbert ansatt som leder av Koboltgruvene. Han reformerte og syvdoblet effektiviteten i gruve- og pukkverksdriften. Nøkkelen til suksessen lå like mye i omsorgen for enkeltindividet som forbedringen av det rent teknologiske. Böbert var opptatt av selve mennesket.  Han så en direkte sammenheng mellom arbeidernes helse, trivsel og en velfungerende økonomisk gruvedrift.

 

Fra grått til blått - produksjonsprosessen

Blaafarveværkets produksjonsprosess var foredling av koboltmalm frem til ferdig blåfarge

Koboltmalmen ble utvunnet fra gruveområdet i Skuterudåsen.

Malmen ble ”scheidet”, håndskilt av gutter i 11-18-års alderen.

Koboltmalmen ble fraktet 8 km ned til pukkverkene av lokale bønder med hest og vogn til Haugfoss Pukkverker for knusing og vasking.

Fra pukkverket ble den knuste koboltmalmen fraktet over elven Simoa til Værket for å gjenomgå videre foredling.

Gjennom en avansert kjemisk prosess ble det fremstilt blåfarge i forskjellige kvaliteter. Det fantes opptil 30 fargenyanser og 5 finhetsgrader.

Det ferdige fargepigmentet ble fraktet med hest til Drammen. Her stod seilskipene klare for å frakte det blå fargepigment ut i verden.

Industrieventyrets slutt

Omkring 1840-årene ble det funnet opp en billigere kunstig erstatning, den ultramarine blåfargen. Prisen på koboltblått raste nedover, og i 1898 tok industrieventyret slutt.

 

Blaafarveværket i dag

For at Blaafarveværket skulle leve videre, måtte det gamle gruve - og verkssamfunnet få en naturlig bruk etter dagens behov. De gamle industribygningene ble tatt i bruk som spisesteder, butikker og museer.

Initiativtagerne for denne forvandlingen var ekteparet Kjell Rasmus Steinsvik og Tone Sinding Steinsvik.

Det hele begynte i 1968, ved Haugfossen i Modum. Kjell Steinsvik ble oppmerksom på en gammel bindingsverksbygning. Han fikk høre at her hvor Blaafarveværket engang lå, var det nå regulert industriområde. Nå skulle det anlegges en ny trevarefabrikk her.

Kjell og Tone Steinsvik bestemte seg for at Blaafarveværkets historie måtte tas vare på som et viktig historisk minnesmerke for kommende generasjoner. ”Blaafarveværkets venner” ble etablert, og kampen mot de kommunale planene var i gang.

I løpet av en 40 års periode har det blitt bygd opp et kulturhistorisk museum. Ekteparet Steinsvik ville finne tilbake til helheten og sammenhengen i det spennende gruvesamfunnet. De gamle bygningene fra den 200 år gamle koboltindustrien ble rekonstruert og restaurert i sin originale plassering. Blaafarveværkets bygningsmasse omfatter i dag over 60 bevarte bygninger.

Her på Blaafarveværket skal et bredt publikum få gode kunst-, kultur-, industri- og naturopplevelser, et komplett rekreasjonstilbud for hele familien.

 

arsenikktårnet.jpg

Arsenikktårnet.

koboltfarger.jpg

Koboltpigment.

3340 Åmot i Modum Tlf. 32 77 88 00 - info@blaa.no    © Blaafarveværket 2010